Akvarieboka – stor guide for å komme i gang med ditt første akvarium

Akvarium

Velkommen til Akvaportalen sin store guide til å komme i gang med sitt første akvarium. Her tar vi for oss alt fra begynnelsen hvor man skal kjøpe utstyr, til innkjøringen av akvariet, og til og med hvordan man velger riktig fisk for din type vann og erfaringsnivå.  Her er all informasjonen du trenger for oppstart av akvarium på ett sted!

Det er ikke til å stikke under en stol at det er veldig mye man må sette seg inn i når man kjøper et akvarium. Mange tror at det bare er å kjøpe inn litt halvtilfeldig utstyr og en gruppe fisk, så går det seg til. Virkeligheten er derimot slik at man må lære seg en del om hvordan akvariet og økosystemet i akvariet fungerer, for hvis man slurver med dette er det veldig stor risiko for at fisken man kjøper kommer til å dø innen 2-8 uker. 

Denne guiden er ment til å være omfattende nok til at den kan fungere som et alternativ til en akvariebok, og vi kommer til å gå i dybden på en del litt vriene temaer. Vi anbefaler likevel å lese raskt over hele guiden, og komme tilbake til de mer kompliserte temaene etter hvert som du faktisk får behov for detaljkunnskapen. Ellers er det bare å bruke innholdsfortegnelsen nedenfor for å finne den informasjonen som er relevant for det du lurer på.

Når det er ute av veien må vi også nevne at å holde fisk eller andre organismer i akvariet er en veldig givende hobby, og når man først har kommet litt inn i det går det meste av seg selv. Så selv om det kan virke tungt i starten blir det ganske så enkelt når man har holdt på en liten stund og fått rutine på driften. 

Valg av akvarium

Det første man må finne ut av er hvor stort akvarium man ønsker seg. Her er valget opp til hver enkelt, og mange anbefaler 60L til nybegynnere. Det er derimot ingenting i veien for å velge et større akvarium, og det er faktisk enklere å vedlikeholde et stort akvarium enn et lite et. Vi anbefaler derfor å kjøpe et akvarium på 120L eller 240L dersom du har plass og penger til det. Større akvarier er naturligvis litt dyrere, både i innkjøp, drift, og i innkjøp av utstyret man trenger, men man får veldig mye igjen for pengene når man kjøper et akvarium på 120L eller større fremfor et på 60L. Det er ikke bare plass til mange flere fisk, det er også et mye større artsutvalg.

Det finnes også akvariet som er mindre enn 60L, men disse anbefaler vi ikke med mindre man har helt spesielle tanker om hva slags organismer man vil ha der. For eksempel kan mindre akvarier egne seg for reker, snegler, dvergkulefisk (Carinotetraodon travancoricus) eller noen få andre organismer. Problemet er bare at disse er vanskelige å få til i såpass små akvarier, og veldig få art trives i mindre enn 60 liter. 

Ellers så er det bare å kjøpe det akvariet du har lyst på. Det er ingen store forskjeller på firkantede akvarier, hjørneakvarier, kubeakvarier eller lignende, så gå for det du liker best. 

Akvarium 240L
Et akvarium på 240 liter. Foto: Matthias Kloszczyk / CC BY-SA 2.5.

Må man kjøpe nytt, eller er det greit å kjøpe brukt?

Det er mange som selger brukte akvarier, og dette er ofte veldig mye billigere enn å kjøpe et nytt. Det er som regel ingenting i veien med å kjøpe et brukt akvarium, men det er én ting man må passe litt på. Man bør nemlig ikke kjøpe et akvarium som har stått tørt i lang tid. Disse har en tendens til at silikonen som holder glassplatene sammen løsner litt, og det kan føre til at akvariet lekker. Om du kjøper et akvarium som har stått tørt en stund bør du om ikke annet sette det opp i hagen eller lignende for å sjekke om det lekker. 

Det beste er å kjøpe et akvarium som fortsatt er i bruk, og tappes for vann samme dag som du henter det. Da er du helt sikker på at det ikke lekker. 

Plassering av akvariet

Det er viktig å plassere akvariet på en optimal plass, og det er i prinsippet kun to ting man trenger å bry seg om. Først og fremst må man passe på at akvariet står i vater. Selv en liten helning fører til at det blir unaturlig mye trykk på én del av akvariet, og dette kan føre til at hele akvariet “sprenger” ved at en glassvegg gir etter og knuser. Så bruk god tid på å passe på at akvariet står 100 % i vater, så slipper man å bekymre seg noe mer om dette. 

Den andre tingen man bør tenke over når man skal finne en plass til akvariet er direkte sollys. Dette kan være veldig problematisk med tanke på alger, og selv noen få timer med direkte sollys på dagen kan føre til heftig oppblomstring av alger. Sollyset kan også varme vannet opp flere grader, spesielt om sommeren, og dette kan også være skadelig for fisken, spesielt dersom man har sensitive fisk.

Valg av akvariemøbel

De fleste av oss vil gjerne ha akvariet på et møbel istedenfor å ha det på gulvet, og det kan være litt vrient å finne gode møbler til litt større akvarier. Generelt sett veier et akvarium 1,5 ganger så mye målt i kilogram som volum målt i liter, så et akvarium på 60L veier ca. 90kg, et akvarium på 120L ca. 180kg osv. De er med andre ord veldig tunge, så man bør ha de på et solid møbel som tåler hele vekten og vel så det. 

En enkel måte å sjekke møbler på er å sette seg på møbelet, og for litt større akvarier trenger man 3-4 personer. Sett dere på møbelet med tilsvarende vekt og gyng litt på det. Dersom det føles stødig og solid er det sannsynligvis trygt, men dersom det føles usikkert bør du se etter et kraftigere møbel. 

Mange akvarier selges med møbel, og dette er jo en enkel måte å skaffe et møbel som er 100 % trygt for akvariet. 

Ellers er det viktig at akvarier med helglassbunn har en matte som de kan stå på. Dette for med på å forhindre at stresspunkt mellom glasset og møbelet skaper ekstra trykk som på sikt får akvariet til å knuse. Yogamatter og lignende egner seg godt til denne jobben.

Nødvendig utstyr man må ha

I tillegg til selve akvariet trenger man litt ekstra utstyr for å holde akvariet gående. Det eneste man virkelig trenger er et filter og en varmekolbe, men de fleste velger også en lyskilde av et slag. Alle disse tingene kommer i mange ulike varianter, og under kan du lese litt mer om hvordan du finner utstyr som passer til akvariet ditt. 

Lyskilde

Mange akvarier kommer med heldekkende armaturer, men man kan også kjøpe disse ved siden av. Som oftest er det ikke all verdens forskjell på selve lampene, men lysrørene er av svært ulik kvalitet. Feil lysrør kan føre til en del problemer i akvariet, primært i form av algeblomstringer eller problemer med å få planter til å vokse. 

Filter

Filteret er trolig den aller viktigste tingen for å få akvariet til å fungere som det skal, for primærjobben til filteret er nemlig å omgjøre skadelige giftstoffer om til andre stoffer som er ufarlige for fisken. Dersom det er noe feil med filteret kan man risikere at all fisken i hele akvariet dør, så her er det verdt å bruke litt tid og penger på å finne et filter som passer det akvariet og oppsettet man har tenkt seg. 

Det finnes mange typer filter, og det er en del uenighet rundt hvilken løsning som er best. For “små” akvarier på 60L eller 120L fungerer det helt greit med et innvendig filter. Dette er et filter som ligger under vann inne i selve akvariet, og filtrerer vann gjennom et filtermedium, og blåser det ut ved toppen av vannoverflaten. Innvendige filtre er nokså billige, og man får de for under en tusenlapp. 

Til større akvarier bruker man gjerne såkalte utvendige filtre, også kjent som bøttefilter eller kannefilter (canister filter på engelsk). Disse står altså fysisk utenfor akvariet, og fungerer ved at én slange suger vann ut av akvariet og over i filteret hvor det renses gjennom filtermateriale, mens en annen slange sender vannet tilbake til akvariet igjen. Disse er ofte mye større og kraftigere, og har mye mer plass til filtermedie, noe som gjør den bedre på å rense vannet for giftstoffer. Prisen blir også høyere, og man må opp i flere tusenlapper for et skikkelig filter som klarer å håndtere akvarier på 300L eller større. 

På produktinformasjonen til filtre pleier det ofte å stå at de passer til så og så store akvarier. I virkeligheten bør man derimot ha et filter hvor det står at det passer til dobbelt så mange liter som man selv har. Hvis du har 240L kjøper du et som står at det passer til 500L osv. Dersom man kjøper et filter i “riktig” størrelse får man raskt for stor biologisk belastning på filteret, spesielt om man har en del fisk i akvariet. Det samme gjelder når man kjøper pakkeløninger med akvarium, filter, lys, og varmekolbe sammen; filteret er gjerne underdimensjonert for faktisk burk.

Ellers er det flere ting man skal se etter når man velger filter. Det første er antall liter det filtrerer per time. Et godt utgangspunkt er å ha 6 til 8 ganger så mange liter vann filtrert per time som det er liter i akvariet. Så kjøp et filter med 600 L/T til 800 L/T for et akvarium på 100 liter. Foruten dette er det viktig å se på type og mengde filtermateriale. Man vil gjerne ha plass til så mye filtermateriale som mulig, så velg heller et stort filter enn et lite et. Selve materialet som følger med er ikke dødsviktig, for det er enkelt å bytte det ut selv. 

Det hersker også mange meninger om hvilket filtermateriale som er best, men et godt utgangspunkt er å bytte ut svampen med blåsvamp, samtidig som man fyller på litt med biologisk filtermateriale. Begge disse tingene får man kjøpt i handelen. 

Eksempelfilter til ulike akvarier

Nedenfor er noen eksempler på gode filter til standard akvariestørrelser. Dette er ikke en komplett liste, og det er mange andre gode filtre der ut, men disse er trygge kjøp for førstegangsakvariet. 

Filter til akvarium på 60 liter

Fluval U2: Fluval U2 er et veldig godt og nokså rimelig innvendig filter til akvarier på rundt 60 liter. Det filtrerer opptil 400 L/T

Eheim Aquaball 130: Et godt innvendig filter som filtrerer opptil 550 L/T. Dersom man har mye fisk i akvariet kan man oppgradere til Eheim Aquaball 180 med 650 L/T kapasitet. 

Filter til akvarium på 120 liter

Fluval U4: innvendig filter med 1200 L/T. Forgjengeren Fluval U3 med ytelse på 800 L/T fungerer også ok til akvarier med litt liten belastning, men det er generelt sett svært liten prisforskjell på U3 og U4, så derfor anbefaler vi heller U4. 

Aquael Turbo-1000: Et veldig billig filter som fungerer overraskende greit. Har kapasitet på 1000 L/T, og kommer med biologisk filtermateriale. 

Eheim eXperience 250: Et utvendig filter som filtrerer opptil 700 L/T. Dette er litt lavere enn de to over, men det er mye mer filtermasse i denne, så det gjør en god jobb i en 120 liter. Denne gir også litt mindre strømninger i vannet enn de to over, noe som kan være fint for noen fisk, men dumt for andre. 

Filter til akvarium på 250 eller 300 liter

AM-TOP 3338: Et godt utvendig filter som tar opptil 1200 L/T. God plass til mye filtermedia. Et nokså billig filter. 

Fluval 406: Et utvendig filter med opptil 1600 L/T. 

Eheim 2275 Prof 4 Plus: Utvendig filter med 1600 L/T. 

Filter til akvarium på 500 liter

Fluval FX6: Dette er trolig det beste filteret på markedet, og en av veldig få filter som kommer til å klare å håndtere et akvarium på 500 liter alene. Dette er et kostbart filter, men man må nesten regne med å ut med en del tusenlapper når man skal ha et såpass stort akvarium. Dette filteret er kjent for å bråke litt. 

Varmekolbe

Sera varmekolbe
Sera varmekolbe. Foto: Nicklas Iversen / Akvaportalen.no.

Varmekolber er helt nødvendige for å ha en stabil temperatur i akvariet, med mindre du har tenkt å ha et eget akvarierom hvor det er en stabil romtemperatur på midten av 20-tallet døgnet rundt. Når man kjøper varmekolbe bør man velge en som har omtrent like mange watt som man har liter i akvariet. Det holder med 50W for 60 liters akvarier, og 100W for 120L. 

Varmekolber har en lei tendens til å ta kvelden etter 3-4+ år i bruk, og dette har ført til nokså mange fiskedødsfall gjennom tidene. En måte å unngå dette på er ved å bruke to varmekolber som til sammen har like mange watt som akvariet. Så i et akvarium på 120L kan man bruke for eksempel én varmekolbe på 50W og en ekstra på 75W. Da risikerer man ikke at vannet blir iskaldt dersom en av varmekolbene slutter å fungere, og har litt tid på seg til å fikse problemet. Her vil selv den laveste varmekolben på 50W være nok til at akvariet holder en grei temperatur så lenge romtemperaturen ikke faller veldig lavt, og fisken overlever trolig frem til man får kjøpt en ny igjen.

Ekstrautstyr som er kjekt å ha

I tillegg til det helt nødvendige utstyret er det en del ting man bør ha liggende når man driver med akvarium. 

Håv: Veldig kjekt å ha når du må fange fisk. Man bør ha minst to stykker til hver akvarium, og ikke bruke samme håv i ulike akvarier (for å unngå kryssmitte). 

Luftpumpe og brusestein: Mange bruker luftpumper for å få mer sirkulasjon i vannoverflaten. Dette er veldig kjekt for en del fisk som vil ha oksygenrikt vann. 

Hevertpumpe: Dette er nokså billig, og gjør det veldig mye enklere å bytte vann. 

Måleutstyr for vannverdier: Måleutstyr er egentlig ikke bare “kjekt å ha”, men heller helt nødvendig. Vi kommer tilbake til valg av måleutstyr og poenget med dette litt senere i guiden. 

Termometer
Termometer. Foto: Nicklas Iversen / Akvaportalen.no.

Termometer. Termometer kommer i flere former, fra tekniske termometerpistoler som pekes på vannet for å gi temperaturen, til mer klassiske termometre som kan heves ned i vannet og festes på siden av glasset. De fleste termometre gir korrekt temperatur, så bare velg den du liker best og som passer til budsjettet ditt. 

Murbøtte: En eller to 10L murbøtter er å anbefale. Disse er litt mer slitesterke enn vanlige vaskebøtter (som ofte går i stykker etter litt hard bruk). Murbøtter kan kjøpes billig hos f.eks Biltema. Det er viktig å ha bøtter som aldri har vært brukt til vasking, da selv små såperester kan være skadelig for fisk. 

Valg av innredning

Det holder ikke med bare utstyret, for man vil jo gjerne ha et fint akvarium også. I prinsippet er det bare å kjøre på med det man selv synes er fint, men det er lurt å ha en viss peiling på hva man går til før man kjøper inn mye dekorasjoner, spesielt om man bruker innredning som har mulighet til å påvirke vannverdier i akvariet. 

Valg av bunnmateriale

De vanligste bunnmaterialene er sand eller grus, og begge disse kommer i ulik kornstørrelse. Grus kommer gjerne i alle slags farger (inkludert unaturlige farger som blå, grønn, gul osv.) mens sand ofte har mer naturlige farger. Typen bunnmateriale man velger har faktisk litt å si for fisken som skal opp i akvariet, for det er en del fisk som ikke trives med grus, og må ha sand for å ha det fint. Dette er først og fremst arter som enten graver i bunnen for å lete etter mat, som dvergciklider fra Apistogramma-slekta eller pansermaller fra Corydoras-slekta, eller arter som graver seg ned (som sandsnegler). 

Fargen på bunnmaterialet har også litt å si, fordi en lys bunn vil gi dårligere farge på fisken. Mørkere bunnmaterialer er nemlig med på å fremme fargene til fargesterke fisk, og generelt ser de fleste fisk bedre ut med mørkt bunnmateriale. Det er også en del fisk som blir mindre sjenerte ved at man har mørkt bunnmateriale. 

Det ideelle er med andre ord mørk sand, men det er likevel ikke krise om man foretrekker noe annet. Bare pass på at du har sand dersom du skal ha fisk som krever dette.

Til slutt vil vi nevne at en del grus og sand kan påvirke vannverdier i form av å øke mengden bikarbonat i vannet, noe som gir en høyere pH. Dersom man vil ha en annen pH i vannet bør man unngå denne typen grus eller sand. Man kan sjekke om bunnmaterialet vil påvirke pH ved å ta en såkalt syretest. Denne går ut på at man tar litt eddikessens (35 %) på grusen/sanden og ser om den bruser. Dersom den gjør det vil bunnmaterialet avgi bikarbonat til vannet og økt pH frem til den stabiliserer seg på rundt 8,3. Les mer om bruk av syretesten her

Tips: Husk å vaske sanden eller grusen før du legger den i akvariet, så slipper du en ukes tid med grått og skittent vann. Man vasker sanden ved å fylle en tredjedel av en 10L bøtte med sand/grus, og fylle resten med vann. Rør godt rundt, og hell ut det nå grumsete vannet. Gjenta denne prosessen helt til vannet som renner ut av bøtta er helt klart. Når vannet er klart kan denne delen av grusen/sanden legges i akvariet, og man kan ta en ny runde med vask i bøtta. Det er altså en tidkrevende prosess, men se for deg hvordan akvariet hadde sett ut om vannet hadde samme farge som vannet i den første bøtta, så ser du hvorfor det er verdt å bruke god tid på dette steget. 

Dekorasjoner

De fleste vil jo gjerne ha en del dekorasjoner i akvariet, og disse er også nyttig for fisken. Dekorasjoner er nemlig med på å gi gjemmeplasser til fisken, og gjør det slik at de ikke er i synsfeltet til hverandre konstant. Dette er spesielt viktig for arter som trenger å trekke seg tilbake, eller for stimfisk og annen fisk som har et hierarki hvor det er godt for de underdanige fiskene å kunne komme seg unna de største sjefsfiskene. 

Det finnes alle slags typer dekorasjoner, fra helt naturlige kokosnøtthuler til pyntegjenstander som selges i handelen. Her er det bare å gå for det man liker best, men generelt sett er det greit å ha en del gjemmeplasser i og rundt dekorasjonene. 

Kokosnøtthule
Kokosnøtthule. Foto: Nicklas Iversen / Akvaportalen.no.

Dersom man skal ha maller bør man også vurdere et par såkalte mallehuler. Disse er veldig fine for mallene å gjemme seg i, og dessuten helt nødvendig dersom man ønsker å få oppdrett på dem. Også disse kan lages selv ved å lime sammen skiferfliser, men det er oftest enklest å kjøpe dem.

Planter

Det finnes et enormt utvalg av forskjellige planter man kan ha i akvariet, men man må ikke nødvendigvis ha planter hvis man ikke vil. Det finnes til og med plastplanter for deg som vil ha det enkelt. 

Det er likevel en del fordeler med å ha levende planter. Ikke bare er det en veldig naturlig del av et undervannsystem, men det bidrar også til ulike prosesser i akvariet. Planter vil nemlig binde opp mange næringsstoffer i vannet som ellers bare ville hopet seg opp, og i verste fall bli skadelig for fisken når det kommer i for høye konsentrasjoner. På samme måte kan mange planter være med på å ta opp næringen før alger rekker å ta den, slik at man ikke blir like mye plaget med algeoppblomstringer i akvariet. 

Akkurat som med fisk finnes det planter til de fleste ulike vannparametere, og man må passe på å få planter som passer til sitt akvarium. Det betyr at man må bruke artsprofilene til plantene for å finne ut hvilke som tåler den temperaturen man har i akvariet sitt. Heldigvis er de fleste plantene greie å ha med å gjøre så lenge man har gode lysrør som gir dem riktig lys. Det er også en hel del planter som både trives og vokser godt i så og si alle vannparametere.

Javabregne
Javabregne er en god nybegynnerplante som ikke vokser altfor fort, og som tåler en del. Foto publisert med tillatelse.

Det er selvsagt noen ulemper med å ha levende planter også, og dette er primært at de har en tendens til å gro seg veldig store hvis man lar akvariet putre og gå i lang tid, og før man vet ordet av det dekker de nesten hele vannmassen. Man bør regne med å tynne ut plantene rundt en gang i måneden for å forhindre at de tar overhånd i akvariet, men dette avhenger jo av hvilke plantearter man har. Det finnes planter som f.eks planter fra Anubias-slekta som vokser veldig sakte. 

Følgende planter regnes som svært enkle å ha i akvariet, og er veldig gode valg for nybegynnere:

Bruk av naturlige dekorasjoner

Det er visse ting man kan finne ute i naturen som kan brukes i akvariet. Det er en del som plukker med seg både grus, sand, steiner og røtter i naturen, men her gjelder det å vite litt om hva du tar med deg. Det er fort gjort å ta med seg bakterier, alger og små dyr når man plukker ting i naturen, og man vet ikke alltid hvordan dette kommer til å påvirke balansen i akvariet. Generelt sett bør man være flink til å koke og vaske ting man finner utendørs, og sjekke at man ikke tar med noe som avgir giftstoffer eller lignende. 

Les mer: Stein fra naturen som trygt kan puttes i akvariet.

Når det kommer til sand og stein så gjelder det å ta den samme syretesten som man gjør på bunnlaget for å sjekke om den kommer til å påvirke vannverdiene. 

For å kvitte seg med bakterier og levende dyr tar man enkelt nok og koker tingene i vann. Et par minutter med kokende varme er nok til å drepe det meste.

Når det er sagt finnes det en del ting man fint kan plukke med seg. Dersom man vil senke pH i vannet kan man fint plukke med seg døde blader fra eik, lønn eller bjørk, da dette inneholder tanniner som gjør vannet surere.

Les mer: Bruk av blader i akvariet. 

Oppstart og innkjøring av akvariet

Nå som akvariet har alt av utstyr, dekorasjoner og lignende er det på tide å sette det opp. I første omgang er det bare å fylle opp med sand, litt vann, dekorasjoner, vann til det er fullt, og utstyr som varmekolbe og filter. Nå skulle man kanskje tro at det var på tide å tilsette fisk i miksen, men det er egentlig altfor tidlig. Man må nemlig kjøre inn filteret som det heter, noe som betyr at man får etablert bakteriekolonier i filtermediet. Disse bakteriekoloniene er svært viktige, og uten disse kommer fisken din garantert til å dø. 

En rask innføring i nitrogenets kretsløp i akvariet

Når man mater fisken i akvariet sitt vil den naturligvis produsere avfall. Dette avfallet inneholder stoffet ammonium (NH4+) som vil bli værende i vannet. Over tid vil konsentrasjonen av ammonium bli større, og dette vil drepe fisken rimelig raskt (som regel innen en uke eller to). Heldigvis har vi et filter i akvariet, og inne i dette sitter det bakteriekulturer som omgjør ammonium til nitritt (NO2−). Dette er jo fint, men problemet er at nitritt er enda mer giftig for fisken enn ammonium. Heldigvis vil det også danne seg bakteriekulturer som omgjør nitritt til nitrat (NO3-) i filteret. 

Nitrat er heldigvis ufarlig for fisken! I tillegg har det en nyttig funksjon for planter, for det fungerer nemlig som en super næringskilde for disse. Nå som nitratet er tatt opp av plantene er nitrogenets kretsløp i akvariet forsåvidt ferdig. 

Problemet med et nytt akvarium er bare at filteret ikke har bakterier som verken gjør om ammonium til nitritt, eller nitritt til nitrat. Derfor vil mange oppleve at all fisken dør noen få uker etter at man satte opp akvariet, og da er det forgiftning fra en av disse som er synderen. Og det er ingenting som dreper gleden med akvarier så raskt for nybegynnere som når all fisken dør én etter én helt til det er livløst i akvariet.

Innkjøring av filteret

Nå forstår du trolig hvorfor det er så viktig å kjøre inn filteret, og hvorfor man bør ta seg tid til dette. Det er fire hovedmåter å kjøre inn filteret på:

1) Få “filterguffe” av noen som driver et akvarium. Filterguffe er akkurat det man tror; gjørmeaktig guffe som sitter på filtermediet i et godt etablert akvarium. Dersom du kjenner noen andre som driver med akvarier kan du fint spørre om å få litt, og man skraper enkelt vekk litt fra det etablerte filteret, og gnir det ut over filtermediet til det nye filteret. Dette påvirker ikke veletablerte filter negativt, så man har ingenting å tape på å gi fra seg litt.

Denne guffen er i realiteten de viktige bakteriene man trenger for å fjerne giftstoffer i vannet. Å få filterguffe fra noen andre er uten tvil den beste metoden for å kjøre inn et filter, og man kan tilsette fisk allerede samme dag som man tilsetter guffen! Dersom man ikke har mulighet til å få tilsatt fisk like etter at man får filterguffe må man “mate” bakteriekulturen med litt fiskemat eller salmiakk for å holde den i live, da den vil dø innen noen få dager uten tilgang til ammonium eller nitritt. 

2) Innkjøring uten fisk med salmiakk. Fiskeløs innkjøring har blitt veldig populært, men krever en del arbeid. Dette fungerer ved at man tilsetter noen få milliliter med salmiakk (bruk Lilleborg Salmi) hver dag. Salmiakk inneholder nemlig litt ammonium, og dette er nok for å få innkjøringen i gang. Ulempen med denne metoden er at man må måle og tilsette salmiakk hver dag i 6-7 uker før filteret er helt ferdig innkjørt og man kan sette inn fisk. Her er en guide til fiskeløs innkjøring.

3) Den tredje metoden ble mye brukt i gamle dager, men regnes nå som dyreplageri i henhold til dyrevelfersloven. Vi anbefaler den ikke. Prinsippet går likevel ut på at man kjøper én eller to fisk som settes i akvariet som levende ammoniumprodusenter. Ved å ta jevnlige vannbytter kan man som regel holde liv i disse fiskene selv om det blir altfor høye verdier av ammonium og nitritt i akvariet, men denne fisken lever da i vann som er svært giftig, og har det ikke bra. Når de har gått der i rundt 6 uker vil bakteriekolonier ha etablert seg i filteret, og man kan sette inn flere fisk. Men her bør man bare tilsette noen få fisk hver 6. uke slik at filteret gradvis kan bygge opp bakteriekulturen sin.

4) Innkjøring uten fisk eller salmiakk. Her kan man istedenfor salmiakk fôre bakteriene med vanlig fiskefôr. Dette er en ålreit måte, men den er dessverre veldig ujevn, og man vet aldri helt hvor stor bakteriekoloni man har etter 6-7 uker når nitritt-, og ammoniumnivåene har stabilisert seg. Man bør derfor kun tilsette noen få fisk av gangen for å passe på at det ikke blir for stor belastning på filteret for raskt. Denne metoden har også den ulempen at den ofte fører med seg algeoppblomstringer og andre problemer med for mye næringsstoffer i vannet. 

En rask innføring i vannkjemi

De færreste som planlegger å kjøpe seg et akvarium har vel lyst til å bruke kveldene sine på å lese kjemi, men det er noen kjemiske forbindelser man må være klar over hvordan fungerer, og hva man skal gjøre med. 

Først og fremst trenger man et testsett for å finne ut hvordan vannkjemien er i akvariet sitt. Dette kjøpes på dyrebutikker eller akvarieforhandlere, og er et sett med et reagensglass som skal fylles med akvarievann. Deretter drypper man noen få dråper med stoff fra settet over i dette vannet, og da vil det forandre farge. Fargen på vannet kan så brukes for å lese av hvor høye målinger det er av stoffet i vannet. 

Nedenfor skal vi gå litt nærmere inn på de vanligste tingene man måler i akvariesammenheng. Av stoffene under er det pH, GH, KH, nitritt og ammonium som er viktigst, og det er helt nødvendig å forstå og teste dem for å lykkes med å ha et akvarium. De andre er kjekke å forstå, men ikke like farlig om man ikke har full kontroll over. 

De viktigste vannkjemiske parametrene man kan teste

pH: pH måler konsentrasjonen av oppløste hydrogenioner i vannet, og dette sier noe om hvor surt vannet er. pH-skalaen er de fleste allerede kjent med, hvor 7,0 er nøytral, under 7,0 er surt, mens over 7,0 er basisk. Dette er viktig å måle, da noen fisk vil ha surt vann, mens andre trenger basisk vann. 

En ting som er viktig å ha i bakhodet når man bruker pH-skalaen er at den er logaritmisk, så 6,0 er 10 ganger så surt som 7,0, mens 4,0 er 1 000 ganger så surt som 7,0. Det er med andre ord samme forskjell mellom 5,2 og 5,3 som det er mellom 6,0 og 7,0. Av den grunn har vi alltid med ett desimal når vi skriver om pH her på Akvaportalen. 

Dersom pH-en i kranvannet ditt ikke stemmer overens med surhetsgraden du vil ha i akvariet kan du bruke produkter for å endre den. Det er heldigvis enkelt å justere pH, og det finnes typiske “pH Plus” eller “pH Minus”-produkter i handelen. 

GH: Kort for “general hardness”, og måler altså hardheten i vannet ditt. Hardt vann vil si at vannet inneholder mye mineraler som kalsium, bikarbonat, sulfater, magnesiumioner osv. Noen fisk trives i blått vann (tilnærmet uten mineraler i vannet), mens andre fisk som levendefødende fisk som guppy (Poecilia reticulata) liker hardt vann med mye mineraler. 

Hardhet måles i en enhet som heter °dH, og leses som “tyske hardhetsgrader” (“German degrees” på engelsk). Målinger under 4,3°dH tilsvarer bløtt vann, mens målinger over 6,7°dH regnes som hardt vann (og målinger imellom er halvhardt). På alle våre artsprofiler står det om krav til hardhet i tall, ikke bare om de vil ha hardt eller bløtt vann.

Når man først begynner med akvarier bør man finne ut hva slags hardhet man har i kranvannet sitt, og planlegge fisk deretter. En del plasser har helt bløtt vann med hardhet på 0°dH, mens andre steder har man hardt vann. Det finnes produkter og metoder for å endre hardheten på vannet, og det er generelt sett enklere å øke hardhet enn å fjerne det. 

KH (også kalt alkalinitet): Denne måler konsentrasjonen av bikarbonat i vannet. Dette stoffet fungerer som en buffer mot svingninger i pH ved at det kan omdannes til både karbonsyre og karbondioksid. Ved å ha bikarbonat i vannet vil man dermed oppleve mindre svingninger i surhetsgraden i vannet, og det er som regel veldig fint å ha litt av dette. I dagligvarebutikker selges ren bikarbonat i form av Natron, som kan tilsettes vannet for å øke mengden bikarbonat. I et akvarium med en grei mengde bikarbonat vil pH ende opp på 8,3 før eller siden, så man må helst ikke bruke dette sammen med fisk som vil ha surt vann. 

Nitritt: Nitritt er blant det giftigste stoffer man finner i vannet i akvariet, og man skal alltid måle det til å være under 0,3 mg/L. Om det er høyere enn dette må man ta et vannbytte med det samme for å redusere konsentrasjonen! 

I et akvarium med et veletablert filter vil nitritten bli omgjort til nitrat før det rekker å bli en målbar konsentrasjon av det. Så om du alltid måler 0,0 (eller 0,1) mg/L vil det si at filteret trolig er ferdig innkjørt og fungerer som det skal. 

Ammonium (og ammoniakk): Ammonium (NH4) dannes fra avfallsstoffer og fôrrester, og opptrer som et oppløst salt i akvarievannet. I seg selv er ikke ammonium farlig, men problemet er at ammonium også kan bli om til ammoniakk (NH3) som er en giftig gass. Det vil alltid være en balanse mellom ammonium og ammoniakk, så jo mer ammonium man har, jo mer ammoniakk har man. Man kan derfor teste for kun ett av disse stoffene, og ta et vannbytte dersom det er sporbare mengder av noen av disse i vannet. Av disse er det vanligst å teste ammonium, og tester av ammoniakk er sjeldne.

I likhet med nitritt vil man ikke ha noen merkbare spor etter ammonium eller ammoniakk i et godt veletablert akvarium. Som nevnt tidligere vil ammonium og ammoniakk omgjøres til nitritt i filteret, som videre omgjøres til nitrat. 

Nitrat: Nitrat er altså sluttproduktet i nedbrytingsprosessene i filteret, og i dette stadiet er nitrogenet ufarliggjort for fisken. Man kan godt ha opptil 20-30 mg/L nitrat i vannet, men når det nærmer seg 50 mg/L er det på tide med et vannbytte for å redusere mengden. På et punkt kan nitrat også bli dødelig for fisken, noe som er grunnen til at vi helst vil ta jevnlige vannbytter.

Nitrat fungerer som næring for planter i akvariet, og et godt beplantet akvarium vil ha merkbart mindre nitrat enn akvarier uten planter. Som regel vil man ha stabile nitratverdier på mellom 5 og 20 mg/L nitrat i veletablerte akvarier, så lenge man er flink med de rutinemessige vannbyttene. 

Andre vannkjemiske stoffer man kan teste

Stoffene nedenfor finnes det tester for, men dette er ikke noe alle og enhver trenger å bruke tid eller penger på å teste selv. Hopp over dette avsnittet hvis du vil, eller les det hvis du interesserer deg for andre vannparametere som kan testes. Alle som har brønnvann bør for øvrig lese over.

CO2: Karbondioksid er et kjent stoff, og det er helt nødvendig for planter som driver med fotosyntese. Dersom man har veldig mange planter i akvariet kan man risikere at plantene bruker opp all CO2 i vannet. Dette er ikke farlig for fisker, men man vil merke at plantene vokser mye saktere, og noen plantearter kan i verste fall visne om de har for lav tilgang til CO2. 

Vannet vil få påfyll av CO2 fra lufta, men dette er ofte ikke nok til å mette behovet i akvarier med en del planter. Man kan da tilsette mer CO2 til akvariet i form av enten flytende CO2, via gjødsel, eller via gass som settes til å gi en konstant tilførsel. 

Det er verdt å merke at for høy konsentrasjon av CO2 kan være skadelig for fisk, så dette er ikke noe man bør tilsette i blinde, men heller gjøre dersom plantene får behov for litt ekstra. 

Jern (Fe): Jern er typisk er metallisk grunnstoff man først begynner å bry seg om dersom man skal ha skikkelige planter i akvariet sitt, da det er viktig at plantene har tilgang til jern for å kunne vokse optimalt. En del kranvann har litt jern i vannet sitt, så man trenger sjeldent å tilsette dette i vanlige akvarier, men det er verdt å sette seg litt inn i hvis man skal holde krevende planter. 

En for høy konsentrasjon av jern i vannet (over 1 mg/L) kan skade gjellene til fisk, så man vil helst ikke ha for mye jern heller. Noen kilder med brønnvann kan faktisk ha såpass høy konsentrasjon, så ta gjerne en vanntest dersom du bruker brønnvann som ikke er renset. 

Oksygen (O2): De fleste fisk trenger oksygen i vannet for å kunne puste, så dette er noe man må følge litt med på med mindre man har labyrintfisk som kampfisk, guramier eller lignende (da disse kan ta opp oksygen fra over vannoverflaten). De færreste pleier å måle O2-nivået i vannet, men nøyer seg med å sørge for at det er en del bevegelse i vannoverflaten. Dersom det er litt “bølger” i vannoverflaten pleier det å være mer enn nok O2 i vannet. 

Bølger i vannoverflaten tilfører O2 til vannet ved at oksygen fra lufta løses opp i vannet. Generelt sett ønsker man at det er litt bevegelse i alt overflatevannet.

Fosfat (PO4): Fosfat er sjeldent et stoff som skaper direkte dødsfall eller andre slike ting i akvariet, men ofte viser det seg at dette stoffet er synderen når man får en algeoppblomstring. Man kan få for mye fosfat ved at man overfôrer med næringsrik mat, via gjødsel, eller hvis vannkilden din er forurenset med avrenning fra jordbruk hvor de bruker kunstgjødsel.

Kobber (Cu): Kobber er også et metall som kan finnes i brønnvann eller i gamle vannrør, og i litt større konsentrasjoner kan dette være veldig farlig for fisk. Snegler og reker er spesielt sensitive for kobber, så dersom du skal holde snegler eller reker bør du passe på at det ikke er noe kobber i vannet ditt. For de fleste er ikke kobber noe man tenker over. 

Valg av testsett

Når man skal teste vannverdiene sine trenger man et testsett, og det er i utgangspunktet to typer vanntester; dråpe eller strips. Strips er billige og veldig enkle, men dessverre også veldig unøyaktige. Dråpetester koster litt mer i innkjøp, men er veldig mye mer nøyaktige, og vi anbefaler disse. 

Dråpetestene fungerer ved at man tar litt akvarievann i et medfølgende reagensrør, og drypper et par dråper fra testtuben i vannet. Da vil vannet endre farge, og du kan lese av konsentrasjonen av stoffer du sjekker. 

Hos de vanlige forhandlerne finnes det som regel to leverandører av dråpetester; Tetra og JBL. Av disse to er det i det norske akvariemiljøet konsensus om at JBL er mye mer nøyaktig og sikker enn Tetra sine, så hvis du kan velge bør du gå for JBL. Da er du om ikke annet sikker på at det ikke er noe feil med testene. 

Når man skal kjøpe sitt første testsett anbefaler vi “JBL Combi Set”. Dette er en liten koffert med utstyr til å teste pH, nitritt, nitrat, KH og Fe (jern). Det finnes også såkalte “Combi Set Plus” med flere tester som kan være kjekt å skaffe dersom du har brønnvann eller av andre grunner mistenker at det er metaller i vannet ditt. 

Trenger man AquaSafe eller lignende?

Det er en evig debatt rundt hvorvidt man egentlig trenger AquaSafe eller et tilsvarende produkt i vannet her i Norge. AquaSafe gjør i prinsippet to ting; den fjerner tungmetaller, og klor/kloramin. De fleste av oss har heldigvis lite eller ingen av disse stoffene, men i visse tilfeller kan man oppleve at kommunen for eksempel går over til å bruke klor for å fjerne giftstoffer i drikkevannet, og da kan denne kloren være nok til å drepe fisken i akvariet ditt. Så det er lurt å ha en strategi for å fjerne klor fra vannet, og AquaSafe er nok den enkleste måten. 

Når det er sagt er det mange som aldri har hatt drikkevann med klor i, og holdt akvariene sine gående uten AquaSafe i flere tiår uten problemer. Så her må hver enkelt vurdere risikoen de vil utsette seg for. Her kan du lese mer utdypende om bruk av AquaSafe i Norge

Valg av fisk til akvariet

Nå skal vi bevege oss mot det de fleste av oss ser frem til når vi kjøper et nytt akvarium, nemlig å finne noen spennende og interessante fisk som kan ha i det. Det finnes mange tusen ulike arter og variasjoner av arter som kan holdes i akvariet, selv om mange av disse er veldig vanskelig å få tak i. 

Det er uansett mer enn nok å velge mellom! Vi skal se litt nærmere på hva man bør se etter når man setter sammen fisk til akvariet slik at du ender opp med fisk som trives i vannet og oppsettet du har. 

Slik velger du riktig fisk til akvariet ditt

Det første man må gjøre er å finne ut hvilke vannverdier man har. Noen har kranvann som er helt nøytralt, men det er også områder hvor man har kranvann med høy pH og høy hardhet. I sistnevnte tilfelle bør man prøve å finne noen fisk som trives i slike vannverdier, fremfor å begynne å styre med å redusere pH og fjerne hardheten fra vannet hver gang man skal ta et vannbytte. 

Om man har bløtt og surt vann bør man se etter fisk fra Sør-Amerika, da disse har en tendens til å like slike forhold. Dvergciklider, pansermaller og lignende arter kommer til å stortrives i slike forhold. Vann med en høy hardhet og høyere pH bør derimot se etter fisk som Malawi-ciklider eller levendefødende fisk som guppy (Poecilia reticulata) eller sverddragere (Xiphophorus hellerii). 

Man vil jo gjerne ha litt ulike arter, og også her gjelder det å finne fisk som liker samme vannverdier, selv om man skal ha den i nokså nøytralt vann. Det fungerer dårlig å kombinere fisk som trenger nærmere 6,0 i pH med fisk som liker hardt vann og 8,0 i pH. Disse kan godt leve sammen en liten stund, men ingen av dem kommer til å ha det bra, og sannsynligvis kommer de til å leve mye kortere enn de kunne ha gjort i bedre vannverdier. 

Mange liker derfor å ha fisk fra omtrent samme område i ett akvarium. For eksempel kan man ha et akvarium med kun fisk fra Amazonas-området i Sør-Amerika, eller kun fisk fra Malawi-innsjøen i Afrika. Dette er supert for fisken, og slike biptopakvarier pleier som regel å være veldig spennende. 

Nedenfor skal vi se nærmere på noen eksempler på fisk man kan velge til de ulike sjiktene i akvariet. Artene vi anbefaler i denne artikkelen er nokså hardføre arter som egner seg godt for nybegynnere, men man bør likevel klikke seg inn på artsprofilen deres for å lese mer om hvilke behov de har til fôr, vannkjemi og andre beboere i akvariet. Ellers er det greit å nevne at vi selvsagt ikke kan gå over alle egnede arter, så det er ingenting i veien for å lese om andre arter og finne noen som kan passe i akvariet ditt. 

Les også: 10 hardføre fisk til akvariet. 

Ellers er det selvsagt viktig å passe på at man velger fisk som ikke er for stor til akvariet man har. Det er mange vanlige akvariefisk som vokser seg veldig store og trenger mye plass. Vi anbefaler derfor å sjekke opp størrelsebehovet til hver enkelt art før du kjøper inn noe nytt til akvariet ditt. Vi har informasjon om dette på artsprofilene til hver enkelt fisk.

Hvilken algespiser skal man velge?

De fleste akvarier pleier å ha minst en type algeeter for å hjelpe til med å holde algebestanden under kontroll. Den vanligste arten til denne jobben er Ancistrus sp. “oppdrettvariant”. Dette er en typisk sugemalla alle kjenner til, og den er helt utrolig til å spise alger, spesielt før den er fullvoksen. Denne fisken blir bare 12-15 centimeter lang, og kan derfor trives i nokså små akvarier. Man bør innrede akvariet med minst ett gjemmested til hver malle, da de trenger å kunne trekke seg vekk fra alt livet i akvariet. 

Ancistrus sp. "oppdrettvariant" - en voksen hann med store utvekster på snuta.
Ancistrus sp. «oppdrettvariant» – en voksen hann med store utvekster på snuta. Foto: Nicklas Iversen / Akvaportalen.no.

Ellers er noen gode alternativer til algespisende fisk en art fra Otocinclus-slekta. Alle disse artene er veldig flinke til å spise alger, men må holdes i en stim på minst 5-6 individer for at de skal trives. Er de færre vil de være veldig sky, og også dårlige til å spise alger. Det finnes mange ulike arter fra Otocinclus-slekta, og alle er gode valg som alageetere.

Otocinclus hoppei
Otocinclus hoppei. Foto: Nicklas Iversen / Akvaportalen.no.

Et annet alternativ er å kjøpe inn noen amanoreker (Caridina multidentata). Disse rekene er veldig gode algeetere, lever lenge, og er utrolig fredelige. Fordelen med disse er at de kan være i selv veldig små akvarier, da de bare blir 4-5 centimeter lange i fullvoksen størrelse. Man ser disse rekene spise alger dagen lang, og har man ti av disse kan selv et stort akvarium holdes tilnærmet fritt for alger. 

Les mer: Hvilke algespiser bør man velge til akvariet?

Amanoreke.
Amanoreke. Foto: Nicklas Iversen / Akvaportalen.no.

Noen tenker at alle maller fra Loricariidae-familien er gode algeetere, da alle disse har den typiske «sugemalle»-utseende. Dette stemmer derimot ikke, og mange av disse spiser faktisk helt andre ting enn alger. Så sjekk opp dietten til mallene før du kjøper inn noen for å kvitte deg med alger.

Fisk til bunnsjiktet

Det er fort gjort å på en måte glemme at man bør ha noen fisk som holder til i bunnsjiktet. Et håndfull antall fisk som primært holder seg på bunnen av akvariet er med på å gjøre hele akvariet mye mer levende, for det føles fort veldig tomt dersom man ikke har noen slike. Flere av eksemplene på algespisere passer også godt som bunnsjiktfisk, som Ancistrus sp. “oppdrettvariant”. Man må ikke velge denne mallen, og det finnes hundrevis av andre maller fra samme familie som alle ser forskjellige ut fra hverandre. Maller kan være veldig kjekke for å gjøre bunnen litt mer spennende, men husk at en del av dem er veldig sky, så velg en art som er kjent for å være litt tøff dersom du vil se litt til den. 

Ellers er pansermaller (Corydoras sp.) gode alternativer til fisk som lever på bunnen. Disse vil ikke spise alger, men det de derimot gjør er å filtrere sand når de leter etter mat. Dette er nyttig for å tilføre oksygen til sanden og på den måten forhindre algeoppblomstringer på bunnen. Uansett, pansermaller er veldig flotte fisk som passer godt inn i de fleste akvarier (så lenge man har sandbunn), og anbefales sterkt som en fisk til bunnsjiktet. Det er flere hundre arter med pansermaller, så her er det bare å finne en som passer deg og budsjettet ditt. De fleste dyrebutikker pleier å ha en tre-fire ulike pansermallerarter inne til enhver tid. Husk at disse er alle stimfisk, så kjøp 6+ stykker i slengen. 

Corydoras adolfoi
Corydoras adolfoi. Foto: Nicklas Iversen / Akvaportalen.no.

Fisk til midtre sjikt og toppsjiktet

Det mindre-, og toppsjiktet er jo selve kremen av kremen i akvariet, og den fisken man kommer til å se mest til. Disse fiskene vil typisk benytte seg av frie vannmasser, selv om det er en del arter som er litt sjenerte og heller gjemmer seg når de får sjansen. Til disse sjiktene er det veldig mye å velge mellom! Vi kommer med noen gode kandidater nedenfor, men her bør man nesten bruke tid på å finne noen fisk som passer ditt akvarium og din smak. 

Stimfisk

De fleste liker å ha én eller to ulike stimer med stimfisk i akvariet. Som navnet sier er dette fisker som stimer, altså som svømmer i en gruppe. De fleste stimfisk er helt avhengig av å få være i en stim for å trives, så man bør alltid kjøpe minst 8-10 stimfisk av samme art. 

Utvalget av stimfisk er enormt! De fleste blir gjerne mellom 3 og 5 centimeter i lengde, men det finnes også arter som blir litt større for de som har større akvarier. Noen arter er dessuten veldig flinke til å stime, mens andre er dårligere på det når de ikke er stressa. Nedenfor er et lite utvalg av spennende stimfisk man kan holde i akvariet sitt, som er med på å gjøre det fargerikt og livlig. 

Neontetra (Paracheirodon innesi) eller kardinaltetra (Paracheirodon axelrodi): Disse er gamle klassikere i akvariehobbyen, og disse hardføre fiskene trives godt i selskapsakvarier hvor de kan få litt surhet på vannet. Den neonblå og røde kroppen gjør de begge til et naturlig midtpunkt i akvariet. Kardinaltetra blir for øvrig litt større enn neontetra, og koster gjerne litt mer penger også. 

Kardinaltetra
Kardinaltetra. Foto: Lerdsuwa / CC BY-SA 3.0.

Les mer: Forskjell på de tre Paracheirodon-artene – hvilken skal du velge til akvariet? 

Andre tetraarter: Det er ikke bare neontetra og kardinaltetra som er gode nybegynnertetraer, og også arter som skjørtetetra (Gymnocorymbus ternetzi), rødmunntetra (Hemigrammus bleheri), keisertetra (Nematobrycon palmeri), glødebåndstetra (Hemigrammus erythrozonus), arowanatetra (Gnathocharax steindachneri) og kongotetra (Phenacogrammus interruptus) er flotte stimfisk som er nokså hardføre. Det er også en del andre tetraer, så bare let litt rundt til du finner en som hadde passet for deg.

Arowanatetra
Arowanatetra (Gnathocharax steindachneri). Foto: Clinton & Charles Robertson / CC BY-SA 2.0.

Sebrafisk (Danio rerio) og andre Danio-arter: Sebrafisk er trolig en av de aller mest hardføre fiskene som finnes, og den er en aktiv fisk som er veldig enkelt å ha med å gjøre. Den blir omtrent 3-4 centimeter stor, og en stim gjør seg godt i de fleste akvarier. I samme slekt er det dessuten litt mer fargerike fisk som glødelysdanio (Danio choprae), blå danio (Danio albolineatus), leoparddanio (Danio rerio var. «frankei») eller stjernedanio (Danio margaritatus), men disse er ikke fullt så hardføre som sebrafisken selv. De er likevel greie fisk for nybegynnere så lenge man passer på vannverdiene sine.

Stjernedanio
Stjernedanio. Foto: Cisamarc / CC BY-SA 3.0.

Barber: Barber er en stor gruppe med stimfisk som typisk er litt rundere og større enn tetraer og danioer. Et “problem” med barber er derimot at de kan være veldig raske til å plage andre fisk dersom de ikke har en stor nok stim, så det er ekstra viktig at disse holdes i store nok stimer på minst 10 individer. Selv i større stimer kan de dessuten være litt hakkete på andre fisk som har lange haler, som sverddragere (Xiphophorus hellerii), kampfisk (Betta splendens) eller guppyhanner (Poecilia reticulata). Mange liker å holde barber i større akvarier sammen med større fisk som ikke kan bli plaget av dem. 

Når det er sagt er mange barber utrolig flotte stimfisk som gjør seg godt i akvarier. Noen gode nybegynnerbarber er gullbarber (Puntius semifasciolatus var. «Schuberti»), tigerbarber (Puntigrus tetrazona) eller praktbarber (Pethia conchonius). 

Gullbarbe (Puntius semifasciolatus var. "Schuberti")
Gullbarbe (Puntius semifasciolatus var. «Schuberti»). Foto: Nicklas Iversen

Venusfisk (Tanichthys albonubes): Venusfisk er en veldig hardfør fisk som passer godt inn i de fleste selskapsakvarier. Disse tåler det meste, og vil fint klare å overleve selv om varmekolba går i stykker og temperaturen synker ned til 5 grader! Disse er aktive, men likevel veldig snille og fredelige mot andre fisk, og mange regner dem som den perfekte nybegynnerfisken. 

Venusfisk.
Venusfisk. Foto: Sannse / CC BY-SA 3.0.

Levendefødende fisk

Levendefødende fisk som guppy (Poecilia reticulata), molly (Poecilia sphenops), sverddrager (Xiphophorus hellerii), og platy (Xiphophorus maculatus) er veldig populære akvariefisk, og mange nybegynnere velger en av disse som sin første fisk. Det er kanskje ikke så rart, da alle disse er fine og fargerike, og dessuten får de levende yngel. Dette gjør det veldig enkelt å få til å få barn fra dem, og selv en liten gruppe med fisk kan vokse seg til å bli mange flere over tid. 

Sverddrager hann
Sverddrager hann. Foto: Pharaoh_Hound / CC BY-SA 3.0.

På mange måter er levendefødende fisk gode begynnerfisk, men det er to ting som er viktig å vite om disse før man kjøper dem. For det første har levendefødende fisk fra dyrebutikken en tendens til å være litt risikable. Det rapporteres ofte om svært høy dødelighet blant disse sammenlignet med andre fisk. Mange rapporterer om så mye som 50 % dødelighet på de fra dyrebutikken, men den gode nyheten er at yngelen pleier å være veldig mye mer hardfør, og ha en mye lavere dødelighet. Så beregn inn litt frafall når du kjøper levendefødende fisk, men husk også at andregenerasjon og utover kommer til å klare seg mye bedre. 

Den andre tingen som er viktig å vite om når man skaffer seg levendefødende fisk er at de faktisk krever litt spesielle vannparametere. Ingen levendefødende fisk kommer til å trives i nøytralt og bløtt vann, slik som mange har i krana! Så godt som alle levendefødende fisk trenger en hardhet på minst 10 grader dH for å trives. Det betyr videre at de ikke kommer til å trives sammen med fisk som neontetra eller andre fisk fra Sør-Amerika som typisk krever tilnærmet null hardhet og gjerne pH på under 7. 

Guppy
Guppy. Foto publisert med tillatelse.

Så om man vil ha en levendefødende fisk til akvariet sitt må man enten ha vann med litt hardhet i, eller tilsette hardheten selv. Les mer om hvordan du øker hardhet i vannet her. 

Diverse spennende fisk til midtre og toppsjikt

Til sist skal vi skrive litt kort om noen av de andre populære fiskene folk kjøper til sitt første akvarium. Det blir bare en rask innføring i noen av artene her, så bruk linkene for å klikke deg inn på artsprofilen til de ulike fiskene. 

Scalare (Pterophyllum scalare): Scalarer er blant de vanligste akvariefiskene, og disse nydelige fiskene er helt greie for nybegynnere som kommer i gang med sitt første akvarium. Disse er ganske små når man kjøper dem i dyrebutikken, men husk at de kan bli 15cm+ i lengde ved voksen størrelse, så man bør helst holde dem i akvarier på over 300L. Ellers kan de være nokså territorielle hvis de danner par og legger egg, så de kan være fryktelig slitsomme for andre fisk i akvariet. 

Scalare
Scalare. Foto publisert med tillatelse.

Diskus (Symphysodon aequifasciatus): Også diskus er en stor fisk som gjerne regnes som en av de vakreste akvariefiskene. Disse kan bli enda større enn scalarene, og denne stimfisken bør helst ha 300-400L eller større for en gruppe på 6 eller flere diskus. Denne arten krever litt spesielle vannverdier, og må for eksempel ha en temperatur på minst 28 grader. Det begrenser hvilke andre fisk som kan holdes med dem, men man kan få et riktig så fint artskar med primært diskus og noen få andre arter i det. 

Kampfisk (Betta splendens): De fleste av oss har sikkert sett kampfisker stå i altfor små akvarier, men ikke la deg lure til å tro at dette er greit. En kampfisk trenger minst 60 liter for å ha det fint. Dette er en labyrintfisk, noe som vil si at den har lunger som lar den gå til vannoverflaten for å puste inn luft derfra. Dette betyr at den ikke har like stort behov for oksygenrikt vann som andre fisk, og kan godt trives i akvarier med sakteflytende vann. Dette betyr derimot ikke at man ikke trenger filter, for kampfisk er like sårbar for ammonium og nitritt som alle andre fisk. 

Kampfisk
Kampfisk (Betta splendens). Foto: Ltshears / CC BY-SA 3.0.

Kampfisk er en grei for fisk nye akvarister, men det kan være litt vanskelig å finne fisk som går godt sammen med dem, da de har en tendens til å plage og stresse annen fisk. Aldri hold kampfisk sammen med fisk som har lange eller store halefinner som guppy, sverddrager eller lignende. Ellers bør man aldri holde flere hanner sammen. 

Palettciklide (Pelvicachromis pulcher): Palettciklide er en av de enkleste ciklidene å holde, og disse blir dessuten bare rundt 10-11 centimeter lange. De er derfor den perfekte størrelsen for akvarier på rundt 80 til 120 liter. Bør holdes parvis i mindre akvarier, men man kan ha flere dersom man har 250 liter eller mer. 

Det er nokså enkelt å få palettciklider til å leke og legge egg, men husk at det kan være vanskelig å få solgt eller gitt bort all yngelen. Palettciklidene kan også være noe aggressive mot andre fisk under lek og yngelpleie. 

Gullfisk (Carassius auratus auratus): Gullfisk er kanskje verdens mest kjente fisk, og i likhet med kampfisk er denne en klassiker for å putte i altfor små akvarier. I realiteten trenger faktisk gullfisk minst 200-300 liter for å trives. Det er en sosial fisk som bør holdes sammen med flere andre gullfisk, men et eget gullfiskakvarium kan være veldig spennende. De er ikke så altfor aggressive, men kan finne på å spise annen småfisk hvis de er sultne nok. 

Gullfisk
Gullfisk (Carassius auratus auratus). Foto: Luis Miguel Bugallo Sánchez / CC BY-SA 3.0.

Sommerfuglciklide (Mikrogeophagus ramirezi): Sommerguflciklide er nok en populær ciklide for ferske akvarister. Disse fargerike fiskene passer inn i mindre akvarier, og kan godt trives som et par i en 60L, så fremt det ikke er mange andre fisk der. De blir noe territorielle under lek, og kan være litt vel plagsomme mot fisk som ikke forstår seg på territoriell adferd (som pansermaller og lignende). 

Dessverre regnes ikke sommerfuglciklide som noen god fisk for nybegynnere, og spesielt ikke de som har sitt første akvarium. Dette er fordi de ofte er veldig skjøre, og har en tendens til å dø uten at det egentlig er noe feil med vannverdiene eller noe sånt. De bør fortrinnsvis holdes i godt etablerte akvarier med null spor av nitritt eller ammonium. 

Ellers bør sommerfuglciklider holdes i akvarier med pH på eller under 7,0. De er veldig følsomme for surhetsverdier over 7,0, og foretrekker helst rundt 6,0. 

Sommerfuglciklide
Sommerfuglciklide (Mikrogeophagus ramirezi). Foto: Kristof vt / CC BY-SA 3.0.

Gullgurami / blå gurami (Trichogaster trichopterus): Blå gurami kalles også for gullgurami, og er blant den vanligste guramiarten. Denne er en labyrintfisk akkurat som kampfisken, og kan altså trekke luft fra over vannoverflaten. Den trives best i akvarier med lite strømninger i vannet og tett beplanting. Arten kan være noe aggressiv, og det anbefales å holde 2-3 hunner per hann for å begrense dette.  

Andre organismer man kan ha i akvariet

I tillegg til fisk er det også visse andre skapninger man kan holde i ferskvannsakvarier, som mange typer snegler, reker i flere ulike størrelser og farger, eller krabber. Mange av disse kan holdes sammen med fisk, men pass litt på at du skaffer fisk og andre organismer som passer sammen. 

Reker: Reker har lenge vært populære organismer til akvariet. Den mest populære arten er Neocaridina davidi. Den blir ca. 2 centimeter stor, kommer i alle slags farger, tåler mye, og formerer seg enkelt. Den populære kirsebærreken tilhører denne arten. Disse rekene fungerer fint i de fleste akvarier hvor det er litt hardhet på vannet, og vil aldri skade fisk eller andre organismer. Vær derimot obs på at mange fisk ser på disse rekene som fôr, så ikke hold dem sammen med fisk som får plass til dem i munnen. 

Kirsebærreke
Kirsebærreke. Foto: TheJammingYam / CC BY-SA 3.0.

Ellers er amanoreker (Caridina multidentata) populære, da de er utrolig flinke til å spise alger. Cadidina-slekten har også andre populære reker som biereke, krystallreker osv., men disse regnes som litt mer krevende arter å holde. 

Snegler: Også snegler kommer i alle slags farger og størrelser. Mange opplever å få invasjon av såkalte pestsnegler uten å ha kjøpt dem, da eggene deres ofte sitter på planter man kjøper i dyrebutikken. De fleste sneglene er gode nyttedyr som spiser både matrester og alger, og mange kjøper inn stilige snegler for å ha i akvariet sitt. 

Så godt som alle snegleartene er svært enkle å ha med å gjøre, og det eneste de krever at å ha litt kalk til å bygge skallet med, og noe å spise på. Om det er få snegler klarer de seg kanskje uten kalk, men om skallet begynner å bli hvitaktig eller ser sprøtt ut må du tilsette litt. 

En populær snegle er eplesnegle (Pomacea diffusa). Disse kommer i alle slags farger, blir 6-7 centimeter store, og er utrolig flinke til å spise all slags alger.

Eplesnegler
Eplesnegler. Foto: Lars Simonsen / CC BY-SA 3.0.

Krabber: Det finnes et par arter med ferskvannskrabber som kan holdes i akvarier, men disse er langt ifra like populære eller enkle som snegler eller reker. De vanligste artene er leopardkrabbe (Ceylonthelphusa kandambyi), mikrokrabbe (Limnopilos naiyanetri), panterkrabbe (Parathelphusa pantherina) og vampyrkrabbe (Geosesarma sp.). Krabber krever litt mer av akvariet, og kan være litt utfordrende for nybegynnere. 

Ikke stol blindt på dyrebutikken når du kjøper fisk

Dessverre er det slik at ansatte på dyrebutikker ikke alltid har så god peiling på fisk og akvarier, og det er ikke uvanlig å høre historier om personer som har gått til en dyrebutikk for å kjøpe fisk til et 60 liters akvarium og kommet hjem med en Pterygoplichthys gibbiceps – en malle som blir en halvmeter lang) sølvhai (Balantiocheilos melanopterus)- en rovfisk som blir 40 centimeter lang og spiser alt av annen fisk, eller en oscar (Astronotus ocellatus) – en ciklide som trenger minst 500 liter vann. 

Vi på Akvaportalen synes selvsagt det er veldig leit at slike feil oppstår, og vi anbefaler derfor alle å gjøre sin egen research før de kjøper fisk! Dersom noen på dyrebutikken anbefaler en fisk til akvariet ditt, søk dem opp på nettsiden vår for å lese om maks størrelse på fisken og anbefalt akvariumstørrelse før du kjøper den. 30 sekunder med research kan spare deg for mye problemer i fremtiden. 

Pterygoplichthys gibbiceps
Pterygoplichthys gibbiceps. Denne vil du helst ikke ha i akvariet hjemme med mindre du har flere tusen liter. Foto publisert med tillatelse.

Slik tar du nykjøpt fisk over i akvariet ditt

Når man kjøper fisk på dyrebutikker eller hos en annen forhandler kommer den levert i en pose med omtrent en tredjedel vann og to tredjedeler luft. Denne bør så legges for å flyte i akvariet ditt. Etter omtrent 20-30 minutter vil vannet i posen ha samme temperatur som vannet i akvariet, og nå kan man åpne posen og begynne å tilsette en kopp med akvarievann over i fiskeposen hvert femte minutt. Dette gjør man for å gradvis tilvenne fisken akvarievannet ditt slik at det ikke får sjokk over å komme over i helt nye vannverdier.

Noen fisk er veldig sensitive for å bli flyttet til et akvarium på denne måten, mens hardføre fisk takler det helt fint, og trenger egentlig ikke denne prosessen. Det er likevel lurt å være på den sikre siden.

Når man har fylt på en del akvarievann i posen kan man ta fisken over i akvariet. Gjør dette ved å fange fisken med hov. Ikke hell vann fra posen i akvariet! Det er nemlig mange parasitter som kun finnes fritt i vannmassene (i alle fall under visse livssykluser), og man øker sjansen for at fisken tar med seg en infeksjon om også vann kommer fra posen og over i akvariet.

Bør man ha fisk i karantene?

Dersom du har muligheten til det bør du uten tvil ha fisk i karantene. Det anbefales å ha dem i et eget akvarium i omtrent 30 dager, og dersom de ikke viser noen tegn til sykdom i løpet av denne tiden kan de flyttes over i akvariet hvor det allerede går annen fisk.

Å kjøpe fisk på dyrebutikken som puttes rett i selskapsakvariet er alltid en risiko, for man vet aldri hvilke parasitter eller bakterieinfeksjoner som er med fiskene. For alt du vet kan de ha latente infeksjoner som ennå ikke har slått ut. Karantene er den eneste gode måten å sikre seg mot dette på, men det er klart at det ikke er alle som har mulighet til å ha fisken i karantene før de overføres til akvariet.

Rutinemessig stell av akvariet

Nå som akvarier et oppe og går, ferdig innkjørt, og fylt opp med fisken du vil ha er det på tide å sette seg litt inn i det rutinemessige stellet. 

Fôring

All fisken og de andre organismene i akvariet trenger mat, og de fleste velger å fôre fisken sin èn gang hver dag. Om du har valg spesielt sensitive fisk kan det også være nyttig å fôre dem både på morgen og kveld for å gi dem mer jevn tilgang til mat. 

Når man skal gi mat til fisken er det viktig at man ikke gir for mye, da overfôring er den vanligste kilden til næringsstoffer i vannet. Disse næringsstoffene høres kanskje ufarlige ut, men de leder som oftest til algeblomstringer, samt at noen av stoffene kan være direkte skadelig i større konsentrasjoner. Gi nok mat til at fisken spiser det opp i løpet av 2-4 minutter, og fjern det som eventuelt måtte ligge til overs. 

Det er viktig å variere fôret man gir til fisken, og i tillegg til flakfôr eller granulater bør fisken få frossenfôr og levendefôr 2-3 ganger i uka. Frossenfôret kan man kjøpe i dyrebutikker ganske billig, mens levendefôret gjerne trenger litt egeninnsats. Av frossenfôr er gjerne røde mygglarver det beste, men varier gjerne ved å gi annen frossenfôr også. 

Ulike typer fiskefôr
Ulike typer fiskefôr. Foto: Pinpin / CC BY-SA 3.0.

Når du føler deg klar for å skaffe deg levendefôr anbefaler vi å lese følgende artikler: 

Det er ikke 100 % nødvendig med levendefôr med det samme man får fisk i akvariet, men det er noe man bør satse på å få til etter hvert. Ellers er det mindre viktig for enkle arter som har vært drettet i fangenskap i mange tiår kontrakt fisk som er fanget vilt og er vant til å spise levende mat. 

Man bør også være flink til å fôre med frukt og grønt, og dette er både veldig enkel og billig. Det er mange grønnsaker som kan serveres til fisken etter å ha blitt kokt i noen få minutter, og her finner du en stor oversikt over frukt og grønnsaker som kan brukes som fiskefôr. De vanligste grønnsakene er squash, gulrot, spinat, og grønne erter. 

Når det kommer til valg av flakfôr eller basisfôr er det veldig mange ulike produsenter av dette, og enormt mange meninger om hva som er best. Det som alle derimot er enige om er at man bør velge en type fôr som er spesialisert mot de fiskene man har i akvariet. Dersom man primært holder levendefødere bør man altså skaffe eget levendeføderflakfôr, og lignende for andre typer fisk. 

Om du har et selskapskar med litt av hvert fungerer som oftest TetraMin Flakes godt. Disse inneholder mye næring, og mange ulike vitaminer, og de færreste har problemer med dette fôret. Men husk å gi eget fôr til bunnlevende fisk som Ancistrus-maller eller pansermaller. 

Kontroll av utstyret

Utstyret til akvariet er selvsagt ikke perfekt, og før eller siden vil det enten få redusert funksjonalitet eller slutte å fungere. Man bør derfor gjøre det til en vane å kontrollere utstyret med jevne mellomrom. Sjekk at filteret fungerer som det skal ved å se at det blåser ut nok vann i utblåset. Varmekolber bør sjekkes ved at man følger med på temperaturen, og ser til at de lyser når det blir kaldt i vannet og de varmer det opp. Lyskilden og eventuelle luftpumper ser man jo raskt om har sluttet å fungere. 

Vannbytter

Selv om man har et kjempegodt filter som er godt innkjørt må man ta vannbytter for å kvitte seg med visse næringsstoffer som hoper seg opp i akvariet (som nitrat). De fleste akvarister er enige om at man bør bytte mellom 20 % og 30 % av vannet hver uke. Det er litt delte meninger om hvor ofte det strengt tatt er nødvendig å bytte vannet, men du er i alle fall på den sikre siden om du gjør det fast hver uke. Andre bytter hver annen eller tredje uke uten problemer. 

Å bytte vann foregår vanligvis ved at man bruker en slange for å suge vann ut av akvariet og over i bøtter, som så helles ut. Tøm ut vann til du har fjernet 20-30 %, og begynn så med å fylle på nytt vann. En del personer bruker springvann som helles rett i akvariet, mens andre liker å mellomlagre vann i rundt 24 timer før de fyller det på. Fordelen med å mellomlagre vannet er at noen giftstoffer (spesielt klor og kloramin) fordamper fra vannet når det mellomlagres, og det er derfor tryggere enn å bruke vannet direkte. Alternativt kan man fjerne disse stoffene ved å bruke AquaSafe eller tilsvarende produkter.

Uansett, regelmessige vannbytter er helt nødvendig, og noe man rett og slett bare må godta når man skal holde på med akvarier. Mange synes naturligvis det er stress å bære rundt på bøtter med vann hver uke, og heldigvis finnes det løsninger som gjør det enklere å bytte vann. Mange kjøper egne slanger som kobles rett på springen, så kan man bare koble den til og se på at akvariet tømmer og fyller seg selv. 

Test av vannverdier

Man bør teste vannverdiene i akvariet jevnlig, spesielt de første månedene etter at man har kommet i gang med akvariet. Man kan gjerne teste de viktigste tingene som nitritt og ammonium to-tre ganger i uka for å være sikker på at de holder seg lave. pH og GH er også viktige, men disse pleier ikke å svinge like mye med mindre man har tilsatt noe for å påvirke dem, og det er som regel nok å ta en ukentlig sjekk for å se at alt stemmer. 

Hvis man har for høye verdier av nitritt eller ammonium: bytt 30 – 50 % av vannet med det samme, og deretter rundt 30 – 40 % av vannet hver dag frem til det stabiliserer seg på et akseptabelt nivå. Dersom du sliter med å få ned mengden kan det være tegn på at noe er galt med filteret eller at du har for mange fisk i forhold til hva filteret takler. 

Sjekk for tegn på sykdom

Det er mange ulike sykdommer som kan skade fiskene i akvariet, og generelt sett bør man ta jevnlige sjekker for å se etter sykdomstegn. Man kan gjerne prøve å ta en visuell inspeksjon hver dag. Se etter åpenbare tegn på sykdom. Dette kan være prikker på kroppen (hvitprikk), skader på finnene, skader eller “blåmerker” på kroppen, endret adferd og lignende. 

Generelt sett er det medisin og friskt vann som hjelper best mot nedsatt helse hos fisken, men det er lurt å lære seg å identifisere de vanligste sykdommene hos fisk for å kunne diagnosere disse selv. 

Les mer: De vanligste fiskesykdommene i akvariet. 

Rense filter

Det er en del akvarister som har fått for seg at man bør rense filteret ofte, så derfor har vi tatt med litt informasjon om rens av filteret i denne guiden. Som nevnt flere ganger tidligere er filteret hjemmet til alle de gode bakteriene i akvariet som forhindrer at fisken din dør. Det er ikke noe poeng i å rense filtermaterialet hvis filteret fungerer som det skal! 

Om filteret får et sterkt redusert utblås eller til og med stopper helt kan det være nødvendig å rense filtermaterialet. Dette gjør man ved å fylle en bøtte med vann fra akvariet, tar ut kontakten til filteret, og renser filtermediet forsiktig i dette akvarievannet. Ikke klem eller vær hardhendt, for det holder å kvitte seg med de det verste for å få filteret til å fungere bedre igjen. 

Tynning av planter

Om man innreder akvariet med levende planter så mye disse jevnlig trimmes for å holde akvariet i fin stand. Dersom man ikke gjør dette vil mange planter raskt vokse seg veldig store og “ta over” hele akvariet. En del planter vokser raskere enn andre, så det går an å velge saktevoksende planter som Anubias sp. for å slippe å stresse med tynning av planter så ofte. Ellers er det vanlig å tynne planter mellom hver andre og fjerde uke. 

.. Og det var forhåpentligvis det meste du trenger å vite om å begynne med akvarium

Nå har du lest gjennom det meste man trenger å vite om å starte ditt første akvarium, og vi håper du føler deg klar for å skaffe deg et. Det er selvsagt veldig mye mer å lære om denne hobbyen, så bruk gjerne Akvaportalen for å lese flere artikler om akvariedrift, eller sjekk ut artsprofiler til fisker du synes virker interessante. 

Om det er noe du synes er uklart eller rett og slett feil i teksten, så gi meg gjerne en tilbakemelding. Jeg kan nås på nicklas@akvaportalen.no, eller i kommentarfeltet. Her er det bare å fyre løs med spørsmål! 

Ellers vil jeg anbefale å bli med i Facebook-gruppen “Vi med akvarium”. Der er det over ti tusen medlemmer, og spørsmål blir som oftest besvart innen få minutter der. 

Oppdateringer og versjonslogg

Akvarieboka på Akvaportalen er ikke statisk, og vil oppdateres etter hvert som vi får tilbakemeldinger eller selv ønsker å gjøre forandringer på den. Nedenfor er en versjonslogg hvor det står info om når artikkelen ble endret, og litt om hva som ble endret, lagt til eller eventuelt fjernet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *