Bukvannsott: årsak, diagnostisering, behandling og forebygging

Bukvannsott er en fryktet sykdom i akvariemiljøet grunnet at det som oftest er for sent å behandle sykdommen når man først ser symptomene. Den starter mildt ved at fisken blir sky og nekter å spise, men snart utvikler den seg til at fisken blir oppsvulmet, og kan få en slags ballongform og struttende skjell.

I og for seg er egentlig ikke bukvannsott en sykdom i seg selv, men heller en samling symptomer. Sykdommen kan nemlig forårsakes av en rekke ulike bakterier og virus, og de gir alle omtrent samme sykdomsforløp. Grunnen til at de er samlet under navnet bukvannsott er at de alle fører til problemer med buken som over tid vil utvikle seg til at innvollene skades og ødelegges. Når fisken har svulmet opp er typisk innvollene helt ødelagte, og fisken er kort tid unna å dø.

I utgangspunktet er ikke bukvannsott veldig smittsomt, selv om det hender at den kan smitte et par andre fisk i samme akvarium. Smitten ser for det meste ut til å skje hvis frisk fisk spiser på liket til fisk som har død av bukvannsott. Det store unntaket er Tropheus-ciklider. Akvarier med Tropheus har nemlig fort for å få bukvannsott hos alle og én. Det er usikkert om dette kommer av at disse fiskene er spesielt utsatte for en av bakteriene som forårsaker bukvannsott, eller om det er en spesiell variant av sykdommen som kun rammer Tropheus.

Et godt kjennetegn på bukvannsott er den karakteristiske utbulingen som kommer sammen med utstående skjell. Her er fisken så oppblåst at skjellene rett og slett står ut av kroppen.

Å dø av bukvannsott er for øvrig en veldig kjip måte å dø på, da dødsårsaken er at de indre organene går i oppløsning. Av den grunn anbefales det alltid å avlive fisk som har begynt å blåses opp og får utstående skjell.

Når denne type sykdom infiserer mennesker eller andre dyr kalles den gjerne for ødem, og er ikke kun forbeholdt buken/magen. På engelsk kalles sykdommen for «dropsy».

Gullfisk med bukvannsott
Gullfisk med bukvannsott. Foto: Taipan198 / CC BY-SA 3.0.

Årsak til bukvannsott

Bukvannsott kan altså forårsakes av flere ulike bakterier og virus. Noen kjente problemmakere er Pseudomonas-, eller Aeromonas-bakterier og Giardiasis-parasitter.

Trolig finnes mange av disse bakteriene, virusene og parasittene allerede i mange akvarier, og prøver konstant å angripe fiskene. Det er derimot først når en fisk har en redusert allmenntilstand at de klarer å infisere den. Frisk fisk vil med andre ord sjeldent bli infisert, og ofte må det noe annet feil til for at de skal få bukvannsott. Ofte er denne årsaken enten dårlig fôr som feilernærer fisken, eller noe feil med vannkjemien.

Det antas at bukvannsott kommer av langtidseksponering for stress, og sjeldent utløses av akutt stress. Man må derfor utsette fisken for noe feil over lang tid før den får bukvannsott, så om du får fisk med denne sykdommen bør du prøve å finne ut av hva som er galt. Noen av følgende ting kan føre til bukvannsott over tid:

  • For mye ammonium eller nitritt i vannet.
  • Feil type fôr, eller fôr av lav kvalitet som ikke gir all næringen fisken trenger.
  • Feil vannverdier; f.eks helt feil pH-verdier.
  • Generelt dårlig vannkvalitet.
  • Store endringer i vanntemperatur.
  • Aggressive fisk som plager den som har blitt syk.
  • Andre sykdom som har nedsatt immunforsvaret til fisken.
  • «Feil» saltverdier. Det vil si bruk av salt over tid i akvarier med fisk som ikke trenger det.

Diagnostisering av bukvannsott

Bukvannsott begynner med at fisken er sky, og ikke spiser mat under fôring. Man kan også se at den «hoster» og spytter ut all maten den eventuelt prøver å spise. Når sykdommen utvikler seg vil fisken hoster mer og mer, og få lang og tynn avføring som henger ut av gatteåpningen i lang tid.

Over tid vil buken ese ut, og etter noen dager bli veldig stor. Like før den dør vil den nesten få en ballongform, og skjellene på siden av kroppen står gjerne rett ut av kroppen. Det er på dette tidspunktet det er enkelt å si med sikkerhet at den har bukvannsott, men samtidig er det nå for sent å redde fisken.

Når skjellene står helt ut like før fisken dør kan den nesten se ut som en kongle, og det er ingen andre sykdommer som har helt like symptomer, så dette er en grei måte å stadfeste at det faktisk er bukvannsott det er snakk om.

Neontetra med bukvannsott.
Neontetra med bukvannsott. Foto publisert med tillatelse.

Behandling av bukvannsott

Det er ingen gode behandlingsformer mot bukvannsott, i alle fall ikke om fisken har kommet til det stadiet hvor den har eset ut. Om du ser noen fisk som har tegn på bukvannsott må den flyttes over i en karantenetank med det samme. Det er ikke ofte at fisk blir smittet av bukvannsott, men noen varianter av sykdommen gjør det, så det er lurt å ta den vekk fra resten av fisken. I tillegg til å forhindre smitte er det enklere å overvåke fisken, samt gi medisiner og salt uten å påvirke resten av akvariet.

Om du er heldig og oppdager sykdommen i et tidligere stadium kan det fungere å behandle med eSHa 2000, selv om det er litt splittede meninger rundt hvorvidt det har noen effekt. Om fisken har begynt å ese ut bør man avlive den. Den vil bare få det verre og verre frem til den dør, og det er bortimot 0 % sjanse for at den kommer til å overleve når den først har est ut.

En alternativ behandlingsmetode er å utsette den infiserte fisken for saltbehandling. Denne kommer ikke til å kurere fisken på samme måte som medisin kan, men det lar fisken ha bedre forutsetninger for å la sitt eget immunforsvar ta seg av infeksjonen. Her kan du lese mer om saltbehandling mot sykdom. Ofte ser man at saltbehandling fungerer godt, men det er langt ifra noen vidunderløsning. I likhet med medisin har det ingen effekt å prøve saltbehandling på fisk som allerede har begynt å ese skikkelig ut, for da er det for sent allerede.

Mange har behandlet bukvannsott med antibiotikumet Metronidazole eller Chloramphenicol. Disse kan skrives ut av en veterinær, men det er ikke så mange som bruker hundrevis av kroner på en konsultasjon hos veterinær for å redde én enkelt fisk. Det kan derimot være noe å vurdere om man holder Tropheus-arter i større akvarier og kan risikere at alle dør av sykdommen.

Forebygging av bukvannsott

Som nevnt tidligere i artikkelen vil bukvannsott primært angripe fisk som har nedsatt immunforsvar av en eller annen årsak, så det er forholdsvis enkelt å forebygge mot sykdommen. I bunn og grunn trenger du bare å ha et akvarium med et godt filter, stabile vannverdier og fisk som trives sammen i riktige vannverdier, så kommer du trolig ikke til å få bukvannsott. Det er selvsagt alltid noe som går feil, men jo mer tid du bruker på å sikre at fisken har det fint i akvariet, jo mindre er risikoen for bukvannsott.

Vår anbefaling er derfor å lese seg godt opp på all fisk og sørge for å gi de et godt liv. Følg med på at de har det bra, og fôr med mat av høy kvalitet. Ta jevnlige vannprøver, og bytt vann ukentlig for å forhindre at noen skumle stoffer bygger opp konsentrasjonen sin i akvariet.

Legg igjen en kommentar