En innføring i L-numre

Golden nugget

Alle som blir interessert i maller kommer raskt over maller med et såkalt L-nummer. Dette er kort fort Loricariidae-nummer, og ble innført av det tyske akvariemagasinet DATZ (Die Aquarienzeitschrift) på 1980-tallet på grunn av den enorme mengden med nye maller som ankom handelen og akvariehobbyen.

Når ny fisk ankom handelen for første gang hadde gjerne gjerne navn som Hypancistrus «navn på fangstelv» eller lignende, og det var enkelt å gå i surr, samtidig som folk brukt feil navn eller mer kreative navn for å selge flere maller. For eksempel kunne eksportørene gi dem navn som Ancistrus sp. «super gold» for å få dem til å virke mer interessante enn det tidligere brukte navnet med fangstelva på.

L144
L144. Foto: Nicklas Iversen / Akvaportalen.no.

Når DATZ begynte å gi fiskene L-numre ble det enklere for hobbyakvarister å følge med på hvilken malle som er hvilken, og systemet ble veldig populært. Det brukes fortsatt den dag i dag, og nå er det godt over 500 L-nummer i bruk, selv om det ikke er over 500 uidentifiserte L-maller likevel. Dette kommer av at noen maller ser veldig ulike ut, og flere L-nummer har ved uhell blitt gitt til det som trolig er samme art.

Det har vært en del forvirring rundt systemet, og når akvariemagasiner gjør sitt beste med å skille ulike arter er det klart at det ikke blir like oversiktlig som når vitenskapsmenn som bruker mange år på det gjør det. Veldig mange fisk har fått flere L-nummer, og for å gjøre forvirringen verre ble L-nummer resirkulert når en fisk ble vitenskapelig beskrevet. Dette førte jo til veldig mye forvirring, så nå er det heldigvis slutt på resirkulering av numre.

Golden nugget
Golden nugget (Baryancistrus xanthellus). Tidligere kjent som L018, L081, L085, L177, og LDA060. Foto: Nicklas Iversen / Akvaportalen.no.

Neste spørsmål er selvsagt: «Hvorfor har ikke disse fiskene et vitenskapelig navn istedenfor et L-nummer?«. Grunnen til dette er at det tar lang tid for taksonomer å beskrive en art, spesielt hvis det er en fisk som er sjelden og vanskelig å studere. Det kan ta mange år fra et forskningsprosjekt om en fisk begynner til forskerne er sikre nok til å beskrive den vitenskapelig.

I mellomtiden har vi heldigvis L-numre å forhold oss til, men det er ikke rent sjeldent at L-maller blir beskrevet. Når det skjer skal man teknisk sett slutte å bruke L-nummeret og gå over til det vitenskapelige navnet, selv om L-nummeret ofte henger igjen når man snakker om den. For eksempel er den kjente Hypancistrus zebra beskrevet, men mange bruker fortsatt navnet L046 når de snakker om den. Og for å gi et eksempel på all forvirringen så kan vi nevnte at denne mallen også har blitt gitt numrene L098 og L173 i sin tid.

Hypancistrus zebra
Hypancistrus zebra. Foto: Birger A / CC BY-SA 3.0.

LDA-nummer

Man ser ofte at maller også får et LDA-nummer (kort for Loricariidae Das Aquarium), selv om dette er mye mindre brukt enn L-nummer. Merk at numrene ikke samsvarer med L-nummeret til en fisk. Dette systemet ble tatt i bruk av konkurrenten til DATZ, Das Aquarium, da de også ville «beskrive» nye arter som ble fanget og kom i handelen.

C-nummer, CW-nummer og A-nummer

L-nummersystemet har blitt såpass populært og allmenn akseptert at flere andre grupper med fisk har fått tilsvarende system. C-nummer (kort for Callichthyidae) og CW-nummer (kort for Corydoras World) gis til uidentifiserte pansermaller fra Corydoras-slekta, og nærliggende slekter. Her er begge systemene to nokså utbedret, men det er færre fisk her enn på L-nummerlista.

A-nummer gis til uidentifiserte dvergciklider fra Apistogramma-slekta. Her er det enda ikke kommer et konkurrerende system, så her trenger man kun å forholde seg til vitenskapelige navn og A-nummer. Denne har som de andre nummersystemene svakheter, og per dags dato er det flere hundre A-numre.

3 kommentarer til «En innføring i L-numre»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *