Finneråte: årsaker, diagnostisering og behandling

Finneråte er en tilstand hos fisk hvor de bløte vevsdelene på finnene (spesielt halefinnen) hos fisk gradvis råtner vekk. Det er mange ting som kan forårsake finneråte, så det er ikke én enkelt sykdom, men heller et symptom på et problem. Det er en av de vanligste sykdommene i akvariet, og fisker som kampfisk (Betta splendens), guppy (Poecilia reticulata) og andre fisk med flotte halefinner er spesielt utsatt.

Selve finneråten kan skyldes en angrep fra bakterien Pseudomonas fluorescens, bakterier fra familien Aeromonas, eller fra sopp. Bakteriene og soppene som skaper infeksjonen kan ofte ligge latent i både fisk og i akvariet uten at man merker noe til det, og infeksjonen blir først aktiv hvis fisken får et redusert immunforsvar som følge av noe annet.

Hvis man ikke får gjort noe med finneråten vil den gravis bryte ned større og større deler av finnene helt til den når finneroten. Om det går så langt som at sykdommen når finneroten vil den aldri kunne gro ut igjen, og trolig vil fisken måtte avlives. Om man derimot får bukt på problemet tidligere er det gode muligheter for å få helbredet fisken, og i løpet av et par måneders tid er finnene like fine som før angrepet.

Årsaker til finneråte

Finneråte er som nevnt ovenfor et symptom på et problem, for frisk fisk vil alltid ha et immunforsvar som er godt nok til å bekjempe infeksjoner som denne av seg selv. Det må altså en ekstern årsak til for å utløse en infeksjon, og de vanligste årsakene er:

  • Dårlig vannkvalitet. Ofte er for sjeldne vannbytter skylden i finnråte. Fisk vil mistrives om verdier av ammonium, nitritt eller nitrat blir for høye, og har sterkt økt risiko for å bli syke når disse verdiene er høyere enn normalen.
  • Sår eller skader. Enten fra krangel med annen fisk, eller fordi fisken har skadet seg på dekorasjoner, røtter eller lignende.
  • Bruk av feil type fôr. Over tid kan feil ernæring fôre til en svekket fisk som ikke har nok energi til å kjempe mot infeksjoner, og den blir lettere syk.
  • Stress. Er det for eksempel aggressive fisk som stresser hverandre, ofte eller raske endringer i vannparametere som temperatur, pH osv.
  • Nedsatt immunforsvar grunnet en annen sykdom. Ofte kan en fisk være syk med noe annet, og få finneråte på toppen av det hele. Da kommer dette av at fisken ikke har like sterkt immunforsvar som vanlig, og klarer ikke å stoppe finneråteinfeksjonen.
  • For tett belastning av fisk i akvariet i forhold til størrelse og filterkapasitet. Både sykdom generelt og finneråte har en tendens til å infisere fisk som bor i for tette omgivelser. Slike miljøer er stressfulle for fisken, samtidig som vannverdiene trolig er dårligere, så da er det enkelt for soppen eller bakteriene å infisere fisken.
  • Mangel på næringsstoffer. For eksempel kan mangel på vitaminer, essensielle fettsyrer eller spormetaller være synderen. Dette henger sammen med feil ernæring, og løses enkelt ved å skifte hvilket fôr man bruker, eller bruker to-tre ulike typer fôr.

Det er med andre ord slik at de aller fleste ting som påvirker fisken negativt kan være årsaken til finneråte. Det kan være vanskelig å finne den eksakte årsaken til hvorfor akkurat den fisken fikk finneråte, med mindre det er noe åpenbart feil med fisken som er infisert. Igjen, for dårlige rutiner med vannbytte ser ut til å være den vanligste årsaken, så ikke bli overrasket om fisken får finneråte om man slurver litt med vannbyttene.

Neontetra (Paracheirodon innesi) med finneråte
Neontetra (Paracheirodon innesi) med finneråte på halefinnen. Foto: André Karwath / CC BY-SA 2.5.

Ellers er det slik at ikke-hardføre fisk har mye lettere for å få finneråte enn hardføre fisk. Typisk ser man at fisk som har blitt selektivt avlet frem til å få et rart utseende har mye lettere for å få det enn naturvarianter. Dette kommer av at det genetiske mangfoldet hos arter som er avlet frem til et bestemt utseende er kraftig redusert på grunn av mange generasjoner med innavl. Dette gir svak fisk som er mye mer mottagelige for finneråte og andre sykdommer.

Om det er vannverdier eller andre årsaker som påvirker hele akvariet som er grunnen, kan finneråte raskt spre seg til alle fiskene i hele akvariet. Om sykdommen kun treffer fisk som f.eks har fått et sår vil det være liten risiko for at andre fisk smittes, selv om faren er til stede. Dersom man tar syk fisk over i et eget akvarium for behandling bør man være ekstra påpasselig med å ta jevnlige sjekker av finnene til fisken som er igjen i det originale akvariet.

Diagnosering av finneråte

Man ser enkelt finneråte på fisk, og sykdommen/symptomet diagnostiseres ved visuell inspeksjon. Sykdomstegnet sees ved at finner, vanligst halefinnen, er skadet eller deler av den har forsvunnet. Det kan også sees som at den gravis forsvinner samtidig som den får et hvitt belegg langs kanten av finnen. Ofte kan det se ut som om andre fisk har vært og spist på halefinnene til den infiserte fisken.

Finneråten ser litt ulik ut avhengig av om det er bakterier eller sopp som angriper finnene. Når bakterien angriper finnen slik at den blir raggete. Det kan nesten se ut som om noen har tatt en saks og klippet langs halefinnen på to-fire steder. Over tid vil bare finnestrålene være igjen, og alt det myke vevet borte.

Angrep fra sopp ser ganske annerledes ut, og her spiser soppen seg gradvis nedover på finnen. Langs kanten er det ofte et hvitaktig belegg som ser ut som mugg, noe det også er.

Det er mulig for fisken å bli angrepet av både bakterier og sopp samtidig, og dette er faktisk ganske vanlig. Her begynner typisk angrepet med en bakterieinfeksjon, så angriper soppen når fiskens allmenntilstand er svekket.

Behandling av finneråte

Det finnes flere måter å behandle finneråte på, og som nevnt er det ikke en egen sykdom, men heller en infeksjon som kommer av at noe er feil. Det betyr at det er viktig å finne årsaken og rette opp i denne, for det er ikke mye vits i å medisinere hvis man ikke løser opp i årsaken til å begynne med.

En god start for å redusere utviklingen av finneråte, og i noen tilfeller faktisk kurere den, er å ta store vannbytter daglig. Start første dag med 40 – 50 % vannbytte, og ta så 25 % til 35 % vannbytte hver dag fremover. Dersom du er heldig kan dette være nok til å få fisken i bedre form innen noen få dager.

Vannbytter er først og fremst beregnet på fisk hvor man oppdager sykdommen tidlig, så dersom halve halefinnen er vekk bør man gå hardere til verks, og vurdere enten medisinsk behandling eller saltbehandling.

Medisinsk behandling av finneråte

Medisinsk behandling av finneråte er ofte den enkleste løsningen, og fungerer stort sett veldig godt. Behandling mot finneråte bør gjøre med eSHa 2000. Denne medisinen fungerer mot flere typer sykdommer, inkludert finneråte, og man får kjøpt den i de fleste dyrebutikker og akvarieforretninger. Dosér som oppgitt på flasken, og fortsett behandlingen i 48 timer etter at symptomene er borte.

Kampfisk (Betta splendens) med finneråte
Kampfisk (Betta splendens) med finneråte. Foto: Dizzy Respect / CC BY-SA 4.0.

Saltbehandling av finneråte

Saltbehandling er en populær metode for å behandle finneråte på, og den fungerer veldig godt. Her skal man enkelt nok blande ut vanlig salt i vannet i en periode på 5 til 7 dager. Når det er salt i vannet vil ikke fisken bruke like mye energi på å oppnå osmotisk likevekt av saltinnholdet internt i kroppen, og kan heller bruke denne ekstra energien på å kjempe mot infeksjonen. Les mer om hvordan saltbehandling fungerer for å bekjempe sykdom hos fisk.

Behandling med salt foregår ved at man tar 0,2 % salt i akvarier med sensitive fisk og maller, og opptil 0,4 % for salttolerante arter.

Dosering av salt: 1g salt per liter vann gir 0,1 % saltinnhold i vannet. Bruk dermed 2g salt per liter vann for akvarier med maller og sensitive arter, og 4g salt per liter vann i akvarier hvor fisken tåler en del salt. Bruk alltid salt som er ren natriumklorid, og ikke tilsatt jod (noe vanlig bordsalt ofte er).

Har man 50 liter med vann blir det altså 100g salt, 100 liter = 200g salt og så videre.

Bruker du mer enn 0,25 % salt i akvariet vil bakteriene i filteret dø, så behandling med 0,4 % salt bør foregå i et eget medisineringsakvarium.

Advarsel: Salt i vannet dreper ofte planter, og en del mallearter er sensitive for salt. Sjekk derfor ut om fiskene dine tåler salt før du bruker denne metoden.

Rutiner for å unngå finneråte

Siden finneråte stort sett kun angriper fisk med redusert allmenntilstand er den beste måten å unngå den på ved å sørge for at fiskene har et trygt, fint og rent akvarium. Et akvarium med jevnlige vannbytter, gode vannverdier, ikke altfor mange fisk i akvariet, et godt filter, og hvor fisken får fôr av høy kvalitet har mye mindre sjanse for å få syk fisk.

5 kommentarer om “Finneråte: årsaker, diagnostisering og behandling”

Legg igjen en kommentar