Generelt om hold av Otocinclus og Macrotocinclus

Otocinclus hoppei

Arter fra slektene Otocinclus og Macrotocinlus er harniskmaller (familie Loricariidae) som er gode algeetere og populære akvariefisk. Til sammen er det 20 arter i disse slektene (18 i Otocinclus og 2 i Macrotocinclus), og flere av disse ser nesten identiske ut. Her er det mange forhandlere så vel som hobbyister som feilidentifiserer arter.

Tidligere var begge disse slektene sammen i Otocinclus-sleka, men på 2000-tallet ble Otocinclus affinis og Otocinclus flexilis flyttet over til Macrotocinclus-slekta. Trolig vil flere arter flyttes over i fremtiden.

Otocinclus arnoldi
Otocinclus arnoldi. Foto: CHUCAO / CC BY-SA 3.0.

Selv om identifisering og slektsforhold kan være litt vrient, er det en flott type fisk som passer godt inn i mange akvarier. Alle disse artene har mer eller mindre samme adferd, krav til akvariet, formeringsstrategi og lignende, så derfor har vi valgt å skrive denne artikkelen om generelt hold av Otocinclus og Macrotocinclus, så slipper vi å repetere den samme informasjonen på 20 ulike artsprofiler.

Slik holder du Otocinclus og Macrotocinclus-arter i akvariet

Alle de 20 artene regnes som ganske hardføre, men de har alle visse krav til akvariene de skal holdes i. De er gode renholdere alle sammen, og spiser mange ulike typer alger. Mange synes en gruppe med Otocinclus eller Macrotocinclus er like godt som å ha noen få Ancistrus sp. «oppdrettvariant» i akvariet sitt når det kommer til alger, så de er et godt valg.

Man bør ha minst 40 liter for å holde en gruppe med Otocinclus og Macrotocinclus. De må være i en stim, og de anbefales å holde minst 5-6 stykker sammen, og gjerne også flere. Disse fiskene er veldig fredelige og rolig, og bryr seg ikke om annen fisk. Alt de bryr seg om er å lete rundt i akvariet for å finne alger.

Forventet levetid er mellom 3 og 5 år, og størrelsen varierer fra 3-4 centimeter hos de minste, til 6 centimeter hos den største arten (Macrotocinclus flexilis). De vil suge seg fast til glasset og dekorasjoner på samme måte som mange andre maller, men de er mye mer opptatt av å spise alger på planter og rundt om i akvariet enn på glasset. Så man ser dem ikke henge på glasset like ofte som man ser Ancistruser gjøre det.

Otocinclus vittatus
Otocinclus vittatus. Foto: Chle / CC BY-SA 3.0.

Alle Otocinclus og Macrotocinclus har mulighet til å puste luft på grunn av et hulrom mellom spiserørert og magesekken, så man kan se at de svømmer opp til vannoverflaten for å puste inn luft på samme måte som Corydoras-arter gjør.

De bruker mye av tiden sin på å ligge skjult under planter eller dekorasjoner i akvariet, og setter pris på god beplantning. I handelen og i dagligtale kalles de ofte bare for «Otto», og denne forkortelsen refererer som oftest til Otocinclus sp., altså en hvilken som helst Otocinclus-art.

Fargene og mønsteret hos de ulike artene av Otocinclus og Macrotocinclus er naturlivsgis ulike, men de er ofte hvite, grå og sorte om hverandre, og har ofte striper eller prikker. Mange synes det er veldig flotte fisk, mens andre synes de er ganske kjedelig siden de ligger så mye i ro.

Hvor hardfôre er Otocinclus og Macrotocinclus?

Arter fra slektene Otocinclus og Macrotocinclus har fått rykte på seg for å være ganske lite hardføre, og ofte opplever akvarister at det er en enormt høy dødelighet den første måneden. Dette skyldes et par faktorer, og først og fremst kommer det av at veldig mange forhandlere (her snakker vi primært om oppdrettfarmene, ikke dyrebutikkene) gir de for lite fôr. Andre maller klarer seg gjerne fint uten nok fôr i en viss periode, mens det skaper store problemer for disse fiskene. For det andre er det mange fisk som har fått mye medisiner før de sendes ut i butikkene, noe som forsåvidt er fint, men det ser ut som om Otocinclus og Macrotocinclus kan være sensitive mot veldig høye doseringer, noe som gjør at de er litt redusert når man får dem.

I tillegg til grunnene ovenfor regnes disse fiskene for å være vanskelige for å tilvenne nye vannverdier. Så å flytte dem over til nye akvarier er et risikoprosjekt, noe som har ført til den høye dødeligheten de første ukene. De må ha stabile vannverdier uten store svingninger, og uten merkbare mengder ammonium eller nitritt.

For å unngå at fiskene dør den første måneden etter at du får dem bør du fôre godt flere ganger om dagen. Sørg for at de får i seg mye mat – mye mer enn det du tror de trenger. Grunnen til dette er at de må produsere enzymer som kan fordøye maten for dem, da disse forsvinner når fisken har gått en stund uten mat. Med andre ord vil mye av maten gå ufordøyd gjennom fisken, men fortsett å gi masse mat i 3-4 uker, så får den snart en normal mengde enzymer igjen. Ikke regn med at det kommer til å holde med alger som er i akvariet, så fôr med malletabletter.

Det sies at dersom de overlever den første måneden, vil de trolig overleve frem til de dør av alderdom, og dette stemmer som oftest. Så hvis man klarer å gi dem nok mat og stabile vannverdier den første måneden så har man en veldig flott og hardfør stim med fisker.

Akvarievenner for Otocinclus og Macrotocinclus

Otocinclus og Macrotocinclus-fisker trives i nokså allsidide vannverdier, så de kan holdes sammen med veldig mange typer fisk. De er ikke aggressive mot noe annet, så den eneste begrensningen i forhold til hva man kan holde dem sammen med er at de ikke bør gå sammen med fisk som stresser, napper på, plager, eller spiser dem.

I likhet med pansermaller (Corydroas spp.) har ikke disse fiskene noen forståelse av territorier, så de kan fort ende opp med å få juling av fisk som ciklider som driver yngelpleie eller lignende.

Fôring av Otocinclus og Macrotocinclus

Alle artene hos Otocinclus og Macrotocinclus er planteetere som kun lever av alger i naturen, så man bør fôre med dette i akvariet også. De foretrekker å spise ofte, og man kan gjerne fôre dem med plantebaserte malletabletter to-tre ganger daglig.

Man bør alltid gi de ekstra mat ved siden av algene, for det er ikke alltid at algene man har i akvariet er næringsrike nok til at de klarer seg. Så fôr dem alltid med ekstra mat et par ganger i uka.

De er også veldig glade i grønnsaker som agurk, squash, erter, brokkoli osv. Dette fungerer godt som et alternativ til malletabletter.

Les mer: Disse grønnsakene kan man gi til fiskene sine.

Otocinclus cocama
Otocinclus cocama. Foto: Frank M. Greco / CC BY-SA 3.0.

Foretrukkne vannverdier for Otocinclus og Macrotocinclus

pH: Foretrekker helst nøytralt pH på 7,0, men tåler også litt surere vann.

Temperatur: 21 – 26°C .

Hardhet: Foretrekker bløtt vann under 5° dH, men kan overleve med opptil 15° dH.

Sirkulasjon: Liker medium sirkulasjon. Dette er altså omtrent den mengden man får om man har et normalt filter som ikke er overdimensjonert for akvariet ditt.

Bunnlag: Foretrekker sand som bunnsubstrat fremfor grus. Grus kan skade buken deres når de ligger på bunn av akvariet.

Giftstoffer: Veldig sensitive for ammonium og nitritt. Bør holdes i et veletablert akvarium.

Kjønnsforskjeller hos Otocinclus og Macrotocinclus

Det kan være litt vrient å se forskjell på kjønnene, men det er mulig på voksne individer i god kondisjon. Man ser forskjell ved at hunnene er rundere i fasongen. Hannene er tynne og smale, og det er enklest å se forskjell ved å se ovenifra. Ofte må man ta dem over i en egen, liten beholder med akvarievann (bruk for eksempel en godt vasket iskremboks) for å kunne se det sikkert.

Otocinclus og Macrotocinclus i naturen

I naturen finner man arter fra slektene Otocinclus og Macrotocinclus mer eller mindre overalt i Amazonas-regnskogen i Sør-Amerika, og de er mest utbredt på den vestlige delen av kontinentet.

De lever i små bekker og langs kantene i større elver hvor de suger seg fast til bunnen og spiser alge fra steiner, røtter, blader og lignende. De foretrekker områder med mye oksygen, men holder seg vekk fra områder med veldig sterk sirkulasjon.

Alle artene lever i stimer, og disse kan bli veldig store i naturen. Flere av artene har batesisk mimikry hvor de etterligner Corydoras-arter. Dette er fordi pansermaller har ordentlig tykk hud og er uspiselig for de fleste fisk, så ved å imitere dette unngår Otocinclus-artene å bli angrepet av større fisk.

Oppdrett av Otocinclus og Macrotocinclus

Det er mulig å få til oppdrett på arter fra slektene Otocinclus og Macrotocinclus, men det er litt spredt informasjon angående hva som fungerer godt. De oppfører seg på samme måte som Corydoras når det kommer til lek og yngelpleie, og legger typisk eggene sine på undersiden av blader. Det er jo kjekt, for da er det enkelt å plukke dem ut og ha dem i et eget oppdrettakvarium.

Det er litt usikkert hva som skal til for å få dem til å legge egg, men god fôring og store vannbytter ser ut til å fungere godt.

Det er veldig vanskelig å få yngelen til å vokse opp, for de må ha alger, og enorme mengder av det. Man må nesten ha egne akvarier hvor man dyrker alger som man kan fôre dem med for å klare å gi dem nok til at et helt kull skal kunne vokse opp.

Otocinclus og Macrotocinclus i handelen

En del arter av Otocinclus og Macrotocinclus er veldig vanlige i handelen, og de fleste forhandlere har minst en art inne til enhver tid. Ofte selges de som nevnt med feil identifisering, så les deg gjerne opp på artsprofilene for å lære hvordan du kan identifisere de ulike artene.

Prisen for de vanlige artene er ikke ille, og kan man regne med å betale 30-60kr stykket. Sjeldne arter er selvsagt mer kostbare og sjeldnere i handelen.

Full liste over alle Otocinclus og Macrotocinclus-arter

  • Macrotocinclus affinis.
  • Macrotocinclus flexilis.
  • Otocinclus arnoldi.
  • Otocinclus batemani.
  • Otocinclus bororo.
  • Otocinclus caxarari.
  • Otocinclus cocama.
  • Otocinclus hasemani.
  • Otocinclus hoppei.
  • Otocinclus huaorani.
  • Otocinclus juruenae.
  • Otocinclus macrospilus.
  • Otocinclus mangaba.
  • Otocinclus mariae.
  • Otocinclus mimulus.
  • Otocinclus mura.
  • Otocinclus tapirape.
  • Otocinclus vestitus.
  • Otocinclus vittatus.
  • Otocinclus xakriaba.

De vanligste artene i handelen er O. hoppei, O. vestitus, O. macrospilus, og O. vittatus.

4 kommentarer til «Generelt om hold av Otocinclus og Macrotocinclus»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *