Guppy (Poecilia reticulata)

Guppy

Guppy (Poecilia reticulata) er en av de aller mest populære akvariefiskene som finnes, og det er kanskje ikke så rart når man ser litt nærmere på denne arten. Ikke bare er guppy en vakker fisk, den føder også levende unger, er nokså hardfør, kommer i mange fargevarianter, og er enkel og billig å få tak i.

Noe av det kuleste med guppy er at den har et stort genetisk materiale for fenoypisk plastisitet, noe som betyr at den raskt kan endre utseende sitt over noen få generasjoner. Dette har gjort at man får guppy med utrolig mange ulike mønstre og farger, og det er relativt enkelt å avle frem nye mønstervarianter. Det er spesielt hannene som får vakre mønster og farger, mens hunnene primært får disse fargene på halefinnen og ryggfinnen. Hannen kan derimot få vakre farger og mønster på så godt som hele kroppen, selv om også finnene er flottest hos den. Voksne guppy blir opptil 6 centimeter lange.

Guppy (Poecilia reticulata)
Guppy (Poecilia reticulata). Foto: Marrabbio2 / CC BY-SA 4.0.

Naturvarianten av guppy er mye mindre fargerik enn de vi ser i butikkene, og det er et bilde av naturvarianten litt lenger ned i artikkelen. Oppdrettvariantene av guppy er avlet på i mange tiår, noe som er både positivt og negativt på én og samme gang. Det kjekke med det er at de har utviklet seg til å tåle så og si alle vannverdier, og så lenge vannet har litt hardhet er de fornøyde. Ulempen er derimot at de generelt sett er nokså svake på grunn av mye innavl, og mange opplever at såkalt «butikkguppy» har en lei tendens til å dø helt uten noen god grunn til det.

Veldig mange regner nok guppy som den ultimate nybegynnerfisken, men det er faktisk ikke den aller beste fisken å starte med når man får sitt første akvarium. Til tross for at alle er kjent med guppy fra før av er det en art som krever litt av vannkjemien i akvariet, spesielt med tanke på hardhet. I Norge har veldig mange bløtt vann (men det er mange unntak), og dette er ikke ideelt for guppyer. Disse fiskene trenger nemlig hardt vann, så hvis man holder disse i kranvann i områder med bløtt vann vil guppyen på sikt bli syk og dø.

I tillegg til å kreve litt hardhet i vannet bør guppy holdes i veletablerte akvarier uten noen fisk som er kjente finnenappere. De bør fortrinnsvis holdes i grupper på 2-3 hunner per hann ettersom hannene har en tendens til å jage hunnene rundt dagen lang. Hvis hver hann har 2-3 hunner blir denne jagingen spredt litt utover slik at det ikke blir altfor mye stress på hver enkelt hunn. Om man har overvekt av hanner kan man derimot risikere at de rett og slett jager hunnene helt til hun dør av utmattelse.

Ellers er guppy en nokså fredelig fisk som ikke kommer til å plage annen fisk for mye. Den kan godt holdes med annen stimfisk, men se etter arter fra Asia, da disse generelt sett er mye mer tolerante for hardhet på vannet enn det arter fra Sør-Amerika er. På grunn av at guppy trenger minst 10 dGH hardhet på vannet kan man altså ikke holde den sammen med neontetra (Paracheirodon innesi), Apistogramma-arter, eller de fleste tetraer.

Guppy (Poecilia reticulata)
Guppy (Poecilia reticulata). Foto: Przemysław Malkowski / CC BY-SA 3.0.

Om man skal innrede et akvarium for guppyen sin skyld bør man ha en mørkt bunnsubstrat, en del planter, og gjerne en del flyteplanter for å begrense hvor mye lys som kommer ned i akvariet. Til tross for at dette kan anbefales har den ikke noen spesielt store behov for en slik type innredning, så man kan egentlig gjøre litt som man vil med det.

Guppy er trolig den vanligste levendefødende tannkarpen, og som annen slik fisk føder den helt levende unger. Eggene klekker nemlig før hunnen slipper dem ut, og den nyfødte yngelen er mye mer levedyktig en nyklekkede yngel fra egg typisk er. Det krever stort sett ingenting for å få yngel, og det er jo naturligvis veldig populært å holde en fisk som får barn helt av seg selv.

Foretrukne vannverdier for guppy

Temperatur: 18 – 28C. På lang sikt bør temperaturen gjerne være mellom 22 og 26C for optimal trivesel, men den overlever fint fra 18 til 28C.

Hardhet: 10 – 20 dGH. Guppy trenger altså litt hardhet på vannet, og 10dGH er mer enn de fleste har i kranvannet sitt. Mange må derfor øke hardheten på vannet hvis de skal holde guppy. Les mer om å øke hardheten på vannet i akvariet ved å klikke her.

pH: 7,0 til 8,0. Guppy vil mistrives sterkt i surt vann.

Sirkulasjon: Ingen store preferanser i forhold til sirkulasjon, men unngå å holde dem i akvarier med veldig sterk vannføring.

Minste størrelse på akvariet: 40L er nok til å være hjem for voksne fisk, mens man kan ha mindre akvarier om det kun skal brukes for å fôre opp yngel. Man bør derimot være forsiktig med å holde voksne fisk i mindre akvarier da det er veldig fort gjort å få høye verdier av giftstoffer i vannet i slike småakvarier.

Guppy (Poecilia reticulata).
Guppy (Poecilia reticulata). Foto: Emilia Murray / CC BY-SA 2.0.

Kjønnsforskjeller hos guppy

Det er tydelige kjønnsforskjeller mellom kjønnene på guppy, og hannene har utviklet lange og fargerike finner, samt at de generelt er mer fargerike og har mer mønster på hele kroppen. Hunnene er en del større enn hannene, men har en sølvfarget kropp. Hunnene kan ha litt farger på hale-, og ryggfinne, men ikke i nærheten av det hannen har. Naturvarianten av hunnene har så godt som ingen farger.

Som med andre levendefødende fisk har hannen utviklet de bakerste finnestrålene på gattefinnen til å bli et gonopodium.

Nedenfor er et bilde av en hunnguppy slik de ofte ser ut i handelen. Her ser man altså litt farge på halefinnen og ryggfinnen. Denne er dessuten gravid, noe man kan se på den store magen og den sorte flekken rett bak magesekken.

Les også: Slik ser du om levendefødende fisk er gravide.

En gravid hunnguppy
En gravid hunnguppy. Foto: H. Krisp / CC BY-SA 3.0.

Fôring av guppy

I naturen er guppy insektsetere som mer eller mindre kun spiser insekter ved vannoverflaten. Om man derimot har vanlig guppy i akvariet spiser den så godt som alt den får tilbud om, og en variert kost basert på en type flakfôr av høy kvalitet er en god start. Gi gjerne frossenfôr og litt levendefôr et par ganger i uka, så får man guppy som er frisk og glad.

Buk av såkalt «akvariesalt» i akvarier med guppy – trenger guppy salt i vannet?

Det er mange som blir anbefalt å kjøpe med akvariesalt når de kjøper guppy i dyrebutikken, og ansatte på flere dyrebutikker ser ut til å tro at guppy trenger salt i vannet for å trives eller overleve. Dette stemmer derimot ikke, og selv om den overlever i brakkvann er det virkelig ikke et behov den har. Guppy trives godt i ferskvann uten noen form for salt.

En ting man derimot godt kan kjøpe med seg er «GH-salt». Dette er et «salt» som skal øke hardheten på vannet, og er nødvendig dersom man skal holde guppy i akvarier hvor vannet i utgangspunktet er bløtt. Dette er derimot ikke salt vi kjenner det, men heller ioner av kaliumsulfat og magnesiumsulfat. Dette er fra et kjemisk perspektiv en type salt, men det er veldig viktig å ikke blande det med akvariesalt eller vanlig salt. Disse mineralene er livsviktige for guppy og andre levendefødende fisk og de vil som nevnt dø om de lever i vann uten disse mineralene over tid.

Les mer om GH-salt i artikkelen «Slik øker du hardheten på vannet i akvariet«.

Guppy i naturen

I naturen finner man guppy i store deler av Sør-, og Mellom-Amerika, som på Jamaica, Trinidad, Jomfruøyene, Tobago, og i Brasil og Venezuela.

En artig ting med guppy i naturen er at den ikke ser ut til å ha et spesifikt habitat. Den trives i både elver og dammer langt opp på fjellet hvor det nesten ikke er planter og vegetasjon, til store innsjøer fulle av organisk materiale nede i lavlandet, til våtmarksområder. Den finnes også i brakkvannsområder hvor nokså få annen fisk klarer å leve. Her er det mye salt i vannet, og guppy klarer fint å overleve i disse områdene over tid.

Det varierende habitatet er med på å gjøre det til en ypperlig akvariefisk, da den ser ut til å tåle utrolig mye forskjellig.

Naturvariant av guppy (Poecilia reticulata).
Naturvariant av guppy (Poecilia reticulata). Hann til venstre, og hunn til høyere. Foto: Wibowo Djatmiko / CC BY-SA 3.0.

Guppy som en uønsket art

Guppy er satt ut i mange områder rundt om i verden. Det er et par grunner til det, men først og fremst handler det om at de 1) er gode til å spise mygglarver, og fungerer som en naturlig bekjempelse av mygg som sprer malaria, og 2) at akvarister har satt dem ut.

Per 2019 er guppy satt ut i minst 69 land hvor den ikke naturlig hører til, inkludert flere steder i både USA, Australia, Asia, Europa og Afrika. De klarer seg dårlig i nordlige områder hvor det er kaldt, noe som er grunnen til at vi ikke har de vilt i Norge. På de fleste av disse stedene regnes guppy som uønsket ettersom den påvirker det naturlige økosystemet i stor grad (med unntak av der den fungerer som biologisk bekjempelse av malaria selvfølgelig).

Oppdrett av guppy

Oppdrett av guppy er veldig enkelt, og går for det meste av seg selv. Selve prosessen begynner med at hannen bruker gonopodiet sitt for å befrukte hunnene i akvariet. På dette punktet blir hunnene som oftest gravide, men det kan også i sjeldne tilfeller lagre spermen for å utsette graviditeten. De vil også lagre overskudd av spermen for å spare den til senere befruktninger når det eventuelt ikke er hanner i akvariet lenger. Av den grunn kan tilsynelatende hunner bli gravide helt av seg selv!

En gravid hunn vil bære frem yngelen i 28 dager under optimale forhold, men kan bruke lenger tid om det er noe feil med vannverdiene, om det er for mange skumle fisk i akvariet eller lignende. Ved lav temperatur kan hun gå gravid i opptil hele 72 dager! Man ser om hunner er gravide ved å se på den sorte flekken som ligger bak magesekken, rett ved gattefinnen. Denne vil øke i størrelse etter hvert som fødselen nærmer seg. Magen vil også bli synlig større underveis.

Like før fødsel vil buken nesten se firkantet ut, og dette er tegn på at hun trolig kommer til å slippe yngelen innen noen få dager. Størrelsen på kullet vil avhenge stort av den fysiske størrelsen på hunnen, og nokså unge hunner vil typisk ikke føde mer enn 10-15 yngel. Ordentlig voksne hunner kan derimot få kull på 50-60 fisk, og noen får så mye som 80+ yngel per kull.

Mange liker å bruke fødekasser når fødselen nærmer seg, men dette er sjeldent den beste løsning, da det verken er optimalt for hunnen eller yngelen. Det er stort sett mye bedre å enten ha et eget akvarium til yngelen, eller innrede hovedakvariet med mange planter som lar yngelen gjemme seg. Mange bruker store mengder hornblad (Ceratophyllum demersum), pistia (Pistia stratiotes) eller javamose (Taxiphyllum barbieri) for å gi yngelen gode muligheter til å skjule seg fra de større fiskene frem til den er stor nok til å leve med dem.

Javamose (Taxiphyllum barbieri)
Javamose (Taxiphyllum barbieri). Foto: Ranjith-chemmad / CC BY-SA 4.0.

De fleste guppyer spiser selv sin egen yngel, men det er noen individer som lar dem være i fred, spesielt om de har god og jevnlig tilgang til annen mat. Naturvarianten spiser derimot aldri yngelen sin.

Om man bruker et eget akvarium til fødsel og oppvekst for yngelen bør dette være minst 10 liter, og ha en luftpumpe og brusestein for å lage litt bevegelse i vannet. Det er viktig å ta jevnlige vannbytter for å forhindre at det blir store mengder nitritt, ammonium eller ammoniakk i vannet, da dette kan drepe fisken. Ha gjerne en del planter i dette akvariet ettersom dette gir rom for at mikroorganismer kan vokse på algene. Dette fungerer som fôr for yngelen.

Yngelen trenger eller ikke noe spesielt fôr, og spiser det samme som foreldrene. Man kan gjerne knuse flakfôrbitene til å bli litt mindre om de er store i utgangspunktet. Yngelen kan godt fôres oftere enn de voksne fiskene, og det er bare bra om man gir dem mat 2-3 ganger om dagen. Da vokser de raskt! Om man har mulighet til å fôre med levendefôr er dette også veldig godt, da det er utrolig mye næring i levendefôret, slik at fisken blir både frisk og stor veldig fort. Om man vil ha fisken til å vokse fort kan man derfor godt fôre med f.eks mikroorm eller artemia daglig.

Om man bruker fødekasse må hunnen fjernes fra denne kort tid etter fødselen, mens yngelen bør fjernes innen 10-14 dager. Fødekassen bør også ha en måte å få sirkulert vannet på slik at det ikke hoper seg opp giftstoffer i fødekassen.

Omtrent 60 til 90 dager etter at yngelen fødes er de selv kjønnsmodne og klare til å få eget avkom.

Variasjoner av guppy

Guppy er som nevnt tidligere en art hvor det i lang tid har vært brukt selektiv avl for å få frem nye avlsvarianter. Disse har typisk et spesielt mønster, unike fargesammensetninger eller endrede finner. Hos guppy er det faktisk så mange ulike variasjoner at det ikke er mulig å liste opp alle sammen, men se gjerne på bildet nedenfor for å se noen eksempler på oppdrettvarianter.

Ulike varianter av guppy (Poecilia reticulata).
Ulike varianter av guppy (Poecilia reticulata). Foto publisert med tillatelse.

I akvariehobbyen kaller vi som regel slik guppy for utstillingsguppy eller showguppy. Det er nokså sjeldent å se slike guppyer i dyrebutikker, men det er mange som driver med privat oppdrett av slike her i landet, så man ser dem jevnlig på akvarieauksjoner og klubbmøter. De selges ofte som et par, og holdes som regel i egne artskar / linjekar. Prisnivået er dessuten noe helt annet enn hos vanlig guppy, og et par kan fort koste flere hundre kroner.

Tidligere var endlers guppy (Poecilia wingei) regnet som en underart eller variasjon av guppy, men det har senere blitt avgjort at dette er en egen art.

Endlers guppy
Endlers guppy (Poecilia wingei) – nå en egen art og ikke en underart av vanlig guppy (Poecilia reticulata). Foto: Karen Koomans / CC BY-SA 2.5.

Guppy i handelen

Guppy er sannsynligvis den aller vanligste fisken å se i handelen, og så godt som alle butikker som selger fisk har dem inne til enhver tid. Som regel finner man «guppymix» der, altså en blanding av guppy hvor det ikke er noe spesielt mønster eller farge. Prisen på slike guppymix ligger typisk på mellom 25kr og 40kr per fisk.

Noen forhandlere har spesialguppy inne, men dette er nokså sjeldent å se i vanlige dyrebutikker. Her er også prisen en annen, og den vil variere stort etter hvor sjelden varianten er.

Det er også svært sjeldent å se naturvariant av guppy i handelen, men det er mulig å få tak i den fra private kilder om man har litt flaks.

Vanlig sykdom hos guppy

Det er ingen spesielle sykdommer hvor guppy er spesielt utsatt, men det er mange som opplever at guppyene deres blir syke. Ofte er grunnen til dette at de holdes i feil vannverdier, for eksempel i for bløtt vann.

Finneråte er nokså vanlig på guppy og andre fisk med flotte halefinner. Denne sykdommen kommer derimot kun om det er noe annet galt, så igjen er det trolig vannverdiene det er noe galt med. Om guppy holdes i akvarier med korrekte vannverdier og et veletablert filter blir den sjeldent syk.

16 kommentarer til «Guppy (Poecilia reticulata)»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *