Javabregne (Microsorum pteropus)

Javabregne

Javabregne (Microsorum pteropus) er en av de vanligste akvarieplantene, selv om den teknisk sett ikke er en plante, men heller en bregne. Planten har de karakteristiske bregnebladene, og blir omtrent 25-30 centimeter høy i akvariet. Bladene kan bli nokså brede, og med gode forhold kan de bli inntil 12-18 centimeter brede.

Mange synes javabregner er blant de aller beste nybegynnerplantene, og det er ikke så rart. De trives med både lite og mye lys, og tåler egentlig det aller meste med tanke på både temperatur, hardhet i vannet, og surhet (pH mellom 5,0 og 8,0). Det skal ganske ekstreme verdier til før javabregnene begynner å mistrives.

Noe av det eneste som kan få javabregner til å mistrives er et altfor sterkt lys som står på lenge om gangen. Om den får for mye lys vil bladene over tid bli brune, og deretter gjennomsiktige. I slike tilfeller kan man redusere antall timer med lys, eller ha et lag med flyteplanter i vannoverflaten for å dempe lyset.

Ellers er det viktig at plantene er fuktige. Dette er jo ikke noe problem når de står under vann, men dersom man tar den opp av vannet må den alltid være fuktig for å unngå at den blir skadet av tørken. De tåler å stå tørt en liten stund, men ikke la de ligge på kjøkkenbenken over natten.

Javabregne
Javabregne. Foto: Pinpin / CC BY-SA 1.0.

En av de artige tingene med javabregner er at de ikke har røtter, men heller noe som heter rhizomer. Denne har omtrent samme funksjon, men den er mye tynnere. Dette gjør at man kan feste javabregner rett på rue overflater som lavastein eller røtter uten store problemer. Der kan javabregnene trives godt! Ofte selges javabregner som allerede er festet på røtter, men dette koster naturligvis litt mer enn om man bare kjøper planten i en potte.

En annen ulikhet mellom røtter og rhizomer er at rhizomene generelt sett ikke tar opp næring (noe røtter som oftest gjør), slik at det ikke spiller noen rolle om javabregnen er festet på noe næringsløst som pynt eller steiner. Det betyr at javabregner ikke bryr seg et døyt om substratgjødsel, så bruk heller gjødsel som løses ut i vannmassen dersom du vil ha dem til å vokse raskere. Rhizomene er heller ikke like glade i å bli nedgravd, men foretrekker heller å feste seg rundt ting. Planten vil trolig ikke dø dersom rhizomene graves ned, men den vil heller ikke vokse stort.

Javabregner er nokså saktevoksende av seg, så den kommer ikke til å ta over akvariet slik mange andre planter klarer. Man må typisk tynne planten én eller to ganger i året ved normale forhold.

Javabregne
Javabregne. Foto publisert med tillatelse.

Planting av javabregner

Som nevnt skal ikke javabregner dyttes ned i substratet som andre planter, men heller festes på gjenstader hvor rhizomet kan krølle seg rundt. Det er enkleste for planten å feste seg på rue overflater som lavasteiner eller røtter, men det er faktisk helt mulig for den å feste seg på glatte steiner eller lignende. Sistnevnte tar bare lenger tid før den sitter godt.

For å feste javabregnen bør man bruke fisketråd eller lignende for å ankre den fast til det objektet man vil ha den på. Det er ikke så farlig om det er farge på tråden, for den kan godt fjernes etter 2-3 uker på rue overflater, eller 5-6 uker på glatte overflater. Da har rhizomene fått tid til å tvinne seg inn og rundt den gjenstanden som javabregnen har vært festet til, og nå sitter den fast av seg selv.

Javabregne i naturen

I naturen finnes javabregner i Malaysia, Indonesia (spesielt på øya Java), India, Kina og Thailand. Der vokser den både over og under vann, og det er en nokså vanlig plante i jungelhabitat i disse landene. Som oftest finner man ville javabregner voksende på steiner. I naturen er det en typisk skyggeplante som aldri står i direkte sollys.

Javabregner i deres naturlige habitat
Javabregner i deres naturlige habitat i Malaysia. Foto: Fhurzan / CC BY-SA 3.0.

Kultivarer av javabregner

Det finnes flere ulike kultivarer av javabregner, som «narrow leaf«, «trident«, «lance leaf» og flere. Disse har typisk litt ulike blader i forhold til normalen, men det er likevel fortsatt javabregner.

Kultivaren «Windelov» er spesielt populær, og denne har et veldig unik utseende. På tuppen av bladene sprer bladene seg utover til mange småblader.

Formering av javabregne

Som med de fleste andre akvarieplanter er det fullt mulig å formere javabregner fra den originale planten til flere små. Det er i utgangspunktet to måter å formere javabregner på:

  1. Klipp av en liten del av planten med en del av rhizomet. Her skal du rett og slett dele hele planten i to eller flere deler. Pass på at hver del får minst ett blad og litt rhizomer. Disse vil alle fortsette å vokse, og er en enkel måte å få flere javebregner på.
  2. Vent på og kapp av avkom. Bregner formerer seg litt annerledes enn planter, og istedenfor frø vil de danne sporer som sitter på undersiden av bladet. Sporene ligger i større sporeposer som ser ut som små, sorte flekker på undersiden av bladet. To-tre uker etter at disse dukker opp har som regel disse sporene utviklet seg til å være miniatyrbregner, og en skarp saks kan klippe dem av. Da er det bare å plante dem som en vanlig javabregne, selv om det kan være litt vanskelig på grunn av den lille størrelsen.

Hvor sjelden er javabregne?

Javabregner er ikke sjeldne i det hele tatt, og man får tak i dem i mer eller mindre alle dyrebutikker som selger akvarieplanter. Den selges enten på potte eller allerede festet til en pyntegjenstand eller rot. Pass på at du kjøper en plante med rhizom, for løse blader uten rhizom kommer ikke til å klare seg lenge. Prismessig er det også en veldig billig plante.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *