Kuhliål (Pangio semicincta)

Kuhliål

Kuhliål (Pangio semicincta) er en av 32 arter i Pangio-slekta, og uten tvil den mest vanlige av dem sett fra et akvarieperspektiv. Dette er en fisk med ålformet kropp, selv om det ikke er en ekte ål fra ålefamilien. Det er en veldig populær akvariefisk som trives godt i normale vannverdier.

Kuhliål er en livlig krabat som er natt-, og skumringsaktiv, men som kan læres å komme ut om dagen hvis den er trygg. Den svømmer mye rundt i akvariet, og svømmestilen dens er naturligvis svært ulik fra vanlig fisk, ettersom den har en ålkropp. Den mørke grunnfargen med lyse striper gjør den til et blikkfang når den er fremme, men denne arten kan også finne på å grave seg ned i sanda over lengre tid, så innimellom kan det også gå flere dager uten at man ser snurten til den.

Voksne kuhliål blir opptil 10 centimeter lange, men regnes som voksne og kjønnsmodne når de er rundt 7 cm. Det er så godt som umulig å se forskjell på kjønnene utenom når de er nær lekstid, for da vil hunnen bli tydelig rund i kroppen.

Kuhliål
Kuhliål. Foto: Louie / CC BY-SA 3.0.

For å få kuhliålen til å trives i akvariet trenger man først og fremst en stim. Kuhliåler er teknisk sett ikke en stimfisk, men den er likevel svært glad i artsfrender i akvariet. Når det er flere individer i samme akvarium vil fisken bli tryggere, og være mer aktiv og frempå i akvariet. Dersom det er få kuhliåler vil de være mye mer sky. Det anbefales å ha minst 6-7 stykker, men dersom man har et digert akvarium bør man ha enda flere.

Det samme gjelder gjemmeplasser. Har den godt med steder hvor den kan gjemme seg vil den være mer aktiv og tøff, mens få gjemmesteder fører til at den blir mer usikker og bruker mer tid på disse gjemmestedene.

Javamose (Vesicularia dubyana) er et perfekt gjemmested for en stim med kuhliåler, og de liker gjerne å grave seg godt inn i mosen slik at man nesten ikke klarer å se dem. Men når man fôrer seg man plutselig at det kommer en håndfull åler ut av mosen. Ellers fungerer både røtter, tett beplantning og dekorasjoner med hulrom godt som gjemmesteder.

Kuhliåler er fredelige fisk, men de er raske til å forsyne seg å døde fisk som ligger på bunn av akvariet, samt egg som måtte bli lagt av andre fisk. Ikke hold dem sammen med Corydoras-arter dersom du håper på å plukke Cory-egg! De vil derimot aldri plage noen levende fisk, så de går godt sammen med alle ikke-aggressive fisk.

Dersom man skal holde kuhliåler i akvariet bør man ha sandbunn, da det kan være vanskelig for dem å grave seg ned i grus. Grus med skarpe kanter kan dessuten føre til skader på huden til fisken når den graver i substratet.

Det vitenskapelige navnet til kuhliål

Kuhliål har i lang tid blitt solgt og snakket om under navnet Pangio kuhlii, men dette er ikke korrekt. Pangio kuhlii refererer nemlig til en art som kun finnes i vann på Java-øya i Indonesia, og her er det så godt som null kommersiell fiske av akvariefisk. Dette betyr at Pangio kuhlii trolig aldri har vært i handelen, og all kuhliål er Pangio semicincta. Med det blotte øyet ser disse to artene nesten identiske ut, men forskere har altså funnet ut at det er to ulike arter.

Fôring av kuhliål

Kuhliåler er omnivorer, noe som betyr at de spiser alt de kommer over. Den foretrekker likevel en kjøttrik diett med mye innslag av frosne insekter som røde mygglarver eller lignende. Den bør fôres med mat som synker til bunnen, og aller helst etter at lyset er slått av akvariet. Dersom man vil ha den mer fremme om dagen kan man fôre på dagtid for å venne den til å komme frem på dagen, men dette krever at det ikke er noen store fisk som kommer til å plage den når de kommer ut for å spise på dagtid.

De er selvsagt også svært glade i levendefôr, selv om de ikke er verdens beste på å fange det.

Foretrukne vannparametere for kuhliåler

Kuhliåler er nokså hardføre, og godtar alle normale vannverdier. Foretrukken temperatur er mellom 24 og 28o C, foretrukken hardhet på 0o dH (selv om den godtar opp til 15o), mens den foretrukne pHen ligger på mellom 6,0 og 7,0. Dette er altså vannverdier som man finner i de fleste selskapsakvarier.

Kuhliål
Kuhliål. Foto: Bonhilda / CC BY-SA 3.0.

Kuhliåler i naturen

I naturen finner man kuhliåler i Indonesia, Malaysia og sørlige deler i Thailand. Den naturlige habitatet er sakteflytende elver og bekker med klart vann og sandbunn hvor de kan grave seg ned. I naturen graver de seg ned i sanden hver dag, og kommer opp på natten for å søke etter fôr.

Tilgjengelighet av kuhliåler i handelen

Kuhliåler er ganske vanlige i handelen, og det er nokså vanlig å se dem til salgs i dyrebutikker. Stykkpris ligger typisk på rundt en femtilapp per fisk, men her er det selvsagt store variasjoner.

Oppdrett av kuhliåler

Oppdrett av kuhliåler regnes som svært utfordrende, for de fleste som prøver sliter med å få fisken i lek. Det er noe spredt informasjon rundt hva som fungerer godt, og det kan virke som den beste måten er å prøve seg frem med litt forskjellige tips og håpe at man får det til.

I naturen legger fisken egg i desember og januar. Det er usikkert på om dette har noe å si for oppdrett i akvarier.

Det som er sikkert er at man trenger et artskar hvor man kan tilby kuhliålene et stabilt miljø med lite svingninger i vannverdier. Innred oppdrettsakvariet med mange gjemmeplasser, gjerne av levende planter som javamose og lignende. Sørg også for å ha godt med flyteplanter med røtter, som f.eks Pistia stratiotes. Mat dem med næringsrikt fôr som levendefôr og frossenfôr.

Det er flere som har senket pH og hardhet på vannet for å få dem til å leke, og hatt suksess med dette. Her anbefales det å gradvis senke pH ned mot 5,0 (dette er svært surt!) over en liten periode, og oppfordre dem til å leke underveis.

Dersom de leker vil hannen presse seg rundt hunnen og tvinge henne til å slippe ut egg. Disse blir så fertilisert av hannen, og flyter til toppen av vannoverflaten. Her vil de flyte rundt frem til de fester seg på røttene til en flyteplante. Eggene har en lysegrønn farge, så de kan være vanskelige å se.

Omtrent 24 timer etter egglegging vil de klekke, og det er en fordel om du klarer å fjerne alle de voksne kuhliålene fra akvariet innen dette skjer. Dette kan selvsagt vært svært vanskelig hvis de graver seg ned.

Yngelen kan fôres med levende yngelfôr som infusorier eller nyklekket artemia. Sørg for stabil temperatur og vannverdier, og fôr godt frem til de er store nok til å flyttes vekk fra oppdrettsakvariet.

En kommentar til «Kuhliål (Pangio semicincta)»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *