Øreål (Erpetoichthys calabaricus)

Øreål (Erpetoichthys calabaricus)

Øreål (Erpetoichthys calabaricus) er en karakteristisk akvariefisk som ofte er å se i handelen. Den er kjent for sin lange, ålformede kropp som blir 40 til 45 centimeter lang i akvarier. Øreål er en ferskvannsfisk som faktisk passer greit i vanlige akvarier, selv om den er rask til å spise småfisk om den får sjansen.

Dette er en relativt fredelig art som ikke hevder territorier eller plager annen fisk. Den holder seg ofte for seg selv eller sammen med artsfrender, men de kan også finne på å svømme rundt i akvariet.

Øreål (Erpetoichthys calabaricus) som svømmer
Øreål (Erpetoichthys calabaricus) som svømmer. Foto: Michał Zalewski / CC BY-SA 3.0.

Man bør innrede akvariet med mange gjemmeplasser, og jo flere gjemmesteder øreålene har, jo mer aktive blir de. Det er ikke uvanlig å se øreålene svømme rundt i akvariet, og de er ikke like sjenerte som mange andre bunnlevende fisk om de har nok gjemmeplasser.

Øreålene er en middels krevende art, og er verken hardføre eller spesielt vanskelig. Om man har et godt etablert filter og gode rutiner på jevnlige vannbytter vil det som oftest gå helt fint å holde dem. De bør ha sand eller elvegrus som bunnlag i akvariet.

Tips: Dersom du vil ha en ål i akvariet, men synes øreålen blir litt for stor bør du sjekke ut kuhliål (Pangio semicincta).

En artig ting med øreåler er at de er nokså sosiale fisker som trives å være flere sammen. Om man holder 3-4 øreåler sammen ser man ofte at de er sosiale med hverandre, selv om det også går helt fint å holde én enkelt øreål alene i akvariet.

Det er også viktig å være klar over at øreålen er knallgod til å hoppe ut av akvariet, og kan snike seg ut av selv små hull. Så sørg for å tette godt om du foretrekker å ha øreålen i akvariet, og ikke på gulvet. De kan fint overleve noen timer utenfor akvariet ettersom de har lunger, men det er jo ikke akkurat godt for dem. De kan komme overraskende langt vekk fra akvariet om de først klarer å stikke av! I naturen går de noen ganger opp av vannet for å lete etter insekter.

Vær også obs på at øreål må ha tilgang til luft, så den kan ikke ha en heldekkende plate rett over vannet uten en liten luftlomme imellom.

Når man skal velge andre fisk til akvariet bør man velge fisk som er minst 2 ganger tykkelsen til øreålen. Dette ser ut til å være terskelen for hva øreåler får plass til å munnen, så den kan altså ikke holdes med typisk tetraer, barber og sånt, men trenger litt større fisk. Samtidig er det viktig at man ikke har veldig stor og aktiv fisk, da øreålen kan være litt treg til å komme til matfatet. Dette kan til dels unngås om man fôrer om natten når øreålen er mest aktiv, men det kan fortsatt være et problem om man har mange aktive fisk i akvariet.

Under gode forhold kan øreål bli veldig gamle, og det er flere som har holdt dem i over 20 år. Alle fiskene i handelen stammer fra naturen, så det er umulig å vite alderen med stor sikkerhet.

Til tross for populærnavnet er ikke øreål beslektet med ekte åler (Anguilla spp.), men heller nærmere beslektet bikirer. Øreål er det eneste medlemmet i Erpetoichthys-slekta. Populærenavnet kommer av at brystfinnene ligger nesten like bak hodet slik at det ser ut som om fisken har store ører, mens åldelen av navnet naturligvis kommer av den lange, ålaktige formen på kroppen.

På engelsk kalles den både for reedfish, ropefish eller snakefish, så der bruker man for det meste ikke ordet ål om den.

Øreål (Erpetoichthys calabaricus) i gull, og senegalbikir (Polypterus senegalus) i sølv
Øreål (Erpetoichthys calabaricus) i gull, og senegalbikir (Polypterus senegalus) i sølv. Foto: Daiju Azuma / CC BY-SA 2.5.

Øreålen har en del unike adaptasjoner man sjelden ser hos akvariefisk. Den har blant annet lunger som lar den puste inn oksygen fra over vann, samt ganion på hele kroppen; en type skjell som har omtrent samme tekstur som porselen. På mange måter er det en «levende fossil» som minner mer om fisk slik de var for flere hundre millioner år siden enn slik de stort sett er i dag.

Foretrukne vannverdier for øreål

Temperatur: 23 – 30 C.

pH: 6,0 – 7,5.

Hardhet: 5 – 20 dGH.

Sirkulasjon: Finnes naturlig i elver, så vil bli glad for sterk sirkulasjon. Øreålen klarer seg derimot også helt fint med svak sirkulasjon.

Minste størrelse på akvariet: 350 liter. Ungfisk kan holdes i mindre, men den bør ha minst 350L når den blir full størrelse.

Salt: Noen holder øreål i brakkvann, da de også finnes i brakkvannsforekomster i naturen, men de klarer seg også fint i vanlig ferskvann uten noe salt.

Kjønnsforskjeller hos øreål

Den eneste måten å identifisere kjønn hos øreål på er ved å se på gattfinnen. Hannen har en større og mer kjøttfylt gattfinne, og har dessuten 12 til 14 stråler (mens hunnen har 9 til 12 stråler) på denne finnen.

Fôring av øreål

Øreål er en kjøtteter, og det er vanskelig å få den til å spise flakfôr eller pellets som synker til bunnen. Det betyr at levendefôr, insekter og frossenfôr som røde mygglarver er det eneste den godtar, og bør få dette daglig.

Det er noen som har klart å få de til å godta kjøttbaserte pellets eller granulater som synker, men det er heller ikke alle øreåler som ser ut til å la seg overtale.

Øreålen spiser om natten, men kan vendes til å spise på dagtid.

Øreål (Erpetoichthys calabaricus)
Øreål (Erpetoichthys calabaricus). Foto: Citron / CC-BY-SA-3.0.

Øreål i naturen

I naturen finner vi øreål i store deler av Vest-Afrika i flere ulike land. Den største bestanden er i Nigeria og Kamerun, men den er trolig i flere av nabolandene også.

De holder til i grunne elver med tett beplantning. De finnes både langt inne i landet, så vel som i brakkvannsområder hvor elvene renner ut i havet.

På grunn av eksport til akvariehobbyen har bestanden av øreål i naturen sunket, og den regnes nå som «Near Threatened» av IUCN sin internasjonale rødliste. Man bør derfor vurdere om man vil være med på denne bestandsreduksjonen før man kjøper fisken, da all fisken i handelen kommer fra naturen.

Oppdrett av øreål

Per 2019 har det trolig bare vært ett vellykket forsøk på oppdrett av øreål i hobbyen. Da var det noen som fant egg og klarte å fôre opp yngelen til omtrent fem måneders alder før de døde. Så det er mye usikkerhet rundt hva som skal til for å få oppdrett på øreål.

Det kan se ut som om alder er en viktig faktor, da de som fikk det ene vellykkede oppdrettet til brukte fisk som var 12 til 15 år gamle. Til tross for dette er det ingen andre som har klart å få verken egg eller yngel på øreål siden den gang.

Du kan lese mer om dette oppdrettet i en artikkel på Practical Fishkeeping.

Yngelen klekker som små larver som spiser av eggplommen i 22 dager før de begynner å godta infusorier. Det er krevende å få dem til å overleve dette stadiet.

Det virker altså nokså umulig å få til oppdrett på dem, men det er spennende at folk prøver. Forhåpentligvis er det noen som klarer å knekke koden for å finne ut hva som skal til for å trigge lek og egglegging i fremtiden.

Øreål i handelen

Øreål er faktisk relativt vanlig i handelen til tross for at den ikke passer inn i helt vanlige selskapsakvarier, og ofte får man kjøpt dem for mellom 100 og 150 kroner stykket. Det er altså en nokså billig fisk i forhold til størrelsen den kan oppnå.

Fisken i handelen er typisk et sted rundt 20 centimeter, selv om det også er mulig å få tak i større fisk til salgs.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *