Sverddrager (Xiphophorus hellerii)

Sverddrager (Xiphophorus hellerii)

Sverddrager (Xiphophorus hellerii) er en levendefødende tannkarpe som er svært populær å holde i akvariet. Den er kjent for å være blant de største levendefødende artene som er vanlig å ha i akvariet, og for det karakteristiske sverdet som hannene utvikler på halefinnen. Voksne fisk kan bli rundt 15 centimeter lange (SL; så ikke medregnet sverdet), og hunnene blir noe lengre enn hannene.

I likhet med de andre levendefødende fiskene er det nokså enkelt å holde sverddragere, men de er helt avhengige av å ha litt hardhet på vannet. Mange steder i Norge har helt bløtt springvann, og da må man nødt til å øke hardheten i vannet manuelt. Les mer om å øke hardhet på vannet her. Dersom de holdes i bløtt vann har de en tendens til å «visne bort» etter omtrent seks måneders tid. Man ser det ved at de først og fremst ser litt slappe ut, og deretter blir de ofte tynne og syke. Noen individer er mer tolerante for bløtt vann enn andre, så noen vil trolig leve i mange år selv om det er feil vannverdier. Man vil likevel se mye mer livlig og frisk fisk om de får 10+ dGH i vannet.

Sverddrager hann
Sverddrager hann. Foto: Pharaoh_Hound / CC BY-SA 3.0.

Sverddrager er en veldig hardfør fisk, og den vil overleve i de fleste akvarier selv om vannverdiene ikke er helt optimale. Ofte vil de også formere seg selv i akvarier med helt feil vannverdier. De tåler en del nitritt og ammonium i vannet, så det er en god fisk for nybegynnere som ikke har helt kontroll over filteret, men man bør selvsagt ikke sette verken sverddragere eller andre fisk i akvariet før man har kjørt inn filteret ordentlig. Forventet levealder er mellom 3 og 5 år.

En ting som er viktig å vite om sverddragere er at de kan være mye mer aggressive enn de andre levendefødende artene som platy (Xiphophorus maculatus), guppy (Poecilia reticulata) og så videre. De bør ha godt med plass, samt holdes med 2-3 hunner per hann for å begrense aggresjonen. Hannene vil først og fremst vise aggresjon mot hverandre, men de vil også jage hunnene rundt i akvariet i jakt på å befrukte dem. En del fisk kan også finne på å være aggressiv mot de andre artene i akvariet, men det spørs litt på hvilke andre arter man holder sammen med dem.

Ellers er det en flott akvariefisk som passer i mange selskapsakvarier. Den trenger en del plass, og bør ikke holdes i akvarier som er mindre enn 120L. Sverddragere føder levende unger, og det er enkelt å få yngel på den. Foreldrene og annen fisk vil ofte spise yngelen, så man må ha en del planter eller andre gjemmeplasser for at yngelen skal overleve i et selskapsakvarium.

Sverddrager (Xiphophorus hellerii)
Sverddrager (Xiphophorus hellerii) par. Foto: Ltshears / CC BY-SA 3.0.

Sverddragere har ingen store krav til innredning i akvariet, men ser ut til å trives med en del sirkulasjon og litt planter. Dersom man holder oppdrettvarianten kan man egentlig innrede som man vil, mens naturvarianten gjerne bør få en del røtter og planter for å etterligne de naturlige forholdene.

Denne arten er nokså gode hoppere, så de bør ikke holdes i akvarier uten et topplokk eller armatur som forhindrer dem fra å hoppe ut på gulvet.

Vær obs på at man kommer til å få hybidavkom dersom man holder sverddragere i samme akvarium som platy (Xiphophorus maculatus) eller andre fisk fra Xiphophorus-slekta. Trolig er de fleste oppdrettvariantene av sverddrager en miks mellom naturvarianten av sverddrager og oppdrettvarianten av platy. De kan derimot holdes med de fleste andre fisk, og går helt supert sammen med de fleste stimfisk, andre levendefødende arter fra andre slekter enn Xiphophorus, eller med maller. Noe av det eneste man trenger å tenke på når man velger fisk til å ha sammen med dem er at det ikke er en art som kommer til å nappe på halen til hannene (som f.eks kampfisk (Betta splendens) sikkert vil gjøre).

Mange tror at fisken heter «sverddrage», men den heter altså «sverddrager». Det er altså ikke en drage med sverd, men en fisk som drar (drager) med seg et sverd. I flertall blir det altså sverddragere.

Anbefalte vannverdier for sverddragere

Temperatur: 16 – 28 C. Trives best rundt 24-26C.

pH: 7,0 til 8,0.

Hardhet: 10 – 20 dGH.

Sirkulasjon: Trives med en del sirkulasjon, men det er ikke et stort krav.

Størrelse på akvariet: 120L+.

Kjønnsforskjeller hos sverddragere

Det er svært enkelt å se forskjell på kjønnene ettersom det kun er hannene som får det karakteristiske sverdet på halefinnen. Man kan også skille dem ved å se på gattfinnen; hannene har nemlig utviklet de bakre finnestrålene på gattfinnen til å bli et gonopodium. Dette er ofte svært langt og stort hos sverddragerene, så det er enkelt å bruke dette for å skille kjønn, selv på fisk som ikke har utviklet sverdet ennå. Merk at fisken på bildet nedenfor ikke er en sverddrager, men kun ment for å vise hvordan gonopodiet ser ut.

Platyhann med gonopodium
Platyhann med gonopodium. Foto publisert med tillatelse.

Fôring av sverddragere

Sverddragere er ikke kresne når det kommer til mat, og vil spise opp alt de får tilbud om. De er likevel en art som bør få en del grøntfôr, og de kan fint finne på å beite på alger i akvariet. Gi dem gjerne flakfôr som basisfôr, men prøv å gi dem grønnsaker én eller to ganger i uka for å variere kosten litt. De er veldig glad i squash, agurk, brokkoli, spinat, erter og lignende.

De bør også få litt frossenfôr eller levendefôr med jevne mellomrom, og er veldig glad i røde mygglarver.

Sverddragere i naturen

I naturen finner man sverddragere i Sør-, og Mellom-Amerika i landene Mexico, Honduras og Belize.

Man finner sverddrager i mer eller mindre alle slags habitat, fra rasktflytende elver langt oppe på fjellet til små innsjøer med mye partikler i vannet. De fleste populasjonene er derimot å finne i områder med klart vann, lite eller ingen vegetasjon, og en dybde på under 1,5m.

I naturen vil sverddragere leve i enorme harem hvor hver hann kan ha så mye som femti hunner hver.

Sverddrager (Xiphophorus hellerii) naturvariant.
Sverddrager (Xiphophorus hellerii) naturvariant. Foto: Harro Hieronimus / CC BY-SA 2.5.

I tillegg er sverddrager blitt satt ut mange andre steder i verden, og finnes på alle kontinenter utenom Antarktis. I de fleste land hvor den er satt ut regnes det som en uønsket art, men den klarer å overleve til tross for at myndighetene i landene ofte prøver å bekjempe populasjonene.

Varianter av sverddragere

I dag får man sverddragere i alle regnbuens farger, og den kommer i veldig mange ulike varianter. Den vanligste å se i handelen er den som enten er knall oransje, eller oransje med en del sorte partier på seg. I tillegg til å ha mange artige fargevarianter finnes den også i «longfin»-variant hvor både rygg-, og halefinne er svært forstørret.

Noen av de vanligste og mest populære variantene er følgende:

  • Wagtail: Halen og ryggfinnen er sort, mens resten av kroppen er en annen farge.
Sverddrager (Xiphophorus hellerii) wagtail
Sverddrager (Xiphophorus hellerii) wagtail. Foto: Wojciech J. Płuciennik/ CC BY-SA 4.0.
  • Neon: Kan ligne en del på naturvarianten. En rød lateral stripe på kroppen med blå partier på begge sider av stripen.
Sverddrager (Xiphophorus helleri) neonvariant
Sverddrager (Xiphophorus helleri) neonvariant. Foto: André Karwath / CC BY-SA 2.5.
  • Lyretail: Halefinnen har «sverd» på på topp og bunn av halefinnen, i motsetning til kun bunnen som er vanlig. På denne varianten har også hunnene sverd, men ikke like lange som hannene.
En gravid sverddrager
En gravid sverddrager (lyretail variant). Foto: Wojciech J. Płuciennik / CC BY-SA 4.0.
  • Tuxedo: Har sorte partier på brystet.
  • Koi: Sverddragere som har de karakteristiske koifargene; helt hvit og rød/oransje, noen ganger med sorte partier. Disse har også røde øyne.

Denne listen ovenfor er langt fra komplett, og det finnes flere ulike fargevarianter.

Oppdrett av sverddrager

Sverddrager er en levendefødende tannkarpe, og dersom man holder minst én av hvert kjønn sammen kommer det ikke til å ta lang tid før hunnen er gravid. Etter befruktning er hunnen gravid i mellom 24 og 30 dager før hun slipper alt fra 20 til 60 levende unger. De er ikke ekte levendefødende i ordets rette forstand, men hun klekker heller eggene internt i kroppen rett før yngelen slippes (kalt ovivivipari). Antallet yngel som kommer avhenger av hunnen alder, størrelse, andre fisk i akvariet, og erfaring.

Det er nokså enkelt å fôre opp yngelen ettersom de godtar finknust flakfôr allerede første levedag. Det kan derimot være kjekt å fôre dem med levendefôr som nyklekket artemia eller mikroorm, da dette gir mye mer næring for de nye yngelen.

Yngel av sverddrager (Xiphophorus hellerii).
Yngel av sverddrager (Xiphophorus hellerii). Omtrent 7 måneder gammel. Foto: Ltshears / CC BY-SA 3.0.

Foreldre og andre fisk i akvariet har en tendens til å spise yngel, så det kan være lurt å ha hunnen i et eget oppdrettakvarium, eller ha godt med gjemmesteder i akvariet sitt. Alternativt kan man fange yngelen med hov etter fødselen for å flytte dem. Vanlige fødekasser egner seg ikke godt for sverddragere, ettersom de rett og slett er altfor store for disse, og vil mistrives.

Dersom det er predatorer i akvariet vil yngelen generelt sett være større når de blir født, men kullene mindre. Det tar omtrent 8 til 12 måneder fra yngel er store nok til å bli kjønnsmodne selv.

Sverddrager (Xiphophorus hellerii)
Sverddrager (Xiphophorus hellerii) par. Foto: Wojciech J. Płuciennik / CC BY-SA 4.0.

Sverddrager i handelen

De vanligste variantene av sverddragere er svært vanlige å se i handelen, og så godt som alle dyrebutikker og andre steder som selger levende fisk har dem inne til enhver tid. Det er vanlig å se den oransje varianten til salgs, selv om velutstyrte forretninger kan ha et par-tre andre varianter også. Prisen er nokså lav, og man kan regne med å betale 30-40kr per stykk for voksne fisk.

Det er veldig enkelt å få oppdrett på sverddragere, så det er ikke rent sjeldent å se dem til salgs fra privatpersoner på Finn.no eller Facebook-grupper for kjøpt og salg av fisk. Ofte får man dem til en mye lavere sum om man kjøper privat, men samtidig er også fisken gjerne mye yngre og mindre. Likevel, det er ikke uvanlig å se dem til salgs for 10-15kr stykket privat.

Naturvarianten er svært sjelden å se i handelen, selv om det hender at spesialforretninger får inn viltfangede eksemplarer med jevne mellomrom.

2 kommentarer til «Sverddrager (Xiphophorus hellerii)»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *