Ancistrus sp. «oppdrettvariant»

Ancistrus sp. «oppdrettvariant» er den vanligste sugemallen i norske akvarier, og det er ikke uten grunn. Dette er nemlig en god algespiser som ikke blir altfor stor, og bruker mye tid på å beite på alger. Den er stort sett veldig fredelig mot annen fisk, og passer inn i de fleste akvarier. De fleste ser på det som helt nødvendig å ha et par av disse i akvariet sitt for å hjelpe til med å holde det rent.

En Ancistrus sp. «oppdrettvariant» blir omtrent 15 centimeter lang når den er fullvoksen, så det er blant de mindre av de vanlige mallene man får kjøpt. De fleste har en veldig mørk kropp med hvitaktige eller gule prikker på kroppen, men det kan være veldig store morfologiske ulikheter hos denne arten. Noen har mange og tydelige prikker, mens andre nesten ikke har noen.

Ancistrus sp. «oppdrettvariant» har fått navnet sitt fordi det er en ukjent art av Ancistrus-slekta som ingen helt vet hvor kommer fra. Antageligvis er det en hybrid med minst to (og gjerne flere) ulike Ancistrus-arter, så over tid har det blitt en skikkelig genetisk miks, og fisken regnes som en oppdrettvariant som ikke finnes i naturen. Dette er ikke bare negativt, for det har også vært med på å sørge for at Ancistrus sp. «oppdrettvariant» tåler en hel rekke ulike vannkjemiske forhold, og at den har en stor variasjon i utseende.

Man kan holde Ancistrus sp. «oppdrettvariant» sammen med de fleste fisk, så sant de ikke er for store eller så aggressive at de kommer til å angripe eller spise mallene. Man bør dessuten ikke holde Ancistrus sp. «oppdrettvariant» sammen med andre raser fra Ancistrus-slekta, da disse kan få hybridavkom. Ancistrus sp. «oppdrettvariant» kan også få avkom med Ancistrus sp. «L144».

Interessert i andre algeetere i akvariet? Les også: Hvilke algespiser bør man velge til akvariet?

Ellers trenger Ancistrus sp. «oppdrettvariant» gjemmeplasser, og tommelfingerregelen er minst én gjemmeplass per malle. Røtter og dekorasjoner fungerer som gjemmeplasser, men man kan også være kreativ og lage egne skiferhuler eller kokosnøtthuler.

Les mer: Hvordan lage egne kokosnøtthuler.

Man trenger ikke all verdens med plass til et par Ancistrus sp. «oppdrettvariant»-maller, og så lenge du kun har et par stykker kan de trives i et 60-liters akvarium. Dersom man har 4-5 stykker bør man ha litt større akvarium. Det viktigste er at de har godt med gjemmeplasser, og får nok fôr. Dersom man har flere store hanner i samme akvarium uten mye plass eller gjemmeplasser kan det fort bli en del knuffing mellom dem.

Ellers bør man ha en rot i akvariet, da Ancistrus sp. «oppdrettvariant» og andre Ancistrus-maller trenger tilgang til en slik for å ha en sikker kilde til fiber. Man ser ofte yngel gnage på røtter, men også voksne maller har godt av det.

Kjønnsforskjeller hos Ancistrus sp. «oppdrettvariant»

Man ser enkelt forskjell på voksne hanner og hunner ved at hannene har antenner. Dette er strukturer som vokser opp på hodet og munnen til hannene, og mange liker å kalle dem for barter. Hannene blir også litt større enn hunnene. Frem til de er kjønnsmodne ved 6-7 centimeters lengde er det umulig å se kjønn.

Noen hunner kan få kjempesmå «barter», men disse er på ingen måte til å forveksle med hannene sine. Hunner som får barter får veldig små utvekster som nesten ligner på små prikker helt på tuppen av snuta.

Fôring av Ancistrus sp. «oppdrettvariant»

Selv om Ancistrus sp. «oppdrettvariant» er en algespiser trenger den egen mat, da alger ikke er nok for de fleste. Det finnes egne malletabletter som synker til bunnen av akvariet. Disse er typisk laget av diverse alger, og er perfekte for Ancistrus sp. «oppdrettvariant» og andre maller som i utgangspunktet lever av alger.

Et godt valg av algetabletter er Hikari Algae Wafers eller Tetra Pleco Tablets. Begge disse er av høy kvalitet, og gir rask vekst hos mallene.

Man bør fôre Ancistrus sp. «oppdrettvariant» etter at lyset er slått av for å unngå at annen fisk prøver å ta maten til mallene. Disse er dessuten nattaktive, og det er mest naturlig for dem å få mat etter at lyset er slått av for kvelden. De fleste vil derimot raskt tilvenne seg å spise på dagtid, men da blir det gjerne mer kamp om maten.

Fôr gjerne med grønnsaker med jevne mellomrom, og Ancistrus sp. «oppdrettvariant» er stort sett veldig glad i erter, squash, gulrot og agurk.

Les også: Disse grønnsakene kan du gi til fiskene dine.

Foretrukne vannparametere for Ancistrus sp. «oppdrettvariant»

Ancistrus sp. «oppdrettvariant» tåler en hel rekke ulike vannkjemiske forhold, for dette er en hardfør fisk som har vært drettet i akvariehandelen i hundrevis av generasjoner. Temperatur kan være mellom 20 og 30^o C, og det er faktisk folk som holder dem i akvarier som bikker litt over 30^o C når de har dem sammen med diskus (Symphysodon aequifasciatus) og andre varmtvannsarter.

De er heller ikke kravstore på surheten i vannet, og pH mellom 6,0 og 8,0 er grei. Det går sikkert fint å ha dem i enda mer ekstreme verdier også, spesielt i forhold til lavere pH.

Hardheten i vannet kan være null, men de tåler opptil 15-20 ^o dH.

Det aller beste for Ancistrus sp. «oppdrettvariant» ser ut til å være nøytralt vann med rundt 24-25 grader celsius, uten noen hardhet i vannet. Til tross for dette vil se både overleve, trives, og til og med leke i helt andre verdier. Som med annen fisk er det lurt å bruke litt tid på å vende dem gradvis til nye vannverdier.

Navn som brukes om Ancistrus sp. «oppdrettvariant»

Det er mange ulike navn som brukes om Ancistrus sp. «oppdrettvariant», og den vanligste norske varianten man kommer over er kun «Ancistrus sp.». Dette er en fin forkortelse, men når man leser vitenskapelige navn betyr dette en ukjent art fra Ancistrus-slekta. Ettersom vi vet at det er en fremavlede varianten er det greit å ta med dette i navnet, slik at vi for eksempel kan være sikre på at vi ikke snakker om en Ancistrus claro eller andre identifiserbare Ancistrus-arter.

Ellers er andre norske navn «vanlig antennemalle», «vanlig sugemalle» og lignende variasjoner.

Noen bruker navnet Ancistrus dolichopterus om Ancistrus sp. «oppdrettvariant», men også dette er feil. Ancistrus dolichopterus er en annen art.

På engelsk kalles den gjerne «bristlenose pleco», «Bushymouth catfish», eller «bristlenose catfisk» på grunn av antennene. Mange bruker også navnet Ancistrus cf. cirrhosus. Dette er trolig et korrekt navn, da cf. cirrhosus betyr at det er en art som kan være eller minner om Ancistrus cirrhosus, selv om det trolig ikke er samme arten. Mange bruker Ancistrus cf. cirrhosus på engelsk, men dette har enda ikke slått an i Norge. Det er likevel mulig at dette kommer til å bli mer brukt i fremtiden.

Les også: Hva betyr forkortelsen «cf.» i vitenskapelige navn på fisk?

Dette ble ganske teknisk til tider, men bruk hele navnet Ancistrus sp. «oppdrettvariant», så er det ingen som missforstår hvilken fisk du mener.

Variasjoner av Ancistrus sp. «oppdrettvariant»

Det finnes en del ulike avlsvarianter av Ancistrus sp. «oppdrettvariant», og disse er gjerne fisk som på et punkt fikk en mutasjon, så har denne mutasjonen blitt avlet videre på for å få en ny variant. Nedenfor tar vi for oss noen av de mest vanlige og populære variantene av Ancistrus sp. «oppdrettvariant», men det finnes også en del varianter som er såpass sjeldne at vi ikke nevner dem her.

Den mest vanlige varianten er Ancistrus sp. «albino». Dette er rett og slett en variant som lider av albinisme, og mangler derfor fargepigmenter. Det betyr røde øyne og blek/gulaktig hud.

Det er to ulike albinogen hos Ancistrus sp. «oppdrettvariant», hvor den ene varianten har hvite prikker på den bleke huden (Ancistrus sp. «albino» var. ABn2), mens den andre varianten mangler disse prikkene (Ancistrus sp. «albino» var. ABn1). Sistnevnte ser veldig lik ut på L144, men har røde øyne istedenfor metallgrå eller blå øyne. Merk at folk flest ikke nevner om det er ABn1 eller ABn2 når de snakker om eller selger Ancistrus sp. «albino».

Les mer om Ancistrus sp. «albino».

En annen variant av Ancistrus sp. «oppdrettvariant» er Ancistrus sp. «calico». Dette er også laget av en mutasjon, men her har kroppen en rødaktig grunnfarge med mørkebrune flekker. Denne varianten er ganske vanlig, men selges som regel under «feil» navn som Ancistrus sp. «oppdrettvariant».

Les mer om Ancistrus sp. «calico».

Dersom man linjedretter lenge nok på Ancistrus sp. «calico» får man den mer populære Ancistrus sp. «super red». Dette er en variant som har en oransje kropp, og fargen ligner veldig på en gulrot. Denne varianten er ganske så populær, men finnes sjeldent i handelen. Det er en del som avler frem disse privat, da det er like enkelt å drette disse som andre variasjoner, så det er fint mulig å få tak i slike hvis man bor i nærheten av en akvarieklubb eller noen som driver med oppdrett.

Les mer om Ancistrus sp. «super red».

En enda mer sjelden variant er Ancistrus sp. «green dragon». Denne har en grønnaktig kropp, og er rimelig nylig drettet frem. Denne er trolig sjelden eller umulig å få tak i her i Norge, men den er mer vanlig i USA hvor den ble avlet frem. Trolig kommer den til å bli mer utbedret i Europa om noen år hvis folk er interessert i å drette og holde dem.

I tillegg til disse variantene finnes det variasjoner hvor fiskene får lange finner. Disse Ancistrus sp. «longfin» er populære hos noen, mens mange misliker de på grunn av den unaturlige kroppen. Longfin-genet kan også kombineres med andre varianter, så du kan få fisk som Ancistrus sp. «albino longfin» eller Ancistrus sp. «super red longfin» og lignende.

Oppdrett av Ancistrus sp. «oppdrettvariant»

Ancistrus sp. «oppdrettvariant» regnes som den enkleste mallen å få oppdrett på, og det er også blant den fisken flest ulike akvarister har avlet på. Man trenger en fisk av hvert kjønn, og disse skiller du enkelt fra hverandre ved å se at hannen får utvekster på snuten. Ellers trenger man en hule de kan leke i, og det finnes egne mallehuler til salgs i handelen. Mange velger å kjøpe skiferhuler, eller lage disse selv.

Hulene er til for å imitere naturlige forhold hvor Ancistrus-maller graver huler i gjørebunnen. Denne hulen bør være avlang, og liten nok til at hannen klarer å beskytte hele inngangen mot inntrengere.

Dersom man har én av hvert kjønn, samt en lekshule, vil de fleste Ancistrus sp. «oppdrettvariant» før eller siden leke. Man ser dette ved at hannen ligger ved inngangen til hulen for å kurtisere hunnen. Dersom hun er interessert blir hun med inn i hulen for å legge egg. Når eggene er lagt befrukter hannen disse, og hunnen forlater hulen. Hannen vil så vokte egg og yngel i totalt to ukers tid (avhenger litt av vanntemperatur), men yngelen vil ofte få lov til å forlate hulen og utforske nærområdet før den tid. Etter at to uker har gått vil yngelen være litt under en centimeter lang, og må klare seg på egenhånd.

Merk at yngelen på bildet over har forlatt hulen mye tidligere enn vanlig. Dette er trolig fordi hannen har gjort en dårlig jobb, og disse småfiskene blir veldig raskt fôr for annen fisk.

Når yngelen forlater hulen fungerer de som små miniatyrversjoner av de voksne, og spiser det samme som dem. Et kull med rundt 50 yngel vil om ikke annet gjøre en god jobb med å rydde alger i akvariet, for disse jobber aktivt med å finne fôr døgnet rundt. Dersom man har litt større fisk i akvariet kan denne yngelen for bli fôr for dem, og dersom du har problemer med at annen fisk spiser yngelen kan du flytte hele hula (med far i) til et annet akvarium for å fôre dem større før du putter dem tilbake i akvariet.

Ancistrus sp. «oppdrettvariant» i naturen

Ettersom Ancistrus sp. «oppdrettvariant» er en fremavlet art, har vi ingen anelse om hvilken fisk det originalt var, i hvilke elver de ble fanget, eller engang i hvilket land de ble fanget. Ancistrus-slekta er den største globetrotterslekta av Loricariidae-mallene, og fisk fra denne slekta finnes over hele Sør-Amerika, og til og med i Panama. De fleste artene er lokalisert i Amazonasregnskogen i oksygenrike og rasktflytende elver.

Pris og tilgjengelighet på Ancistrus sp. «oppdrettvariant»

Ancistrus sp. «oppdrettvariant» er blant de aller mest solgte fiskene, og man finner dem i så godt som alle butikker som selger fisk. Det er svært sjeldent at dyrebutikker som selger fisk ikke har denne inne på lager. Prisen ligger som regel på mellom 40kr og 80kr per malle i dyrebutikker, men det kan selvsagt variere.

Dersom man kjøper Ancistrus sp. «oppdrettvariant» privat kan man få dem ekstremt billig, da det er veldig enkelt å få oppdrett på dem. Om man bor i et nokså befolket område kan man som regel får dem for 10kr stykket, eller til og med gratis fra noen som har altfor mye yngel.