Det kan være litt skummelt å finne stein ute i naturen og bruke dem i akvariet, for den store frykten er jo at de skal påvirke vannverdiene, og i verste fall skade eller drepe fisken. Det er heldigvis slik at de færreste steinene har stort til reaktive stoffer i seg, men det er likevel en liten fare for det.
I denne artikkelen skal vi se nærmere på hvordan man påviser det vanligste reaktive stoffet i stein fra naturen, nemlig karbonat (CO3–) og bikarbonat (HCO3–). Disse to stoffene kalles gjerne bare for «buffer» når man snakker om dem oppløst i vann, og i akvariesammenheng måles det ved å måle KH-verdien.
Les mer: Alt du trenger å vite om KH og bufferkapasitet i akvariet.
Vi skal ikke gå veldig inn på vannkjemi, men poenget er at disse to stoffene ofte finnes i steiner, og dersom man har et akvarium med lav pH vil bikarbonaten ofte være med på å øke denne. Så man vil helst unngå disse steinene i alle akvarier hvor pH skal ligge på under 7.
Om man har mye steiner med bikarbonat i seg vil de på sikt øke pH til rundt 8,3, samtidig som de gir vannet en høy bufferkapasitet slik at det er vrient å senke den igjen. Dette er perfekt om du holder afrikanske ciklider eller levendefødere, men det er dårlig nytt dersom du har ciklider fra Sør-Amerika, Corydoras eller lignende arter som foretrekker surt vann.
Det er enkelt å finne ut om steiner inneholder karbonat og bikarbonat selv, og dette gjør man ved å bruke den såkalte «syretesten».
Slik fungerer syretesten
En syretest utføres ved å bruke et par dråper med syre direkte på steinen. Det spiller ingen rolle hvilken syre man bruker, men jo sterkere den er, jo lettere er det å ta testen. De fleste har jo ikke flasker med syrer liggende hjemme, men man kan fint bruke ting fra kjøkkenet. Eddikessens fungerer helt fint (obs. bruk eddikessens med 35 % eddiksyre, ikke mateddik med 5 %!). Produkter som «pH Minus» og lignende er også gjerne syrer, så sjekk innholdsfortegnelsen på disse for å se hvilke du kan bruke.
Bruk gjerne en pipette eller lignende for å unngå at du heller alt for mye på steinen. Deretter ser du på syren; dersom den bruser er det karbonat og bikarbonat i den. Dersom det ikke skjer noen verdens ting er det ikke det, og du kan trygt bruke den i akvariet uten å bekymre deg for at den øker pH og KH i akvariet.
Dersom du bruker en svak syre som eddiksyre må du se veldig nøye etter for å se brusingen. Det kan til og med være lurt å bruke lupe eller forstørrelsesglass for å se enklere. Med sterke syrer blir det en skikkelig reaksjon, så da trenger du ikke å se nøye. Jo sterkere syre man har, jo lavere konsentrasjon av karbonat eller bikarbonat oppdages.
Dersom du har en bergart som består av flere mineraler bør du ta syretesten på flere ulike deler av bergarten slik at du får testet alle mineralene i den. Det betyr at dersom du har en stein med flere ulike farger, så tester du alle disse fargene / ulike mineralene, og ikke bare selve steinen.
Kan syretesten påvise stoffer som øker GH / hardhet?
Syretesten vil i utgangspunktet kun påvise karbonat (CO3–) og bikarbonat (HCO3–) i bergartene, men den kan også si mye om hvorvidt disse kommer til å påvirke hardheten i vannet om du putter steinene i akvariet. Dette er fordi begge disse stoffene ofte finnes sammen med kalsium, magnesium og andre stoffer som øker hardheten på vannet. F.eks kan karbonat opptre som Kalsiumkarbonat (CaCO3), også kjent som kalk, som kan løses opp i vann og øke både KH og GH samtidig.
Les også: Slik øker du hardhet på vannet i akvariet.
Er syretesten en garanti for at det er trygt å bruke steinen?
Nei, det er ingen garanti for at det er helt trygt å bruke steinen selv om den ikke reagerer på en syre. Noen steiner kan fortsatt inneholde andre reaktive stoffer, som for eksempel kobber eller bly. Dette er rimelig sjeldent, men det er ikke så dumt å lære seg noen vanlige bergarttyper og holde seg til disse, så slipper man noen ekle overraskelser.