Den store guiden til å holde pansermaller (Corydoras sp.)

Pansermaller er en gruppe fisk som hører til Corydoras-slekta, samt de nærliggende slektene Aspidoras, Brochis (nå utdatert slekt), og Scleromystax. Disse mallene er populære akvariefisk, og til sammen er det godt over 200 beskrevne arter, samt 200-300 ubeskrevne fisk.

Man får pansermaller i alle slags prisklasser, fra billige Corydoras aeneus som kan kjøpes i enhver dyrebutikk, til sjeldne spesialiteter som koster mange hundre kroner stykket. Farge, mønster og størrelse kan variere en del, men foruten det er de nokså like av seg.

Derfor har vi laget en stor guide til å holde pansermaller som går i dybden på å ha disse i akvariet, så kan denne brukes som en generell veiledning. Det er selvsagt visse arter som viker litt fra de andre, men dette er det selvsagt informasjon om på artsprofilen til de pansermallene det gjelder.

Generelt om hold av pansermaller

Alle pansermaller stammer fra Sør-Amerika, og de finnes stort sett overalt på dette kontinentet, med unntak av Panama. Så godt som alle artene (med noen svært få unntak) er stimfisk som trenger en gruppe på minst 6-7 individer for å trives. Dette regnes gjerne som minstekravet, men man bør også ha flere av samme art for å gi dem optimal trivsel.

Ulike arter stimer i utgangspunktet ikke, så kjøp heller flere av én art enn å mikse mange forskjellige pansermallearter i samme akvarium. I naturen finner man stimer på alt fra 20-30 fisk, til mange hundre fisk.

Man bør holde pansermaller i vann som er nokså surt og gjerne helt bløtt. Dette er vannkjemi som alle pansermallene trives i, men det er litt mer artsvariasjon når det kommer til temperaturen.

De aller fleste pansermaller er også svært vennlige, både mot hverandre og mot andre fisk. Visse arter kan ha territorier de vil beskytte, men det gjelder kun de største og mest langsnutede artene.

Disse er veldig sjeldne i handelen, så det skal mye til for at en person ender opp med en slik art uten å vite om det.

Alle pansermaller har såkalte barter foran på snuten sin. Disse er ikke egentlig en bart, men isteden et følsomt sanseorgan. Pansermallene bruker disse bartene til å stikke ned i sanden for å føle seg frem til hvor det er mat, så dette organet er helt nødvendig for at de skal klare å finne maten.

Dessverre har dette organet veldig fort for å bli skadet dersom man holder pansermaller i akvarier med grus eller med sand som har for spisse korn. Det anbefales kun å holde pansermaller i akvarier med finkornet og avrundet sand som ikke kan skrape opp bartene deres.

Det er mange pansermaller som kan krysse seg med hverandre, så man bør ikke holde for mange ulike arter i samme akvariet om man ønsker å få til oppdrett.

De fleste artene vil ikke leke med andre arter, men noen arter har en tendens til å bry seg fint lite om hvilken art partneren er. Det er ikke alle arter som kan få avkom, men arter fra samme område klarer som oftest å få hybridisere seg.

Foretrukne vannverdier for pansermaller

Temperatur: Mellom 22 og 27C. Her er det en del unntak. F.eks pandapansermalle (Corydoras panda) og Corydoras melanotaenia trenger kjølige temperaturer rundt 22-23C, mens andre arter som Corydoras sterbai fort vil foretrekke nærmere 27-28C. Her må man altså inn og se på profilen til hver enkelt art.

pH: pH bør være lav, og rundt 6,0 er et fint tall for de fleste pansermaller. Noen klarer seg fint ved nøytralt vann, men prøv gjerne å få det litt lavere enn dette.

Hardhet: Alle pansermaller trenger nokså bløtt vann, og man bør alltid holde dGH til under 8.

Sirkulasjon: De fleste pansermaller liker litt sirkulasjon i vannet.

Minste størrelse på akvariet: 60L. Også her er det litt variasjon, for pygmépansermaller (Corydoras pygmaeus) kan klare seg i mindre, mens de største artene som Corydoras splendens eller Corydoras multiradiatus trenger større plass. 60L passer derimot fint til de fleste vanlige artene, og man kan godt holde stimer av disse i en sekstiliter.

Andre fisk sammen med pansermaller

Det er jo ikke alle som synes det er nok med kun pansermaller i et akvarium, og heldigvis er Corydoras snille og greie, og passer godt overens med de fleste andre fisk. Det man derimot må tenke på er at de andre fiskene skal være snille nok med pansermallene

. Man ser ofte at ciklider og andre arter med en sterk følelse av territorier har en tendens til å jage og skade pansermaller som med uvitenhet kommer inn i territoriet deres. Dette gjelder spesielt når disse ciklidene passer egg eller yngel. Med litt uflaks kan pansermallene få seg et stort bitt, eller kanskje mister et øye.

Det er derimot mange fisk som trives veldig godt sammen med pansermaller, og en god start er stimfisk. Så godt som alle stimfisk fra Sør-Amerika og en hel haug fra Asia passer godt sammen med pansermaller. Her er det først og fremst størrelse som er den begrensede faktoren.

Man kan med andre ord fint holde pansermaller sammen med fisk som neontetra (Paracheirodon innesi), kardinaltetra (P. axelrodi), rødmunntetra (Hemigrammus bleheri), keisertetra (Nematobrycon palmeri), sebrafisk (Danio rerio), leoparddanio (Danio reiro var. «frankei»), blå danio (Danio albolineatus), venusfisk (Tanichthys albonubes), dragefinne (Iriatherina werneri) og lignende arter uten problemer.

Man kan til en viss grad også holde pansermaller sammen med levendeføde fisk, men da gjelder det å finne en levendeføder som ikke er veldig kravstor til hardheten på vannet. Pansermaller trenger som nevnt bløtt vann, mens de fleste levendefødende tannkarper har en tendens til å like hardt vann. Det er derimot noen arter som går fint sammen.

Ellers kan pansermaller holdes fint sammen med de fleste andre maller, inkludert så godt som alle L-maller som trives i samme vannverdier.

Les også: Disse fiskene trives sammen med pansermaller. Der går vi litt mer inn i detalj på hvilke fisker som fint kan dele akvarium med Corydoras.

Oppdrett av pansermaller

Voksne pansermaller som trives godt vil før eller siden leke og legge egg, og det er ikke så veldig vanskelig å få til oppdrett på pansermaller om man går inn for det.

Det første man trenger er en gruppe med voksne fisk. Det tar en god stund før mange av artene er fullvoksne og klare for å legge egg, men det er nokså enkelt å se når hunnene er klare. De får nemlig en tydelig rund buk som tyder på at de er fulle av rogn.

Når man har en gruppe med leksklare pansermaller bør man flytte de over i et eget lekskar, da både pansermallene selv og alle andre fiskene i akvariet trolig har veldig lyst til å spise eggene som legges. Som regel holder det fint med en 60L.

I leksakvariet kan man fint tilpasse forholdene for å stimulere til lek. En del arter liker å leke i litt surere vann enn man typisk har i det vanlige akvariet, så det kan være en mulighet å gradvis senke pH i akvariet frem til det er mellom 5,0 og 5,5 et sted. Dette gjelder først og fremst litt vanskelige arter, og skal ikke være nødvendig for vanlige arter som har vært i akvarier i mange generasjoner.

Andre ting som stimulerer til lek er kaldtvannsbytter og mye fôring med frossenfôr og levendefôr. Dette er for å etterligne regntiden i Amazonas hvor fisken originalt kommer fra. Der gir den frodige regntiden pansermallene god tilgang til mat, og det er på denne tiden de leker og legger egg.

Les også: Triks for å få Corydoras-arter i lek.

Når de leker vil de inntak en såkalt T-posisjon som er unik for pansermaller. Hunnen vil legge egg på flate områder, og ofte finner man egg klistret direkte opp mot glasset på akvariet. Ellers kan man ofte finne dem både over og under planteblader, i javamose (Taxiphyllum barbieri) eller i leksmopper. Noen arter legger par et titalls egg, mens andre arter har hunner som kan legge hundrevis av egg hver.

På dette punktet er det enklest å fjerne eggene. Noen vil foretrekker å fjerne den voksne fisken istedenfor, men erfaringsmessig er det enklere å flytte og klekke eggene i et mindre akvarium enn 60L. Hvis man er litt rask til å fjerne dem kan man få det til mens de ennå er klebrige, og da er det bare å bruke fingeren for å rulle de vekk og samle dem sammen.

Etter omtrent 24 timer er ikke eggene klebrige lenger, og da er det mange som synes det er enklere å plukke dem løs ved å bruke f.eks et bankkort eller lignende til å trykke på de fra undersiden.

En enkel måte å klekke eggene på er ved å bruke en ren iskremboks (på rundt 1-2 liter) som ligger og flyter i toppen av akvariet. Dette gir akkurat samme temperatur på vannet som i resten av akvariet, så da er det enkelt å styre den. Dekk bunnen med litt sand, sett gjerne inn noen eikeblader for å redusere sjansen for mugg på eggene, og legg eggene rett på sanden. Bruk en luftpumpe og luftestein for å gi sirkulasjon til boksen.

Eggene får en gyllen farge, og dersom de er kritthvite er det tegn på at de er ubefruktede. Om de har en svakere hvitfarge kan det tyde på soppangrep, og da er det viktig å plukke ut de infiserte eggene før muggen sprer seg til resten. Eggene kan fjernes ved å bruke f.eks en pipette.

Det tar rundt 4-5 dager før eggene klekker ved 24-25C i akvariet. En temperatur på rundt 25C er greit for klekking og oppfostring av yngel for de fleste artene, men les gjerne på hver enkelt artsprofil ettersom det er litt ulike preferanser her.

Når eggene klekker vil yngelen ha en plommesekk som de får næring fra. I denne tiden trenger man ikke å fôre dem, men etter 2-3 dager er denne tom. Da er det på tide å begynne med fôring, og i starten bør man gi mikroorm eller nyklekt artemia. Så godt som alle artene er store nok til å spise dette, men visse av dvergartene må kanskje ha noe mindre i starten, som infusorier.

De største artene kan dessuten fôres rett med fôr som liquifry eller avskallet artemia om man ikke ønsker å styre med levendefôr.

Corydoras-yngel er svært sensitive for endringer i vannverdier, så det er viktig å ha full kontroll på disse. Her er typisk krevende arter vanskeligere enn de vanlige artene som har vært i handelen lenge. Man må passe godt på at det ikke blir store endringer i vannverdier, og for brå endringer i både temperatur, pH, hardhet eller vanntrykk kan drepe yngel! Så pass på at vannet holder nøyaktig samme temperatur når man bytter vann, og ikke øk vannstanden for mye under hvert bytte (for å unngå endringer i vanntrykket). Et godt tips er å ta mange små vannbytter fremfor noen få store. For eksempel kan man bytte 20 % vann hver morgen og kveld, så kan man fôre heftig uten at det bygger seg opp nitritt eller ammonium. Man må også være flink til å rengjøre bunnen av boksen jevnlig for å unngå bakterier som bygger seg opp der, og i verste fall kan skade fisken.

En del anbefaler å bytte opptil 80 % av vannet ved hvert vannbytte. Dette er en god idé som gir god overlevelse blant yngel. Om man gjør dette er der derimot superviktig at vannet man bytter med et helt likt det man allerede har i boksen, da såpass store vannskifter raskt kan endre vannverdiene veldig mye om det er ulike verdier før og etter.

Man bør gi yngelen mat to-tre ganger hver dag. Jo mer næringsrik maten er, jo raskere vokser dem. I starten bør man være flink med yngelfôr, men om ikke så lenge kan man gå over til å gi dem en del frossenfôr. Her må man bare prøve seg litt frem til man ser at de er klare til å spise det.

Etter noen få uker kan man vurdere å flytte dem over i en 60L igjen, men de bør være minst 6-7 uker gamle før de får gå sammen med foreldrene og annen fisk.

Fôring av pansermaller

Pansermaller er ikke spesielt kresne i forhold til mat, og spiser det meste som faller ned på bunnen. De er en altetende fisk, men har ingen strenge krav til grønnsaker.

De trenger derimot en del animalsk protein fra insekter, krepsdyr og lignende. Man kan derfor fôre med røde mygglarver og annen frossenfôr så ofte man vil.

Den greieste løsningen for de fleste er å gi egne Corydoras-pellets som Hikari Sinking Wafers eller Tetra TabiMin.

Disse kan man fôre med hver dag, og de får i seg alt de trenger av næringsstoffer, selv om det er fint å krydre opp med frossenfôr og sånt da.

Dersom man fôrer med grønnsaker som kokte erter, mallepellets som Tetra Pleco Tablets eller lignende så ser man raskt at pansermallene også gjerne spiser av dette. Dette er ikke noe problem i seg selv, men pass på at de ikke kun får grøntfôr.

Om man holder pansermaller sammen med andre frittsvømmende fisk er det viktig å passe på at pansermallene faktisk får nok fôr. Ofte kan det være lurt å fôre etter at man har slått av lyset i akvariet for å forhindre at de andre fiskene stikker av med all maten.

Om hold av dvergpansermaller

Det er per 2019 beskrevet 6 ulike «dvergpansermaller» som kun blir 2-3 centimeter lange, og er derfor mye mindre enn de vanlige pansermallene. Dvergpansermaller er følgende arter:

• Corydoras cochui.
• Corydoras gracilis.
• Corydoras habrosus.
• Corydoras hastatus.
• Corydoras pygmaeus.
• Corydoras xinguensis.

Det er ikke all verdens man trenger å tenke på når man skal holde dvergpansermaller sammenlignet med vanlige pansermaller, men man må selvsagt ikke holde de sammen med like store fisk som man ville holdt vanlige pansermaller sammen med. Vanlige pansermaller kan ofte gå fint sammen med nokså store fisk, men der er en dårlig plan om man holder disse dvergene. Så hold disse kun sammen med småfisk som tetraer og sånt.

Ellers trenger ikke dvergpansermaller like store akvarier som vanlige pansermaller, og det er ikke uvanlig å se disse i akvarier på rundt 35-40 liter. En artig ting med noen av dvergpansermallene er at de har en tendens til å svømme mye mer rundt i akvariet, og man kan til og med se at de prøver å infiltrere stimer av tetraer og svømme rundt som om de var en av disse fiskene.

Gift hos pansermaller

Mange pansermaller har mulighet til å skille ut toksiner når de er redde. I naturen skjer dette når de blir angrepet av større fisk som prøver å spise dem. Da slipper de ut gift og svømmer av gårde. I akvariet kan de finne på å skille ut disse toksinene når de jages med en hov og fanges. Her er derimot problemet at de ikke har mulighet til å stikke av fra giften, og kan i verste fall ende opp med å forgifte seg selv.

Dersom du har kjøpt pansermaller et sted og ser at de ligger døde i posen når du kommer hjem er trolig dette grunnen. Man kan bekrefte mistanken ved å se at vannet er melkehvitt istedenfor den vanlige gjennomsiktige fargen.

Per 2019 vet vi ikke all verdens om denne giften, men vi vet med sikkerhet at det er visse arter som har veldig raskt for å slippe den ut. Noen eksempler på «problemarter» er Corydoras adolfoi og Corydoras sterbai. Det er usikkert om alle artene har denne giften, og om giften eventuelt er lik hos dem.

Når man skal pakke pansermaller bør man derfor skremme dem litt først, slik at de slipper ut giften i akvariet fremfor i posen de skal fraktes i. I akvariet er det som oftest så mye vann at giften blir tynnet ut til et ufarlig nivå. Les mer om å pakke pansermaller forsvarlig med tanke på toksiner.

Pansermaller som mister barten

Det er et kjent problem at pansermaller som mistrives på sikt vil miste deler eller hele barten sin. Man ser at den gradvis blir mindre, helt den den forsvinner helt, og bare roten gjenstår. Når hele barten er vekk er det dårlig nytt for denne fisken, og stor sannsynlighet for at den dør.

Dersom bare halve barten er borte kan den gro ut igjen, og det tar et par måneder før den er fikset igjen.

Tap av bart skyldes dårlig vannkvalitet eller generell mistrivsel. Man ser ofte at pansermaller som holdes i akvarier med grusbunn mister barten sin, men også feil hardhet på vannet, feil temperatur, for høy tetthet av annen fisk eller for høye verdier av giftstoffer i vannet kan føre til tap av barter. Dessuten er det mange typer sykdom som vil prege barten, og det er ikke uvanlig å se soppinfeksjoner som infiserer barten hos fisk i akvarier med dårlig vannkjemi.

Dersom man ser at pansermallene sine begynner å miste bartene så er det altså tegn på at det er noe galt. Nå er det på tide å bytte vann daglig, og ta vanntester for å finne ut av problemet.

Pansermaller i handelen

Visse arter pansermaller er veldig vanlig i handelen, og det er først og fremst følgende som kan sees i vanlige dyrebutikker:

• Metallpansermalle (Corydoras aeneus).
• Albino mentallpansermalle (Corydoras aeneus var. «albino»).
• Flekket pansermalle (Corydoras paleatus).
• Corydoras trilineatus.
• Pandapansermalle (Corydoras panda).
• Corydoras sterbai.

De øverst på listen er mest vanlig, mens de blir gradvis mer sjeldne nedover. Det er også mange arter som aldri sees i vanlige dyrbutikker, og som man må til spesialforhandere for å få tak i, eller som må skaffes fra privatpersoner.

CW-nummer hos pansermaller

I likhet med L-maller sine L-numre har pansermaller CW-nummer. CW er kort for Corydoras World, en nettside som begynte med denne praksisen. Ubeskrevne pansermaller får altså sitt eget CW-nummer før de får en offisiell beskrivelse. Per 2019 er det flere hundre CW-numre. Når arten omsider blir beskrevet skal man i prinsippet slutte å bruke nummeret.