Dverggurami (Trichogaster lalius)

Dverggurami (Trichogaster lalius) er en populær akvariefisk som ikke blir stort mer enn 4-5 centimeter lang, selv om noen individer kan komme opp i seks centimeters lengde. Dette er en rolig og fargerik fisk som gir mye personlighet til akvariet, men det er også en art som krever en del oppmerksomhet og planlegging for at de skal trives. Det er en populær kandidat til et seksti liters akvarium, og så lenge man kun holder én eller to dvergguramier sammen vil de trives godt i et akvarium på den størrelsen.

I likhet med resten av guramiene (Trichogaster spp.) er dverggurami en labyrintfisk. Disse har et eget organ kalt labyrinten som brukes for å presse luft inn i. Dette gjør at de kan ta opp oksygen bedre, og er en adaptasjon for å overleve i områder med stillestående og oksygenfattig vann. Dette lar også disse fiskene gulpe luft fra over vannoverflaten, så dette er helt naturlig adferd for dem. Guramier har også en karakteristisk trådaktig brystfinne som brukes når den søker etter mat.

Dvergguramier er en art som ikke liker sirkulasjon i vannet, og man bør derfor ha et filter med et utblås som ikke lager for mye bevegelser i vannsøylen. De bør holdes sammen med andre fredelige fisk, som rolige stimfisk, pansermaller og andre arter som er nokså rolige av seg. Unngå å ha den sammen med fisk som er kjent for å nappe finner, da den trådformede brystfinnen blir et enkelt offer for disse.

Man bør holde dvergguramier i tett beplantede akvarier som gir en del ulike områder hvor de kan gjemme seg. De bør også få en del flyteplanter slik at de føler seg mindre truet for å bli angrepet fra ovenfor. Dette gjelder forsåvidt de fleste typer fisk, men det er ekstra viktig for dverggurami, ettersom de kan bli stresset om det er for åpent i akvariet. Samtidig gir det dem mulighet til å føle at de kan gjemme seg nært overflaten, slik at de raskt kan komme opp for å ta opp oksygen når de trenger det.

Dverggurami er en art som har litt lett for å bli syk, så det er viktig å sørge for å ha gode og stabile vannverdier. Om vannkvaliteten blir for dårlig vil de raskt få infeksjoner, så det er viktig å følge med på dette og lage en plan for hva man skal gjøre hvis man ser at de plages av en sykdom. De kan også ha en tendens til å bli syke om dvergguramiene holdes med veldig aktiv fisk som stresser dem, da stress over tid vil føre til at de blir syke.

I naturen finnes dverggurami kun med hanner med røde og blå striper, og hunner med en sølvfarget kropp. I handelen er det derimot fremavlet ulike fargevarianter, som f.eks helt røde eller blå. Bildet rett nedenfor viser et par med dvergguramier i naturlige farger.

Tidligere var det vitenskapelige navnet for dverggurami Colisa lalia, men den ble flyttet over til Trichogaster-slekta, og det korrekte navnet per 2019 er Trichogaster lalius.

Kjønnsforskjeller hos dverggurami

Man kan enkelt skille kjønnene ved hos dvergguramier, for hannene er mye mer fargerike, samtidig som de har en spiss ryggfinne. Hunnens ryggfinne er på den andre siden avrundet.

På bildet ovenfor kan man se hannen til venstre og hunnen til høyre. Kun hannen kan få dette røde og blå mønsteret.

Foretrukne vannverdier for dverggurami

pH: Tåler det meste fra 6,0 til 7,5. I naturen finnes det i surlig vann med pH rundt 6,0, så dette er trolig optimalt, selv om de ser ut til å trives godt i nøytralt vann.

Temperatur: 22 – 27°C.

Hardhet (GH): 2 – 18°dH. Her tåler de altså de fleste typer hardheter.

Sirkulasjon: Misliker vannføring, så bør holdes i akvarier med lav sirkulasjon, eller med gode muligheter til å trekke seg til områder i vannet hvor det er så godt som ingen sirkulasjon.

Minste størrelse på akvariet: 60L. Dverggurami kan trives greit i en sekstiliter, men da bør man kun holde ett enkelt par sammen.

Fôring av dverggurami

Dverggurami spiser det meste den får tak i, men bør ha en diett som inneholder både proteiner så vel som algebasert fôr. Denne arten spiser nesten kun fra overflaten, så den bør helst få flakfôr og annen mat som flyter, men den vil selvsagt være villig til å jakte levendefôr også. Et godt flakfôr til dverggurami er Tetra Pro eller Tetra Rubin. Begge disse har en god miks av både planter og protein.

Dverggurami i naturen

I naturen finner man dverggurami i så godt som hele Pakistan. Den er også utbredt i de nordlige delene av India og Bangladesh.

Det har tidligere blitt rapportert om at dverggurami også finnes i Myanmar og Nepal, men dette stammer trolig fra en feilidentifisering, så det regnes som usannsynlig. Dverggurami har også blitt satt ut i innsjøer rundt om i verden, og det finnes utsatte populasjoner i både USA, Columbia og Singapore.

Fisken trives best i veldig tett beplantede småbekker, dammer, våtmarksområder, grøftekanter, irrigasjonskanaler og lignende. De finnes altså i vannmasser som kan være svært små i naturen. Foretrukket habitat har svært lite eller ingen sirkulasjon.

I India er fisken populær som matfisk hvor den spises tørket.

Oppdrett av dverggurami

Oppdrett av dverggurami fungerer ved at hannene først og fremst bygger et skumrede ved vannoverflaten. Dette er enkelt å få øye på. Om hunnen er interessert vil hun la seg kurtisere til å legge egg sammen med hannen i dette skumredet.

Man kan oppfordre til lek ved å øke temperaturen i akvariet til rundt 29 grader, og fjerne all bevegelse i vannoverflaten. Reduser gjerne vannstanden med noen få centimeter for å simulere tørketid. Om de ikke leker kan man tilføre en del flyteplanter til akvariet, da hannene er veldig glade i å lage skumreder blant disse. Dette er som regel mer enn nok til å få dem i lek, da det er en enkel art å avle på.

Når de har lagt egg bør man fjerne hunnen og eventuell annen fisk fra akvariet, og la hannen gå alene med eggene en periode. Når yngelen blir frittsvømmende er det mange som liker å fjerne hannen, da han har en tendens til å spise yngel hvis han blir stresset. En god hann vil derimot være en flink far som passer på yngelen, og gjeter dem rundt i akvariet på samme måte som mange ciklider gjør.

Klekketiden for egg er omtrent 48 til 72 timer, og etter 2-3 ekstra dager er de frittsvømmende. I begynnelsen bør man fôre med infusorier, og først etter en ukes tid er de store nok til å godta nyklekket artemia og mikroorm.

Noen har klart å fôre opp yngelen på finknust flakfôr den første uken, så man er ikke 100 % avhengig av infusorier, selv om det trolig øker overlevelsesraten hos yngelen sammenlignet med knust flakfôr.

De fleste som driver oppdrett på dverggurami bruker egne oppdrettskar for å få dem til å legge egg, og deretter fôre opp yngel i. Dette trenger ikke å være veldig stort, og det går helt fint med en 40 liter så lenge det er en del gjemmesteder, og man er flink til å ta ut hunnen raskt etter egglegging.

Dverggurami i handelen

Dverggurami er verken vanlig eller sjelden i handelen, og det er gode sjanser for å finne dem hos en dyrebutikk med et greit utvalg.

Så godt som alle dvergguramiene i handelen kommer fra store oppdrettsfarmer, og det er svært sjeldent å komme over viltfangede individer.