Gullbåndstetra (Nannostomus beckfordi)

Gullbåndstetra (Nannostomus beckfordi) er en søramerikansk pennefisk (også kjent som blyantfisk) som kan holdes i ferskvannsakvarier. Fisken blir som oftest omtrent 3-4 centimeter lang i akvariet, men kan bli opptil 6cm i naturen. Det regnes som den mest hardføre av alle pennefiskene, og er derfor et godt valg for alle som kunne tenke seg å prøve denne typen fisk.

Det er en veldig fredelig art som bør holdes i en stim på minst 10 individer. Stimen vil danne et hierarki, og jo større den er, jo mindre er risikoen for at enkeltfisk får uproprsjonalt mye aggresjon mot seg. Gullbåndstetraene vil ikke vise aggresjon mot andre arter.

Nannostomus beckfordi
Nannostomus beckfordi. Foto: SelEle-MS / CC BY-SA 4.0.

Gullbåndstetra kan ha store variasjoner i hvordan den ser ut, fra sølvfarget til nesten knall rød. Dette skyldes at det er store variasjoner mellom de ulike populasjonene av fisken, og disse var tidligere regnet som egne arter. Alle variasjonene har likevel en del fellestrekk, som den mørke laterale stripen som går på tvers av hele eller deler av kroppen. Les mer om de ulike variasjonene lenger ned i artikkelen.

Man bør fortrinnsvis holde gullbåndstetra i godt beplantede akvarier med mange skjulesteder. De vil se best ut med et mørkt bunnsubstrat og litt flyteplanter for å dempe belysningen, men dette er ikke et strengt krav. Man bør holde dem sammen med fredelig og rolig fisk som trives i samme vannkjemiske forhold som dem selv. Pansermaller og andre, rolige tetraarter er gode akvarievenner. En del personer holder dem også sammen med Apistogramma-arter, og dette ser ut til å fungere godt til tross for at disse kan være litt aggressive, da dvergciklidene vil holde seg mye lavere i akvariet enn gullbåndstetraene.

Mange liker å holde gullbåndstetra i akvarier med mye dødt, organisk materiale som eikeblader, catappablader eller lignende. Dette etterligner naturlige forhold, gir mat til fisken i form av mikroorganismer, og slipper ut tanniner som reduserer pH i vannet.

Fisken vil primært holde seg i de øvre delene av vannet, men vil gå mot bunnen for å gjemme seg blant plantene om den blir redd eller skvetter.

Gullbåndstetra trives faktisk veldig godt i vanlige selskapsakvarier, og har ingen store krav til spesielle vannverdier som er vanskelig å gi. Det viktigste er at den har nok med gjemmeplasser hvor den kan stikke av hvis den blir redd, samt at den ikke holdes med aggressive eller nappete fisk.

Foretrukne vannverdier for gullbåndstetra

Temperatur: 21-27C, men trives best rundt 23-24C.

Hardhet: 0 – 15 dGH.

pH: Klarer seg i alt mellom 5,0 og 8,0, men i naturen ligger pH gjerne rundt 5,5 til 6,0.

Sirkulasjon: Trives godt med svært lite sirkulasjon i vannet, og kan klare seg med bare en luftpumpe som skaper sirkulasjon. Den er derimot ikke glad i nitritt, så man bør ha et filter for å omdanne disse giftstoffene.

Minste størrelse på akvariet: 60L.

Kjønnsforskjeller hos gullbåndstetra

Hannene har en mer intens farge, og under lekstiden er det enkelt å skille dem ved å se på fargen. Hunnene er dessuten mye rundere i buken. Gattfinnen hos hanner er også rundere enn hos hunner, og hos sistnevnte er den nesten helt rett.

Fôring av gullbåndstetra

Gullbåndstetra spiser det meste den får tilbud om, men bør få levendefôr og frossenfôr nokså jevnlig, selv om det går greit å gi flakfôr som en basisdiett.

Merk at gullbåndstetra har veldig små munner, og det kan være nødvendig å knuse flakfôr til mindre biter for dem. De er også nokså trege av seg ved matfatet, så pass på at det er nok mat til at også gullbåndstetraene får spist når de holdes i selskapsakvarier. I naturen spiser den ormer, små skalldyr og insekter.

Gullbåndstetra i naturen

Gullbåndstetra har nokså stor utbredelse i naturen, og finnes i nordlige deler av Sør-Amerika. Både Guyana, Fransk Guyana, Surinam, Venezuela og Brasil har populasjoner av arten.

I naturen finnes de i små elver og våtmarksområder, og trives best i områder med veldig tett beplantning og mye dødt, organisk materiale. Det regnes som en svært vanlig art i områdene hvor den holder til.

Hvilken art er gullbåndstetra?

Gullbåndstetra er spredt ut over et stort geografisk område i naturen, og det kan være nokså store forskjeller mellom de ulike populasjonene. Det har vært en del frem og tilbake om hvilke populasjoner som er Nannostomus beckfordi, og hvilke som er egne arter.

Tidligere hadde man fire ulike arter/underarter som lignet, men alle disse fire regnes i dag som Nannostomus beckfordi:

  • Nannostomus anomalus: Fra områder i midtre del av Amazonas-regnskogen nær Santarém, Pará i Brasil. Denne tidligere arten har brun kropp over den laterale stripen, og gul under. Den laterale stripen går kun bak til rota på halefinnen.
  • Nannostomus aripirangensis: Funnet på en øy kalt Arapiranga like utenfor Belém i Brasil. Denne har en mørkebrun kropp, og en lateral stripe som går langs hele kroppen. Dette er den som oftest sees i handelen.
  • Nannostomus simplex: Variant fra Guyana.
  • Nannostomus beckfordi surinami: Variant fra Surinam. Original beskrivelse er ikke lenger offentlig tilgjengelig, og det ser ut som kunnskapen om denne varianten er forsvunnet.

Oppdrett av gullbåndstetra

Gullbåndstetra er en art som verken har egg-, eller yngelpleie, og oppdrett bør derfor foregå i et eget artsakvarium hvor man tilrettelegger slik at foreldrene kan legge egg uten å ha mulighet til å spise dem. Dette kan gjøres ved å dekke bunnen av akvariet med ting som klinkekuler, kunstgress, javamose (Taxiphyllum barbieri) eller lignende hvor eggene faller ned og blir utilgjengelige for foreldrene.

Når man skal få fisken til å leke bør man gi dem dempet belysning, og kondisjonere dem med levendefôr. Reduser pH i vannet til nærmere 6,5 og øk temperaturen med 1C hver dag frem til den ligger på 30C. Dette er som regel nok til å få dem til å leke og legge egg.

Eggene klekker etter mellom 24 og 48 timer etter egglegging, men det går ennå et par dager før de er frittsvømmende. Man bør fjerne foreldrene på dette punktet selv om de ofte lar yngelen være i fred.

Hver hunn kan legge opptil 200 egg, så det er mulig å få enorme mengder med yngel om man bruker en hel gruppe til oppdrett.

Når yngelen er frittsvømmende bør den fôres med levendefôr som infusorier og nyklekket artemia. Noen dager senere kan den spise mikroorm. På dette punktet er det bare å fôre 2-3 ganger daglig, så vokser de i et godt tempo.

Gullbåndstetra i handelen

Gullbåndstetra er nokså sjelden i handelen, selv om man kommer over den med jevne mellomrom.

Det er mulig å få tak i både viltfangede eksemplarer så vel som oppdretteksemplarer i handelen. Eksemplarer fra oppdrettfarmer er mest vanlig, og disse er dessuten mer hardføre enn de viltfangede fiskene.

Legg igjen en kommentar