Javamose (Taxiphyllum barbieri)

Javamose (Taxiphyllum barbieri) er en veldig populær akvarieplante, men som navnet antyder er det faktisk en mose og ikke en vanlig karplante. I akvariet brukes den både fordi den er dekorativ, men også fordi den er veldig god til å gi skjul for yngel, reker eller andre organismer som trenger å gjemme seg for glupske fisk. Selve mosen har mange stengler som vokser i alle retninger, og fra disse er det overlappende 2mm store blader som stikker ut.

I akvariet tåler javamose de aller fleste forhold, og det skal faktisk veldig mye til for å drepe den. Den vil vokse selv om den nesten ikke får lys, og trives i alle temperaturer fra 15C til 32C! Den har ingen krav til hardhet på vannet, trenger ikke gjødsel, og tåler pH så lav som 5,0 og så høy som 9,0. Det skal veldig spesielle oppsett til for at man har et akvarium hvor javamosen ikke vil trives. Det er derimot en veldig saktevoksende art, så det tar ganske lang tid å få en liten klump til å vokse seg stor.

Javamose er en av de få mosetypene som ikke flyter, og den er derfor veldig enkel i bruk. Om man vil ha mose på toppen av en dekorasjon, skiferhule eller lignende, så er det bare å legge den der. Over tid vil den feste seg, men om man har fisk som kommer til å dulte mye borti den kan man også bruke fisketråd eller en strikk for å binde den fast.

Noen liker å ha javamose flytende fritt rundt i akvariet, men vær obs på at små biter av javamosen har en tendens til å komme inn i og tette filteret om den får flyte fritt.

Ettersom det er en mose vil den ikke få blomster, og kan ikke produsere frø og pollen. I akvariet vil den kun formere seg aseksuelt, og dette gjøres ved å dele mosen i to eller flere deler. Hver av disse vil så gro uavhengig av hverandre, og selv små biter kan vokse seg store om de får tid nok.

Javamose har heller ikke røtter, men rhizomer. Rhizomene brukes som ankringspunkter, men de er typisk tynnere og lengre slik at den feste seg enklere til ting enn vanlige planter typisk gjør. I motsetning til røtter vil derimot ikke rhizomene kunne ta opp næringsstoffer, så hos javamosen er det blader og stammen som gjør denne jobben også.

Det er litt usikkerthet rundt det vitenskapelige navnet til javamose. Den gikk tidligere under artsnavnet Vesicularia dubyana, men ble senere antatt å være Taxiphyllum barbieri. I dag bruker de fleste i hobbyen artsnavnet Taxiphyllum barbieri, men man ser fortsatt noen som holder seg til Vesicularia dubyana (f.eks Wikipedia Norge). Her på Akvaportalen holder vi oss til Taxiphyllum barbieri frem til noe annet eventuelt avgjøres av vitenskapen.

Javamose er uten tvil den mest populære mosen, men det er også flere andre populære moser i hobbyen, som juletremose (Vesicularia montagnei), flammemose (Taxiphyllum sp. «Flame moss»), spiky mose (Taxiphyllum sp. «Spiky»), eller Taiwanmose (Taxiphyllum sp. «Taiwan moss»).

Vedlikehold av javamose

Selv om det er en saktevoksende plante har den en tendens til å «ta over» området hvor den ble plantet om man lar den være i fred i mange måneder. Man må derfor beregne seg på å tynne den ut hver tredje måneds tid. Ekstra mose kan selges på Finn eller lignende til andre, og det er sjeldent vanskelig å bli kvitt det.

Bruk av javamose til aquascaping

Javamose er svært populær innenfor aquascaping, da den er vakker og veldig enkel å ha med å gjøre. Mosen har mange ulike muligheter når det kommer til innredning av akvariet, og noe av det mest vanlig er å feste den til toppen av en rot for å få det til å se ut som et levende tre. Her er mosen bladene til treet. Ellers er det mange som liker å dekke hele bakveggen i akvariet med javamose, eller bruke det for å dekke til litt kjedelig utstyr som filter, varmekolbe eller lignende.

Bruk av javamose i oppdrett

Det er også veldig vanlig å bruke javamose i oppdrett av fisk og reker, og man ser spesielt mye bruk av det hos fisk som legger egg vilkårlig, som sebrafisk (Danio rerio), venusfisk (Tanichthys albonubes) eller lignende. Her kan man dekke bunnen av et helt oppdrettakvarium med javamose, så har ikke foreldrene mulighet til å spise eggene som faller ned. Når eggene omsider hakker til små yngel får mosen en ny oppgave, for nå er den nemlig veldig nyttig for den sultne yngelen som vil forsyne seg av alle mikroorganismene som bor i og på javamosen. Her er det mer enn nok infusorier og andre mikroorganismer for et helt kull med yngel.

Javamose i naturen

Man finner javamose i Sørøst-Asia, i land som Malaysia, Filippinene, Japan, Vietnam, Singapore, og på Java i Indonesia (hvordan den også har fått navnet sitt fra). Den er nokså vanlig i denne regionen, og finnes i elver og små innsjøer med liten vannføring.

Javamose i handelen

Nå om dagen er javamose veldig vanlig å se i handelen, og de selges typisk i små beger med litt mose. Et slikt beger har ikke all verdens med mose i seg, og kan koste mellom 50kr og 100kr per beger i handelen.

Det er også mange som selger javamose privat ettersom den bare vokser og vokser selv om man ikke gjør noe for det. Og da er det jo bedre å selge overskuddet på Finn.no eller i akvariegrupper på Facebook enn å kaste det i søpla. Så det kan være gode muligheter for å gjøre en god deal på javamose privat.