Limia vittata er en levendefødende tannkarpe som stammer fra vårmarksområder på Cuba i Karibien. Dette er blant de aller største levendefødende fiskene, og hunner kan bli hele 10 centimeter lange. Hannene blir drøye 5 centimeter, så det er enkelt å skille voksne individer fra hverandre ved å se på størrelsen. Ellers kan man se forskjell på kjønnene ved at hunnene har en gul flekk ved gattåpningen, og gjennomsiktige finner.
Denne fisken har sorte flekker på kroppen, og disse er faktisk individuelle, så hver fisk ser litt ulik ut fra alle andre. Det latinske artsnavnet vittata betyr «med strek», så den sorte «streken» på tvers av kroppen er åpenbart et godt kjennetegn for arten. Kroppen har en skjær av olivengrønn farge, men dette sees sjeldent godt på bilder.
På engelsk kalles den ofte for «Cuban limia», men på norsk er det såpass sjelden at den ikke har fått et populærnavn. Det er en altetende fisk som tar både insekter, planterester, ormer og skalldyr i naturen, og i akvariet bør man gi den levendefôr i tillegg til frossenfôr og flakfôr. Den er sjeldent kravstor til maten, og spiser som oftest det den får servert.
Det er en nokså rolig og fredelig fisk som går godt med andre rolige arter.
I likhet med de fleste andre levendefødere foretrekker Limia vittata hardt vann med en GH-grad på minst 25o dH. pH bør også være på den høye siden, og fisken foretrekker en pH på mellom 7,5 og 8,2. Temperaturen bør være noe kjølig, og alt mellom 18 og 24o C passer godt.
I naturen finnes de i både elver, små innsjøer, dammer, mangroveområder, sumper, i våtmark og lignende på Cuba. Her lever de i brakkvann eller ferskvann. De har blitt satt ut i noen få innsjøer på Hawaii, men dette er ikke en naturlig populasjon. På Cuba deler de ofte habitat med seilfinnemolly (Poecilia latipinna) og moskitofisk (Gambusia affinis).
Limia vittata er nokså sjeldent til salgs i Norge, men det hender at den dukker opp i både dyrebutikker og på lokale akvarieauksjoner med jevne mellomrom. Det er nokså enkelt å drette på fisken når man først har gode vannverdier, så det er ikke umulig å få tak i yngel av disse av en som allerede holder dem.
Det finnes noen hybrider av Limia vittata hvor L. vittata har blitt krysset med Limia melanogaster. Dette avkommmet er fertilt, og man ser forskjell ved at denne hybriden har en sort flekk på buken. På grunn av muligheten for hybridisering bør man kun holde én Limia-art i hvert akvarium.
Oppdrett av Limia vittata
Oppdrett er ganske enkelt ettersom Limia vittata er en levendeføder. Hunnene føder mellom 20 og 60 yngel hver 4 til 6 uke, og selv om yngelet er stort bør man ha godt med gjemmesteder for å sikre at de ikke blir spise av foreldrene eller andre fisk i akvariet. Gi yngelen levendefôr, så spiser de godt og vokser fort.
Sørg for at du har minst én hann og én hunn, gi dem korrekte vannverdier, fôr godt med frossenfôr og levendefôr, og så går oppdrettet av seg selv.