Om krabber i ferskvannsakvarier

Om krabber i ferskvannsakvarier

De fleste tror at krabber kun kan holdes i saltvannsakvarier, men det er flere arter med krabber som fint kan leve hele livet sitt i ferskvann. Dette er selvsagt ikke de samme artene som man finner i saltvann, men heller egne arter som har spesialisert seg for et liv i ferskvann.

Til sammen er det faktisk vitenskapelig beskrivelser av over 1 300 ulike ferskvannskrabber, men det er kun et fåtall av disse som er vanlige i akvariehobbyen.

I lang tid har hold av krabber i ferskvannsakvarier vært noe forbeholdt spesielt interesserte, men i likhet med ferskvannsreker har interessen for hold av krabber tatt seg opp det siste tiåret. Nå er det ikke lenger klin umulig å få tak i ferskvannskrabber, og prisen er heller ikke så veldig avskrekkende. Man må regene med å betale mellom 100kr og 400kr for en krabbe, avhengig av art.

I denne artikkelen tar vi for oss litt generelt om hold av krabber i ferskvann, men i likhet med fisk og reker er det store artsspesifikke detaljer som kan være svært ulike. Den generelle delen av denne artikkelen må derfor sees i lys av dette, og vi anbefaler å bruke god tid på å lese seg opp på den arten man ønsker seg.

Man vil også raskt merke at det ikke er så all verdens med informasjon tilgjengelig om alle artene, verken her på Akvaportalen eller på resten av internett. Dette stammer rett og slett fra det faktum at det er nokså få personer som driver med hold av ferskvannskrabber, så det er veldig mye vi fortsatt ikke vet om dem.

Om å holde krabber i ferskvannsakvariet

Det er egentlig ikke spesielt krevende å holde ferskvannskrabber i akvariet sitt, men det krever litt tilpasninger i forhold til hvordan man ville innredet akvariet med fisk. Det finnes både akvatiske krabber som lever hele livet under vann, krabber som kan leve hele livet under vann men som også trekker opp på land om de får sjansen, og krabber som må ha tilgang til landområder for å overleve.

Man bør innrede akvariedelen med mye gjemmeplasser. En del arter trives godt med mye planter, mens andre arter er notoriske til å ødelegge og spise alt som er av det. Noen pøbelkrabber kan til og med finne på å klippe over stengelen på alle plantene i løpet av bare noen timer. Man bør derfor vurdere å bruke en del steinformasjoner, huler eller plastdekorasjoner for å skape disse gjemmeplassene.

De fleste krabbene er åtseletere, men kan finne på å ta fisk om de får sjansen. Noen arter er veldig flinke til å snappe til seg fisk, mens andre primært kun får tak i fisk som er syk eller svekket av andre årsaker. Det er likevel slik at svært få krabber passer godt i akvarier hvor det er en del fisk, og det er alltid en risiko om at krabben før eller siden vil få tak i noen fisk. De fleste som driver med krabber holder dem i artskar, eller har dem sammen med noen bestemte fisk som går greit sammen med den arten.

Krabber er også generelt sett veldig gode til å få tak i og spise både snegler og reker, og bør ikke holdes med noen av disse. Unntaket er selvsagt om man slenger oppi noen pestsnegler i akvariet, da dette kan være en fin måte å fôre krabben på.

Det er verdt å merke seg at alle krabber er svært sensitive for kobber! De fleste dør av selv små konsentrasjoner som går fint for fisker. Ellers er det bare å følge de ulike vannverdiene hvert art trenger for å trives, så er det som regel ikke noe problem å få krabbene til å leve lenge. De fleste er nokså hardføre av seg, men krever et veletablert filter, stabile vannverdier og jevnlige vannbytter.

Om bytte av skall / hamskifte hos ferskvannskrabber

Alle krabber skifter skall med jevne mellomrom, og som regel skjer dette hver annen til tredje måned. Noen kan tro at krabben er død når de ser det gamle skallet ligge der, men om hele krabben dør er det mye mer rester enn det man finner etter et hamskifte. De første tre-fire dagene etter hamskiftet er krabbene svært sårbare ettersom det nye skallet ikke har hardnet, og vil i denne perioden være ekstremt sky og forsiktig. Ofte ser man ikke noe til krabbene i denne perioden, men de blir like aktive som vanlig om bare noen få dager.

Trenger man alltid en landdel?

De aller fleste krabber trenger en del av akvariet som en landdel, og trenger dermed et paludarium istedenfor et vanlig akvarium. Disse artene trenger ikke nødvendigvis så stor landdel, men dersom den får et lite område hvor den kan slappe av litt, spise og gjemme seg så er den fornøyd. Noen arter har krav til større landområder, mens andre arter klarer seg helt uten landdel i det hele tatt.

De fleste krabber er dyktige klatrere, og kan fint klatre ut av akvariet. Dette gjelder også arter som ikke trenger landdel. Man må derfor dekke til akvariet slik at det ikke er noen åpninger på toppen, for da er det bare et tidsspørsmål før man har en krabbe på gulvet. Som regel tåler krabbene fint en tur opp av akvariet, men de går typisk dårlig overens med hunder, katter eller små barn.

Fôring av ferskvannskrabber

Igjen er det en del forskjeller mellom artene, men generelt sett bør de få en variert kost bestående av både grønt og kjøtt. De fleste artene er altetende, og spiser det meste som synker til bunnen.

Det finnes også eget krabbefôr som kan være kjekt å gi dem, og da er man helt sikker på at de får i seg alle mineralene de trenger. Et godt valg av krabbefôr er Tetra Crusta Menu, men det er også andre gode alternativer.

Krabber trenger for øvrig tilgang til en del kalsium for å kunne bygge skallet sitt, så det er viktig å passe på at de får dette. Ofte kan det være nok å gi dem krabbefôr og gi dem grønnsaker som spinat og brokkoli en gang eller to i uka.

Noen av de vanligste artene med ferskvannskrabber

Nedenfor ser vi litt raskt på ti av de mest vanlige artene med ferskvannskrabber som man kan ha i akvariet, og skriver litt om hver av disse.

Når det er sagt så er ordet «vanligste» brukt i løs betydning her. Ingen av krabbene nedenfor er spesielt vanlige, og kun 2-3 av de er normalt å komme over selv om man går inn for å lete etter de. Ofte trengs det en porsjon flaks og mye tålmodighet hvis man er ute etter en spesifikk art.

Purpurkrabbe (Syntripsa matanensis)

Purpurkrabbe (Syntripsa matanensis) er en vakker lillafarget krabbe fra Matano-innsjøen på Sulawesi, en innsjø som også er hjem til flere av krabbene på denne listen. Denne krabben er noen ganger å finne til salgs i dyrebutikker, og kan faktisk leve hele livet under vann selv om den også blir glad om den får litt områder over vann hvor den kan bevege seg.

Noen kaller også purpurkabbe for lilla matanokrabbe. Den har krav om nokså varmt vann, så den passer dårlig sammen med mange typer fisk. Purpurkrabber kan også finne på å ta fisk som ikke følger helt med, så egner seg best i artskar. Det er ellers en snegleeter som bør få tilgang til snegler flere ganger i uken.

Lilla vampyrkrabbe (Geosesarma dennerle)

Ofte kalles lilla vampyrkrabbe (Geosesarma dennerle) bare for vampyrkrabbe, men dette kallenavnet har nesten alle artene i Geosesarma-slekta fått, så det er fint å presisere. Denne vampyrkrabben har altså lilla klør og kropp, og knallgule øyne som står i sterk kontrast til resten av kroppen. Lilla vampyrkrabbe er en flott ferskvannskrabbe som noen ganger er tilgjengelig i handelen.

I naturen finner vi lilla vampyrkrabbe på den indonesiske øya Java, hvor de lever både under vann så vel som over. Man trenger en landdel for at de ikke skal dø, og de bruker omtrent halvparten av tiden i hvert habitat.

Denne og andre vampyrkrabber er relativt fredelige mot hverandre, men tar gjerne all fisken de får tak i. Bør holdes i et artspaludarium.

Lilla vampyrkrabbe (Geosesarma dennerle)
Lilla vampyrkrabbe (Geosesarma dennerle). Foto: Eumeldingens / CC BY 3.0.

Rød vampyrkrabbe (Geosesarma hagen)

Rød vampyrkrabbe er nesten helt lik som lilla vampyrkrabbe, men klørne er knallrøde istedenfor lilla. All informasjonen om lilla vampyrkrabbe gjelder også for rød vampyrkrabbe, så les ovenfor for mer informasjon.

Mikrokrabbe (Limnopilos naiyanetri)

Som navnet tilsier er mikrokrabbe virkelig mikro, og skallet blir maks 1 centimeter i lengde. Denne krabben spiser utelukkende partikler og mikroorganismer den kommer over, så den er helt fredelig. Dessverre er den så liten at den egentlig ikke kan holdes sammen med så mye annet enn småreker som for eksempel kirsebærreker (Neocaridina davidi var. «red»).

Mikrokrabber bør holdes i veletablerte akvarier med mange gjemmesteder, og enten sammen med små og fredelige organismer, eller i et eget artskar. De kan fint gå sammen som en gruppe, og har ingen sterk aggresjon mot andre fra samme art. Mikrokrabber trenger ikke egen landdel.

Mikrokrabbe (Limnopilos naiyanetri)
Mikrokrabbe (Limnopilos naiyanetri). Foto: Emilia Murray / CC BY-SA 2.0.

Rød mangrovekrabbe (Pseudosesarma moeshi)

Rød mangrovekrabbe (Pseudosesarma moeshi) er kanskje blant de vanligste krabbene man får tak i her i Norge, og er en mørk krabbe med sterk rødfarge på klørne. De blir omtrent 10 centimeter store, så de er betydelig større enn mange av de andre på listen, og finnes på flere ulike steder i Sørøst-Asia.

Denne krabben trenger en nokså stor landdel, og halvparten av hver er en god miks her. Den er ekstremt god til å ta fisk, så bør ikke holdes sammen med småfisk. Rød mangrovekrabbe er også en ypperlig klatrer, så pass på at alle hull ut av akvariet er helt tette hvis du ikke vil finne krabben på gulvet jevnlig.

Rød mangrovekrabbe (Pseudosesarma moeshi)
Rød mangrovekrabbe (Pseudosesarma moeshi). Foto: JSutton93 / CC BY-SA 4.0.

Panterkrabbe (Parathelphusa pantherina)

Panterkrabbe (Parathelphusa pantherina) er også en krabbe fra Matano-innsjøen på Sulawesi-øya i Indonesia. Den trenger derfor varmt vann, og blir veldig fornøyd om den får en landdel, selv om det ikke er helt nødvendig. Også panterkrabben er svært god til å spise fisk som ikke følger med, så den bør også holdes i et eget artskar. Selve krabben blir 5 til 7 centimeter stor uten beina, og er blant de krabbene man innimellom kommer over i handelen.

Panterkrabbe (Parathelphusa pantherina)
Panterkrabbe (Parathelphusa pantherina). Foto: LaesaMajestas / CC BY-SA 4.0.

Blå Malawikrabbe (Potamonautes orbitospinus)

Blå Malawikrabbe (Potamonautes orbitospinus) er ikke direkte vanlig å komme over, men kan finnes med litt flaks og tålmodighet. Den kommer fra Malawi-innsjøen i Afrika, og mange liker å holde Blå Malawikrabbe sammen med fisk fra innsjøen. Noen krabber kan klare å ta litt fisk, men det er usannsynlig at den får tatt friske og raske malawifisk. Så dette er uten tvil en av de artigste krabatene man kan putte i malawiakvariet sitt.

Hvitklokrabbe (Syntripsa flavichela)

Hvitklokrabbe (Syntripsa flavichela) er en svært sjelden, men vakker krabbe med et prikkete, grått skall og kritthvite klør. Den kommer fra Sulawesi-øya, og trives derfor i varmt vann. Den kan leve hele livet sitt under vann, men klatrer gjerne opp med jevne mellomrom dersom den har en landdel. Dette er en nokså sjelden art i handelen.

Rød panterkrabbe (Paratelphusa ferruginea)

Også en art fra Sulawesi-øya i Indonesia som trives godt i varmt vann. Rød panterkrabbe (Paratelphusa ferruginea) er svært sjelden, men er relativt vanlig i blant annet Tyskland. Den er rødlig farget med sorte flekker.

Vinkelkrabber (Uca sp.)

Det er mange ulike arter med vinkelkrabber. De fleste tilhører Uca-slekta, mens en del arter også har blitt flyttet over til Afruca-slekta. Felles for alle disse er at hannene har en enorm klo som brukes for å vise seg frem for hunnene, samt sloss med andre hanner dersom det trengs. Ellers er det store variasjoner i størrelse, farge og adferd.

Vinkelkrabber er i handelen fra tid til annen, selv om de ikke er spesielt vanlige å komme over. De fleste artene trenger en landdel.

4 kommentarer til «Om krabber i ferskvannsakvarier»

  1. Hei,

    Går det bra å ha flere forskjellige typer av ferskvannskrabbene sammen i ett akvarium?
    Da tenker jeg et akvarium med kun krabber, ikke fisk.
    Mvh
    Wenche

    1. Hei, Wenche.

      Det har jeg ingen erfaring med personlig, og det virker ikke som det er stort med informasjon om det tilgjengelig andre steder heller. De fleste pleier å holde disse i artskar, så det er ikke så mye man vet om det.

      Om du skal prøve bør du i alle fall sørge for god plass og mange gjemmesteder. Mange krabbearter bryr seg ikke om andre krabber så lenge de har god nok tilgang til fôr, så jeg vil tippe at dette også fortsetter over mot andre arter av krabbe. Jeg tror det kommer til å gå bra så lenge de har nok gjemmesteder til å kunne stikke vekk fra hverandre. Om det blir krangling under fôring kan det være lurt å fôre på 2-3 ulike plasser i akvariet så de slipper å sloss om maten.

Legg igjen en kommentar til Wenche Olsen Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *