Panterkrabbe (Parathelphusa pantherina) er en ferskvannskrabbe som stammer fra Sulawesi-øya i Indonesia. Den blir 5-7 centimeter stor på tvers av skallet (7 – 12 cm med bein), og egner seg godt for hold i akvarier, selv om den er flink til å fange og spise småfisk. Denne arten er relativt enkelt å holde så lenge man gir dem et akvarium som er tilpasset behovene deres, og er en god krabbeart for de som ikke har holdt krabber i akvariet tidligere.
Akkurat som man forventer fra navnet har panterkrabber sorte flekker, og bakgrunnsfargen på kroppen er i nyanser fra lys gul til oransje. En del individer har røde tupper på klørne og føttene, mens andre individer helt mangler denne rødfargen.
En stor fordel med panterkrabbe sammenlignet med andre ferskvannskrabber er at den kan leve hele livet under vann, så man trenger ikke å innrede en egen landdel til den. Krabbene er i utgangspunktet nattaktive, men man ser dem ofte ute på vandring på morgen og kveld også.
Panterkrabber er dyktige jegere som enkelt får tak i det meste som er av fisk i akvariet, så sagt de ikke er veldig store da. Den bør absolutt ikke holdes med fisk som neontetra (Paracheirodon innesi) eller andre fisk av den størrelsen, da de raskt blir mat for panterkrabben. Det er ikke slik at den spiser hele stimen første natta, men vil trolig jevnlig forsyne seg av fisk som ikke følger helt med, så stimene og antallet fisker kommer jevnlig til å synke. De er også naturligvis veldig flinke til å spise både snegler de får tak i, så vel som reker som amanoreker (Caridina multidentata) eller kirsebærreker (Neocaridina davidi var. «red»).
Det er med andre ord best å holde panterkrabber i egne artskar, eller sammen med fisk som er store nok til å ikke kunne bli spist av krabben, samtidig som de ikke er noen trussel mot panterkrabben selv.
I tillegg til å ta småfisk er også panterkrabbene nokså aggressive mot hverandre, og bør kun holdes i akvarier hvor de har plass til å hevde hvert sitt territorium. Dette krever minst 50 liter (sånn omtrent) per krabbe, men jo større akvarium, jo bedre. Blir det veldig mange krabber i akvariet kan man risikere at det blir en del slossing.
Ellers kan hannkrabber bli svært aggressive om de bor sammen med en hunnkrabbe. Hunnene vil nemlig sende ut fermoner når hun er klar for å fertiliseres, og da blir det selvsagt kamp mellom hannene i akvariet.
Det er litt usikkerhet rundt forventet levealder til panterkrabber i fangenskap. Noen mener at de kun lever i 2-3 år når de holdes i akvariet, mens andre mener å ha hatt panterkrabber som blir over 5 år. I naturen antas de å kunne leve i over 10 år.
De skifter skall omtrent hver annen til tredje måned. Etter skallbytte vil den være ekstra forsiktig, og mange opplever å nesten ikke se noe til den i flere dager etter byttet. Når det nye skallet har hardnet litt vil den derimot bli like aktiv og livlig som vanlig.
Innredning av akvariet for panterkrabber
Akvariet til panterkrabber bør innredes med finkornet sand, røtter og mange gjemmesteder. De er veldig glad i å gjemme seg vekk, og ser ut til å være veldig glade i mallehuler og støre røtter. De graver også mye i sanda, og vil ikke trives med grusbunn.
Panterkrabber trenger ikke landdel, så den kan fint holdes i et helt vanlig akvarium. Den tåler derimot veldig fint å krabbe opp fra akvariet, og kan klare seg nokså lang tid på land. De er notorisk flinke til å klatre ut av akvariet, så alle luker må tettes igjen hvis man ikke vil finne panterkrabben på gulvet hver morgen.
Om man velger å ha en landdel er det litt sjans for at denne vil bli aktivt brukt, men mange panterkrabber ser ut til å ignorere disse helt.
Akvariet bør ikke innredes med planter, da panterkrabbene ødelegger så godt som alle planter, så alt av planter har veldig kort levetid når de går sammen med panterkrabber.
Unntaket til planteregelen er flyteplanter. Dette vil panterkrabbene trives godt med.
Foretrukne vannverdier for panterkrabbe
pH: 7,0 – 8,0.
Temperatur: 27 – 30 C.
Hardhet: 4 – 14 dGH.
Sirkulasjon: Ingen spesielle krav.
Minste størrelse på akvariet: 60L om man skal holde én panterkrabbe. Deretter bør man beregne minst 50 liter ekstra per ekstra panterkrabbe.
Kjønnsforskjeller hos panterkrabbe
Det er ganske vanskelig å se forskjell på kjønnene, men det kan gjøres med et trent øye. Kjønnsforskjeller sees på undersiden, så man må løfte panterkrabbene forsiktig opp av vannet og se på brystplaten like ved tarmåpningen til krabben. Hannene vil ha en tynn brystplate, mens hunnen sin er mye bredere og går nesten helt til kanten av brystet (undersiden). Det tar gjerne litt trening til før man ser forskjell, men det er nokså enkelt når man først har lært seg det.
Man kan også til dels identifisere kjønnene ved å se at hannene er mye mer territorielle og kranglete enn hunnene, selv om det kan være vanskelig å si noe 100 % sikkert da også hunnene kan hevde territorier.
Fôring av panterkrabbe
Panterkrabbe er en ordentlig omnivore som spiser alt den får tak i. Den kan fôres med både vanlig flakfôr, rekepellets, algepellets, grønnsaker eller hva som helst annet, så lenge maten synker til bunnen. Den er ikke kresen i det hele tatt, og enkelt å få til å spise. Man bør være flink til å gi dem en variert kost.
Ellers er det viktig at de får i seg litt kalsium i kosten, da panterkrabber trenger dette for å lage skallet sitt. Fôr derfor gjerne med grønnsaker som spinat, brokkoli eller grønne erter en gang eller to i uka.
En enkel løsning er å gi dem eget krabbefôr som Tetra Crusta Menu, så får de i seg både mat og alt av mineraler i samme slengen.
I likhet med andre arter har den bare godt av å få levendefôr eller frossenfôr så ofte man gidder å styre med det.
Panterkrabbe i naturen
I naturen finnes panterkrabber i Matano-innsjøen (samt i en sideelv til denne) på Sulawesi-øya i Indonesia. Dette er en stor innsjø med mange spennende arter, og er nesten 600 meter dyp. Panterkrabbene finnes derimot ikke spesielt dypt, og holder seg i nærheten av strender hvor det er sandbunn og mulighet til å trekke opp av vannet for å lete etter mat.
Det foretrukne habitatet når de ikke er på leting etter mat er undersiden av planter nært vannoverflaten, eller under røtter.
Innsjøen er ellers kjent for å ha ekstremt lite organisk materiale i vannet, og nesten ingen oppløste partikler.
I samme innsjø finner man også den eneste naturlige forekomsten av kardinalreker (Caridina dennerli). Innsjøen er dessverre utsatt for problemer knyttet opp mot gruvedrift, avskoging og menneskelig utnytting, så mange av artene (inkludert både panterkrabbe og kardinalreke) er utrydningstruet.
Oppdrett av panterkrabbe
Oppdrett av panterkrabber er krevende, men ikke umulig. Man trenger naturligvis minst én av hvert kjønn i samme akvarium, og fortrinnsvis bør de holdes i et eget artskar uten noe annet. Det er viktig med et veletablert filter som sørger for gode vannverdier, og gode rutiner for vannbytter ettersom eggene er svært sensitive.
Noen foretrekker å ha et dypt lag med sand i oppdrettavkariet, noe som fungerer godt. Hunnen vil da grave seg halvveis ned i sanden og beskytte eggene etter befruktning. Eggene ligger festet til kroppen hennes frem til de klekker som små larver.
Om du ser en hunn med egg kan du gjerne fjerne alle de andre krabbene fra akvariet, da alle sammen er glade i å spise larver og småkrabber om de får tak i dem. Så om du kun har hunnen sammen med dem er det best sjanse for at en del får vokst opp.
Panterkrabbe i handelen
Panterkrabber er nokså sjeldne i handelen, men det er likevel en krabbeart man ser fra tid til annen. Prisen ligger typisk på et par hundrelapper per stykk.