Skalare (Pterophyllum scalare)

Skalare (Pterophyllum scalare) er en av verdens mest kjente og populære ciklider å holde i ferskvannsakvarier. Dette er en fisk man ser i mange akvarier, og det er kanskje ikke så rart med tanke på at skalarer er både hardføre, vakre og billige å kjøpe inn. De har alle den karakteristiske kroppsformen hvor kroppen er flat, høy og sammentrykt, men i dag kommer skalarer i mange ulike oppdrettvarianter som gir dem andre farger enn den originale sølvfargen med sorte striper.

Voksne skalarer blir hele 16 centimeter lange, og minst like høye. Det er ikke uvanlig at de blir over 20cm høye. De trives derfor best i et akvarium som er høyt, men minstekravet er gjerne regnet til å være 50 centimeter i høyden.

Det er en middels fredelig fisk, og selv om det er blant en av de fredeligste ciklidene vil de beskytte territorier i stor grad (spesielt om de danner par som legger egg). De kan også være flink til å spise småfisk, og neontetra (Paracheirodon innesi) er et godt eksempel på en liten stimfisk som går greit sammen med skalarer når de er små, men som blir fôr til skalarene når de når en viss størrelse.

Skalarer er stimfisk som bør holdes i stimer på minst 6-7 stykker når de er unge, men voksne fisk kan godt holdes parvis i akvarier. Her snakker vi da om fisk som har dannet et par, ikke par som i «et par stykker». Fullvoksne fisk har derimot ikke det store stimbehovet, og selv enslige skalarer ser ut til å trives i akvarier gitt at de er fullvoksne.

I lang tid har skalare vært blant de mest solgte akvariefiskene, men selv om den er nokså hardfør av seg må man ta hensyn til behovene dens. En feil mange gjør er at de kjøper små skalarer til små akvarier og tror at det skal gå bra, men skalarer er en art som vokser veldig fort, og selv om den bare er 4-5 centimeter lang når du kjøper den tar det ikke lang tid før den har nådd 12 centimeter i størrelse, og ikke lenger passer i akvariet.

En annen ting man må passe på er at det ikke er for mye sirkulasjon i vannet. Den flate kroppsformen til fisken gjør den svært dårlig til å håndtere sterk sirkulasjon, og det bør helst holdes i akvarier hvor den har mulighet til å slippe unna sirkulasjonen når den trenger en pause fra den. Om skalarer holdes i akvarier med sterk sirkulasjon vil de på sikt bli utmattet, syke, eller til og med dø som følge av at de bruker mer energi enn de har.

I likhet med de fleste fisk har skalarer dårlig toleranse for næringsstoffer som bygger seg opp i vannet over tid, og det er helt nødvendig med et godt filter og jevnlige vannbytter for å unngå sykdom hos skalarene.

Skalarer bør holdes sammen med andre rolige fisk, og det er viktig at de ikke holdes sammen med finnenappere (som barber) eller fisk som er veldig raske til å spise maten som blir servert. Skalarer er blant de aller tregeste til å spise, og kan i verste fall få i seg altfor lite mat om de holdes sammen med glupske fisk. Som nevnt tidligere bør de heller ikke holdes sammen med småfisk som kan få plass i munnen til skalaren. Gode akvarievenner er L-maller, litt store og rolige stimfisk, andre ciklider eller pansermaller.

Ideelt bør man holde skalarer i godt beplantede akvarier med god filtrering. De har ingen spesielle krav til innredningen, men ser ut til å trives bedre jo mer planter og dekorasjoner det er i vannet.

Naturvarianten av skalare er sølvfarget med tre sorte striper over kroppen. I handelen er det svært sjeldent å se naturvarianten, men man ser ofte en variant som heter «silver», og som er en oppdrettvariant som er nesten helt lik på naturvarianten. Det er derimot mulig å få tak i naturvarianten hos forretninger med godt utvalg, eller fra privatpersoner som driver med oppdrett av dem. Naturvarianten kan skilles fra «silver» ved at naturvarianten har små, brune flekker ved ryggpartiet, samt et grønnskinn ved gjellelokket. Dette forsvinner etter et par generasjoner i fangenskap.

Man regner med at skalarer kan leve i mellom 10 og 12 år i fangenskap, så dette er en fisk som kan være med deg i lang tid om du behandler dem godt.

På engelsk kalles skalare for angelfish.

Skal det skrives «skalare» eller «scalare»?

I akvarielitteraturen ser man både bruk av skalare og scalare når det kommer til arten Pterophyllum scalare, men i følge norske skriveregler er det skalare som er korrekt. Den Norske Akademis Ordbok støtter denne skriveformen.

Foretrukne vannverdier for skalarer

Temperatur: 24 – 28C.

pH: 6,0 til 7,5.

Hardhet: 0 – 8 dGH.

Sirkulasjon: Krever at det er lite sirkulasjon. For mye vil på sikt slite dem ut.

Minste størrelse på akvariet: 240L. Det er også viktig at høyden på akvariet er minst 50cm.

Les mer: Hvor stort akvarium trenger skalarer?

Kjønnsforskjeller hos skalerer

Det er veldig vanskelig å se kjønnsforskjeller hos skalarer, men under lek kan det sees nokså tydelig ved at hannen har et spissere befruktningsorgan enn hunnen. Det er også mulig å se på voksen fisk utenom lek, men det krever et godt trent øye.

Fôring av skalarer

Skalarer er ikke kresne i forhold til mat, og spiser så godt som alt de får tilbud om. De kan være litt trege til matfatet, så vær obs på dette. De godtar flakfôr som TetraMin eller Tetra Pro, men bør fôres jevnlig med røde mygglarver og annen frossenfôr for optimal trivsel og vekst.

Dersom de er litt blasse i fargen kan de også godt få Tetra Rubin for å styrke fargen.

Forvekslingsarter for skalarer

Naturvarianten av skalare kan være veldig likt på altumskalare (Pterophyllum altum). Denne arten har derimot en mye høyere prislapp, og en mye større kropp når den er fullvoksen. Det er ingen enkle måter å skille disse fra hverandre på når de er ungfisk.

Varianter av skalare

Skalare kommer i mange ulike fargevarianter, og noen av de vanligste er følgende:

• Silver. Denne ligner veldig på naturvarianten.
• Black. Helt sort kropp.
• Gold. Hvitaktig kropp med oransje/gullfarget hode. Noen ganger kalles denne også for «Sunset skalare».

• Ghost. Helt sølvfarget, men har vanlige øyne, så den er ulik albinovarianten.

• Zebra. Ligner veldig på silver, men har mindre tydelige striper.
• Veil. Denne varianten har fremavlede slør og forlengede finner.
• Marble. Flekkete sort og sølv om hverandre.

• Albino. Helt hvit med røde øyne.
• Leopard. Prikkete mønster. Veldig vakker variant, men krever god belysning, ellers kommer prikkene over tid til å forsvinne.
• Koi. Har de typisk koifargene oransje, hvit og sort.

Skalarer i naturen

I naturen finner vi skalarer i store deler av Sør-Amerika, og det er en nokså vanlig fisk. Den finnes i nedbørsfeltet til flere av de store elvene på kontinentet, inkludert Rio Amazonas, Rio Oyapock og Rio Ucayali.

De fleste fiskene i handelen er oppdrettvarianter som har vært avlet på i mange generasjoner.

Oppdrett av skalarer

Det regnes som veldig enkelt å få til opprett på skalarer, og de gjør mesteparten av jobben selv. Voksne fisk vil danne monogame par når de blir kjønnsmodne, og dersom du har en liten stim på 6-7 stykker i akvariet er det gode sjanser for at det danner seg minst ett par fra denne flokken.

Det krever sjeldent noe spesielt for at man skal få fisken i lek, og stabile vannverdier og rent vann gjør susen. Skalarene legger egg på glatte overflater som planteblader, lekskjegler eller til og med på akvarieglasset. Som regel legger de eggene høyt i akvariet.

Når eggene er lagt vil begge foreldrene vokte disse svært nøye. All fisk som kommer i nærheten blir jagd bort med det samme. Dette kan være problematisk for fisk som ikke forstår seg på territorier, så fisk som pansermaller kan raskt få litt juling i denne perioden.

Etter omtrent 3 døgn klekker eggene, men yngelen ligger klistret på samme sted som eggene lå. Der ligger de og spiser mat fra plommesekken sen i omtrent tre dager til. Også i denne perioden beskytter foreldrene dem. Etter disse tre dagene utvikler de små haler, og når et stadium hvor de kalles for wigglers. De henger fortsatt fast til det området hvor de ligger, men kan nå begynne å ta noen små turer vekk herfra. Om de går for langt vekk vil en av foreldrene gå etter dem, putte dem i munnen og spytte dem ut igjen der hvor resten av kullet ligger. Ved første øyekast kan det se ut som om foreldrene spiser denne yngelen, men det er altså helt normal oppførsel.

I denne prioden bør man følge litt med på plommesekken. Når denne er tom bør man begynne å fôre yngelen.

Et par dager senere vil yngelen begynne å svømme fritt, og da blir det raskt litt kaos. Dette er også punktet hvor man som oftest må begynne å fôre dem med infusorier, nyklekt artemia, liquifry, avskallet artemia eller mikroorm. Man kan fôre dem så ofte man klarer, og det er ingenting i veien for å gi dem mat 5-7 ganger om dagen! Dette vil selvsagt forurense vannet en del, så det er viktig å passe på at vannverdiene holder seg gode og stabile.

Ettersom foreldrene er aggressive mot all annen fisk i hele denne perioden er det mange som liker å flytte lekspar over i et eget akvarium. Her kan de gå helt alene med foreldrene, og akvariet trenger ingen innredning slik at det er enkelt å rengjøre det. Her kan man la alger vokse, så får dessuten yngelen noe å beite på når de vokser opp. Et godt tips til slike oppdrettskar er å unngå å ha noe på bunnen (slik at det blir et såkalt BB – bare bottom akvarium). Da kan man raskt slamsuge ut all driten på bunnen hver dag. Dette akvariet bør ha et yngelsikkert filter, et par luftpumper med brusestein, og varmekolbe.

I teorien er altså skalarer gode foreldre, men det er ikke alltid slik i praksis. Ofte ser man at foreldrene enten helt glemmer å passe på yngelen, eller at de selv spiser dem opp. For noen lekspar tar det noen få forsøk før de klarer å ta seg av yngelen, mens for andre lekspar får de det aldri til. Ofte er det slik at visse oppdrettvarianter sliter mer med foreldrerollen enn andre.

Skalarer i handelen

Skalare er svært vanlig i handelen, og så godt som alle butikker som selger levende fisk selger skalarer. Prisen avhenger ekstremt mye, primært av varianten og størrelsen. De kan kjøpes for alt mellom 60-70kr for ungfisk av en vanlig oppdrettvariant, til mange hundre kroner for en større viltfanget fisk.