Slik øker du hardhet (GH) i akvariet

I Norge har vi stort sett nokså bløtt vann i springen vår, og dersom vi vil holde levendefødende tannkarper eller ciklider fra Afrika må vi som oftest tilsette noe i vannet for å øke hardheten. Ellers kan det være aktuelt å øke hardheten i akvarier hvor man holder reker eller snegler.

Hardhet i seg selv er et mål på mineralkonsentrasjonen i vannet. Bløtt vann har lite eller ingen mineraler, mens hardt vann har mye oppløste mineraler i vannet. Det er en rekke mineraler som er med på å øke hardhet, men primært er det kalsiumsulfat og magnesiumsulfat det er snakk om.

Hardheten på vannet måles i ^odH (tyske hardhetsgrader). Fisk som vil ha bløtt vann trenger helst verdier under 5^o dH, mens mange levendefødende tannkarper gjerne kan ha over 10^o dH.

Først og fremst må man jo finne ut av hvilken hardhet man har i springvannet sitt. Dette gjør man ved å bruke en dråpetest. De fleste er enige om at JBL sin dråpetest for hardhet er den mest pålitelige. Følg instruksjonene på denne for å lese av hvor hardt vannet ditt er.

Slik går du frem for å øke hardhet på vannet i akvariet

For å øke hardheten i vannet har man to muligheter; enten bruke et GH-salt eller hobbygips. Førstnevnte er mest presis, mens sistnevnte er en del billigere.

GH-salt er nok den vanligste metoden, og det er også denne som er enklest. Dette er et produkt man kjøper på dyrebutikken, typisk i bokser på 250g, 500g eller 1kg. Dette pulveret er en miks av kalsiumsulfat og magnesiumsulfat, og man rører det ut i vannet etter målinger som står på boksen. Her bruker man X antall spiseskjeer per 100L vann, men nøyaktig antall avhenger litt av hvilket merke man velger på GH-saltet.

Fordelen med å bruke GH-salt er at det er veldig enkelt i bruk, og man kan enkelt måle seg frem til nøyaktig hvilken hardhet man vil ha på vannet. Det er ikke noe problem å f.eks øke fra 3^o dH til 10^o dH ved å følge oppskriften på pakken.

GH-salt inneholder omtrent 70 – 80 % kalsiumsulfat, mens resten er magnesiumsulfat.

Det andre alternativet er altså å bruke hobbygips av typene alabastergips eller steingips. Denne gipsen er i utgangspunktet helt ren kalsiumsulfat. Det spiller ingen rolle at det ikke er magnesiumsulfat i gipsen fra fisken sitt perspektiv, men det kan være litt dumt for planter. Uansett, pass på at du får helt ren gips, ikke en som er tilsatt antimuggmiddel eller noe sånt. Hobbygips fra butikker som Panduro og lignende er godt egnet.

Gipsen brukes ved at man deler den opp i småbiter og legger dem i akvariet. Del gjerne opp bitene til å være på størrelse med en isbit eller lignende. Om gipsen kommer i små saltkorn kan man også røre det ut på samme måte som GH-salt.

Når gipsen kommer i blokker er ulempen at det er så godt som umulig å vite nøyaktig hvor høy hardhet man får, så man må nesten prøve seg litt frem. Gipsen vil også gradvis avgi kalsiumsulfat som løser seg opp i vannet, i motsetning til saltet som løser seg opp og øker GH med det samme.

Gipsmetoden egner seg derfor best før man tilsetter fisk eller lignende, da det er en risiko for at vannet blir veldig hardt hvis man er litt for ivrig med gipsen. Ellers er det en veldig grei metode som er billig i bruk, spesielt når man har mye vann. Etter å ha gjort det noen ganger får man en god følelse på hvor mye gips som må tilsettes i vannet før man får den hardheten man trenger.

Alabastergips som på bildet ovenfor fungerer veldig godt, og er veldig billig. Man bør prøve seg frem med doseringen litt, men man trenger ikke store greine. En liten teskje (>1g gips) øker fort hardheten på en 10L bøtte med vann med 3-4 dGH.

Magnesiumsulfat kan også kjøpes i saltform og løses opp i akvarievannet, men dette er ikke noe vits i, da gips er billigere og enklere å få tak i uten noen tilsatte stoffer.