Sommerfuglciklide (Mikrogeophagus ramirezi)

Sommerfuglciklide (Mikrogeophagus ramirezi) er en vakker ciklide fra Sør-Amerika som har blitt veldig populær å holde i akvarier. Voksne sommerfuglciklider blir ikke stort større enn 4cm, så de passer godt inn i nokså små akvarier. Det er en nokså rolig og fredelig art som ikke er veldig aggressive mot andre beboere i akvariet, foruten at de kan bli ganske territoriale om de legger egg og vokter yngel.

Man bør helst holde sommerfuglciklider parvis med med like mange av hvert kjønn. Det vanligste er å holde ett enkelt par i et akvarium, så slipper man å risikere krangling mellom dem. Fiskene vil ofte danne par om de bor sammen, og disse parene varer livet ut. I likhet med andre små ciklider fra Sør-Amerika deltar begge foreldrene aktivt i yngelpleie, og passer på de små fiskene så godt de kan.

Grunnen til at så mange liker å holde sommerfuglciklider er det flotte utseende deres, med flere farger på kroppen i tillegg til noenblå prikker rundt omkring. De kommer også i flere andre fargevarianter som er skapt av selektiv avl.

Når man skal holde sommerfuglciklider må man ha finkornet sand som bunnsubstrat, da denne arten siler sand for å lete etter mat. Ellers bør man helst innrede akvariet med mye planter, røtter, huler og andre gjemmesteder, spesielt om det er mange andre fisk i det. Om det er for åpent eller for mye annen fisk kan sommerfuglciklidene fort finne på å bli ganske så sky av seg. Dersom man ønsker at de skal legge egg bør man også innrede med noen flate steiner i akvariet, f.eks flat skifer, da sommerfuglciklider legger egg på slike overflater.

Mange opplever sommerfuglciklider som skjøre fisk som har lett for å dø, og dette stemmer til en viss grad. Sommerfuglciklider er nemlig avhengig av jevne og stabile vannverdier, og kan fort bli syke og dø om de utsettes for store svingninger. Derfor anbefales det å ta små og hyppige vannbytter i akvarier med sommerfuglciklider i – for eksempel 15 % vannbytte to ganger i uka istedenfor den vanlige 30 % én gang i uka. Pass på at vannet man fyller på holder samme temperatur som resten av akvariet.

Når det kommer til svingninger i pH er det samme opplegget; sørg for at den er stabil. Sommerfuglciklider vil trives best i surt vann, men om de er vandt til å ha 7,0 bør man holde det stabilt der, og eventuelt bruke god tid på å redusere den. Når det er sagt vil de trives mye bedre i akvarier med mellom 5,0 og 6,0 enn i nøytralt vann.

Om sommerfuglciklidene holdes i akvarier uten godt innkjørte filter er det stor risiko for at de kommer til å utvikle sykdom, så det anbefales å kun ha dem i veletablerte akvarier med ferdig innkjørte filterbakterier.

Det er ganske mange splittede meninger om dette er en god nybegynnerfisk eller ei, men det som er sikkert er at det er en nokså krevende art for nybegynnere, da den krever gode og stabile vannverdier, og det er veldig lite rom for feil. Det finnes andre dvergciklider som er mye bedre egnet for de som kjøper sitt første akvarium, som for eksempel palettciklide (Pelvicachromis pulcher).

På engelsk kalles sommerfuglciklider bare for «ram», «blue ram», eller «ram cichlid». Noen kaller dem også for «German blue ram».

Kjønnsforskjeller hos sommerfuglciklider

Det kan være litt vrient å se forskjell på kjønnene til å begynne med, spesielt om man skal ta kjønnsidentifisering av ungfisk. Et godt tegn er å se på den fremst ryggfinnestrålen. Hos hannen er denne mye lengre enn hos hunnen. Hannens bukfinne ser også annerledes ut, og er mye lengre og mer kantete enn det hunnens er. Det kan kreve litt trening for å klare å skille dem med disse metodene, men det fungerer godt når man kan det.

Hos kjønnsmodne fisk kan man også se forskjell ved å se på buken i seg selv. Hunnene får nemlig en rød buk, og når hun er klar for lek blir den lilla eller til og med helt rød. Dette er ofte umulig å se på de fremavlede fargevariantene, men det er veldig tydelig på sommerfuglciklider med naturlige farger. Se bildet nedenfor, så ser man tydelig den rosa flekken på hunnen i bakgrunnen, men ikke på hannen i forgrunnen.

En siste ting man kan se på er størrelsen. Hannene blir litt større og vokser litt raskere enn hunnene. Så om man velger den minste og den største som er tilgjengelig i dyrebutikken er det gode sjanser for at man får én av hvert kjønn.

Fôring av sommerfuglciklider

Sommerfuglciklider er i utgangspunktet et kjøttetende art, men den spiser det meste den får tilbud om. Fôr gjerne med flakfôr som basisfôr (for eksempel Tetra Pro eller TetraMin), og gi levendefôr og frossenfôr et par-tre ganger i uka.

Det skal sies at noen mener at sommerfuglciklider dør av å bli fôret med røde mygglarver. Dette er verken bevist eller motbevist, men det er greit å være oppmerksom på det. Av den grunn anbefales det generelt å fôre med hvite eller sorte mygglarver fremfor de vanlige røde.

Foretrukne vannverdier for sommerfuglciklider

Temperatur: 26 – 30^o C.

pH: 4,0 til 7,0. De bør helst ha en pH på under 6,0, men det er mange som får dem til å overleve i nøytralt vann. Men hold dem i surt vann dersom du har muligheten til det.

Hardhet (GH): Bør ha helt bløtt vann, med en dGH på mellom 0 og 5.

Sirkulasjon: Foretrekker litt rolig vannsirkulasjon, men ikke helt stillegående.

Minste størrelse på akvariet: 60L.

Sommerfuglciklider i naturen

I naturen finner man sommerfuglciklider i Columbia og Venezuela, i et område som heter Los Llanos. Dette kan oversettes til «Slettene», og er et tropisk savanneøkosystem. Her lever sommerfuglciklidene i elver knyttet til Río Orinoco-nedbørsfeltet. Habitatet er som oftest små bekker med sandbunn og nokså tett beplantning.

Hvor hardføre er sommerfuglciklider?

Det er som nevnt ovenfor en del som opplever at sommerfuglciklider er veldig skjøre fisk, og dør selv om man tilsynelatende gjør alt riktig. Det er et par grunner til dette. Et stort problem kommer av at mange av sommerfuglciklidene som er i handelen kommer fra store oppdrettfarmer i Asia, og jevnt over holder en lav kvalitet. Det går mye rykter om at disse proppes fulle av hormoner og mat av lav kvalitet som kun har som formål å gi de sterke farger.

Man kan også komme over viltfangede eksemplarer i handelen. Disse er upåklagelige i forhold til hva slags fôr de har fått og det genetiske materiale he har, men til gjengjeld er også viltfangede fisk mye mer sensitive for dårlig vannkvalitet. Så her må man ha et godt etablert filter, gode fôringsrutiner og stabile parametere.

Om man kan få tak i fisk som er drettet i Norge eller et annet sted i Europa vil man trolig få friskere og enklere fisk enn om man får viltfangede eller fra oppdrettfarmer. Det er heldigvis enkelt å drette på sommerfuglciklider, så det er ikke helt umulig å få tak i dem fra en privat oppdretter. Disse fiskene er allerede vant til norske vannverdier, er ikke gitt hormoner, og har trolig fått bedre mat enn på farmene.

Varianter av sommerfuglciklider

I tillegg til naturvarianten av sommerfuglciklide finnes det også flere fremavlede fargevarianter. Flere av disse er veldig populære, og det er ikke så altfor uvanlig å se disse i handelen.

Den varianten av sommerfuglciklide som trolig er mest populær går under navnet Electric Blue (Mikrogeophagus ramirezi var. «electric blue»). Her er de noenblå prikkene avlet frem til å dekke så godt som hele kroppen, så resultatet er en helt neonblå sommerfuglciklide. Disse er veldig vakre, og bildene får ikke frem hvor flott denne blåfargen er.

En annen populær variant er golden (Mikrogeophagus ramirezi var. «golden»). Denne har helt gyllen kropp som på bildet under.

En halvveis gyllen variant er også tilgjengelig under navnet Mikrogeophagus ramirezi var «Golden head». Her er den øvre halvdelen av kroppen gyllen, mens den bakre halvdelen er i vanlige farger.

En helt sort variant har nylig dukket opp, og denne begynner også å bli nokså populær. Det er Mikrogeophagus ramirezi var. «black» som er veldig mørk, og mye av kroppen har sorte flekker. I tillegg har man en variant som heter Mikrogeophagus ramirezi var «Dark Knight» hvor hele kroppen er kullsort. Denne stammer ofte fra samme kull, og kun noen få individer blir Dark Knight-varianten, mens de fleste kun er delvis sorte, og selges som «black».

Det finnes også en kombinasjon av Gold Head og Electric Blue; Mikrogeophagus ramirezi var. «Electric Blue Gold Head». Her er hodet i en knalloransje farge, mens bakre delen av kroppen er i den noenblå fargen.

Til slutt har man «long-fin»-varianter som har forlengede ryggfinner, gattfinner med mer, og denne varianten kan også sees i kombinasjon med andre varianter. For eksempel er det nokså vanlig å se «Electric Blue Long Fin».

Oppdrett av sommerfuglciklider

Det er relativt enkelt å få til oppdrett av sommerfuglciklider. Disse fiskene er gode til å passe på egg og yngel, men det anbefales likevel å ha dem i et eget akvarium om man har ønske om at yngelen skal vokse opp. En godt beplantet 60 liter med kun et par med sommerfuglciklider er et flott startpunkt for å få til oppdrett.

Noen ganger kan det være litt utfordrende å få tak i et par. Sommerfuglciklider danner nemlig monogame par som varer livet ut, og det er ikke sikkert at fisken vil danne par selv om de kun er én av hvert kjønn i akvariet. Den beste måten er å kjøpe fisk som allerede har dannet et par, men en nesten like god løsning er å kjøpe 6-7 ungfisk, så er man så godt som sikret minst ett par av disse.

Når de danner par kan de flyttes over til oppdrettakvariet. Dette bør ha noen flater hvor de kan legge egg, og sommerfuglciklidene legger kun egg på helt glatte overflater. Mange bruker skiferhuler (mallehuler), men her legger sommerfuglciklidene egg oppe på flaten, ikke i selve hulen. Ellers fungerer planter med lange blader godt, og i noen tilfeller ser man også at de kan legge egg på filteret eller til og med på akvarieglasset.

Lek foregår ved at både hannen og hunnen «danser» for hverandre for å vise seg frem. Deretter går de sammen for å lete etter en egnet plass for å legge eggene. Når de finner det begynner de å rydde og rense plassen, og dette kan faktisk ta ganske lang tid. Når de er fornøyde vil hunnen legge en og en rekke med egg, mens hannen fertiliserer de fortløpende.

Eggene klekker etter 48 til 72 timer, men yngelen kan ikke bevege på seg eller svømme før den er ytterligere fem dager gammel. I denne perioden vil foreldrene passe egg og yngel, og være ganske aggressive mot andre fisk som kommer i nærheten, om de ikke holdes i et eget oppdrettkar da selvfølgelig.

Når yngelen er frittsvømmende bør de fôres, og man kan godt begynne med infusorier. De spiser også levendefôr som mikroorm på dette punktet. Gi dette i tre-fire dager før du skifter over til å gi dem nyklekt artemia.

Det er en del sommerfuglciklider som er uegnede som foreldre, og spiser egg eller yngel før de er store nok til å klare seg selv. Det er helt vanlig at paret gjør dette de første gangene de legger egg, og de færreste klarer å få frem et kull på først forsøk. En del fisk fra oppdrettfarmer ser ut til å være spesielt dårlig egnet som foreldre, og kan i verste fall aldri få til yngelpleien. Da er den eneste måten å få frem kull på ved å fjerne foreldrene, noe som egentlig er helt uproblematisk. Om man fjerner foreldrene før eggene klekker må man selv fjerne egg som mugner før det sprer seg til resten av eggene.

Det er mye debatt rundt hva som, og om det er mulig å stimulere sommerfuglciklider til å begynne lek. De fleste opplever nemlig bare at foreldrene legger egg av seg selv, og da vet man med sikkerhet at man har et par. Ellers er stabile vannverdier og mye og næringsrik fôr et godt triks som fungerer godt. Noen mener at det kan hjelpe å øke temperaturen i akvariet et par grader (mot 28 grader), men det er ikke alltid dette fungerer.

Sommerfuglciklider i handelen

Sommerfuglciklider er nokså vanlige i handelen, og man ser dem ofte i dyrebutikkene. Naturvariantene er naturligvis de vanligste, mens de fremavlede variantene som Electric Blue er mye sjeldnere. Prismessig ligger typisk naturvariantene på 60-100kr stykket, mens de sjeldnere variantene kan koste mye. «Dark Knight»-, eller «Electric Blue»-variantene kan for eksempel få ganske høye prislapper her i Norge.

Det er ofte mulig å få kjøpt ungfisk fra private oppdrettere, så det er mulig å finne de nokså billig på Finn eller Akvaforum hvis man har litt flaks.