Stjernedanio (Danio margaritatus)

Stjernedanio (Danio margaritatus) er en nokså nyoppdaget karpelaks som først ble kjent for hobbyen i 2006. De sterke kontrastene mellom den sorte kroppen, de lyse flekkene, og de røde finnene gjorde det raskt til en veldig populær stimfisk å ha i akvariet, og det er det fortsatt den dag i dag. Da den ankom hobbyen var fisken helt ukjent for vitenskapen. Stjernedanio er en veldig liten fisk som kun blir 2 til 2,5 centimeter ved fullvoksen størrelse, så den er ekstremt populær å ha i små akvarier hvor man ønsker en fargerik stimfisk.

De fleste regner stjernedanio for å være en veldig hardfør art, og man kan ha dem i så godt som alle selskapsakvarier. Det eneste den er litt kravstor til er hardhet, og den bør helst ha 10^o dH i akvariet for å trives over tid. Dermed passer den godt sammen med levendefødere som vil ha omtrent samme vannverdier, selv om stjernedanio også kan trives godt i surt vann.

I naturen lever stjernedanio i nokså kjølig vann, men den trives i alle de normale temperaturområdene i tropiske akvarier. Det er en stimfisk, men den stimer ikke spesielt godt, og som regel holder fiskene på hver for seg helt uavhengig av stimen. I motsetning til de fleste andre Danio-arter er det en rolig fisk som gjerne bare står stille i vannsøylen, og det er sjeldent å se stjernedanio farte frem og tilbake i akvariet på samme måte som for eksempel sebrafisk (Danio rerio) gjør.

Til tross for at den ikke stimer så godt, bør den være i en stim for å trives. Helst bør man ha minst 10 individer sammen. Anbefalt mengde er derimot 20+, da de kan være nokså aggressive av seg, og en stor stim fører til at enkeltindivider har mindre risiko for å få en uproporsjonal mengde aggresjon rettet mot seg. Som oftest retter de ingen aggresjon mot andre arter i akvariet, men om de gjør det kan denne adferden reduseres ved å øke størrelsen på stimen.

Et ideelt akvarium for stjernedanio er et akvarium med mye sirkulasjon, og veldig tett beplantning. Helst kan det være nokså kaldt, som 22-23 grader. Den bør ikke holdes sammen med store fisk, spesielt ikke fisk som regnes som finnenappere eller som er veldig stressende av seg.

Foretrukne vannverdier for stjernedanio

Temperatur: 20 – 26C.

pH: 6,5 til 7,5. I naturen ligger pH på rundt 8,3.

Hardhet: Foretrekker rundt 10 dGH, men kan holdes i verdier mellom 5 og 20 dGH.

Sirkulasjon: Foretrekker en del sirkulasjon i vannet.

Minste størrelse på akvarium: 40L. Stjernedanio kan altså trives godt i små akvarier ettersom den er liten og ikke er spesielt aktiv. Skal man ha en stor stim må man selvsagt ha et større akvarium.

Ellers er stjernedanio kjent for å være veldig tilpasningsdyktig, og ser ut til å kunne trives i ekstreme surhetsverdier i begge ender av skalaen. Så lenge hardheten er på plass vil den trolig klare seg fint i akvariet.

Fôring av stjernedanio

Stjernedanio er altetende, men bør få mat av høy kvalitet, da disse er med på å sørge for at fisken får flotte og sterke farger. Prøv å få frossenfôr og levendefôr to-tre ganger i uka, og mat med vanlig flakfôr resten av tiden.

En del opplever at stjernedanio nekter å svømme til overflaten, og da må man være obs på dette under fôring, spesielt om det er flere andre arter i akvariet. Pass på at de får i seg nok mat, og bruk heller en pipette eller lignende for å sørge for at de får mat der hvor de er.

Om man kjøper viltfanget stjernedanio bør man ha levendefôr klart, da mange har opplevd å ha litt problemer med å få dem til å ta tørrfôr de første ukene. Så dette må gradvis tilvennes viltfanget fisk.

Kjønnsforskjeller hos stjernedanio

Man kan se forskjell på kjønnene av stjernedanio ved at hannene er mye mer fargerike enn hunnene. Det er spesielt finnene som er ekstra fargerike hos hannene. Hunnene er derimot litt rundere ved fullvoksen størrelse. På bildet under er en hunn, mens alle de andre bildene i artikkelen er av hanner.

Historien om oppdagelsen av stjernedanio

Stjernedanio er en nokså ny art for hobbyen, da den ikke ble oppdaget før i 2006 i en liten innsjø ved 1045 meters høye like i nærheten av Inle Lake i Myanmar. Den ble med det samme tatt med til Europa for å introduseres til hobbyen, og ble raskt veldig populær. På dette tidspunktet var det ukjent hvilken slekt den hørte til, og den ble solgt under navnet Microrasbora sp. «galaxy» og populærnavnet Galaxy Rasbora.

Allerede etter 6 måneden kom de første meldingene om at fisken var så godt som vekk fra det originale habitatet hvor de ble funnet, og flere prominente personer i miljøet begynte å oppfordre folk til å unngå å kjøpe viltfangede stjernedanioer, og heller prøve å avle på dem. På høsten 2007 kom den første av tre vitenskapelige beskrivelser av arten, og den ble gitt navnet Celestichthys margaritatus.

Senere ble den beskrevet som Danio margaritatus, og dette er det mest brukte navnet i dag. Likevel er det mange som sverger til Celestichthys margaritatus, og sistnevnte er også trolig mer korrekt, da det er usikkert om den passer godt inn i Danio-slekta. Her er det fortsatt debatt per 2019, og det er ikke umulig at det skjer endringer i løpet av det neste tiåret.

Heldigvis for hobbyen fant man flere lokaliteter hvor fisken levde, og frykten om at den skulle bli utryddet på originallokaliteten viste seg også å være overdreven. Antallet fisker i naturen varierer nemlig utrolig mye etter når på året den fanges, og neste sommer var innsjøen full av stjernedanioer igjen. Samtidig var det mange som begynte å drive oppdrett på arten, og den ble jevnt over mye vanligere.

Myanmar innførte et eksportforbud på arten i februar i 2007, men det er veldig usikkert om dette eksportforbudet gjelder i praksis eller om det er visse ikke-offisielle grupper som kontrollerer eksporten på et svartemarked. Så det er mulig å finne viltfangede eksemplarer i handelen fra tid til annen selv om de fleste kommer fra oppdrettfarmer.

I senere tid har man også funnet stjernedanio i Thailand, like ved grensen til Myanmar. Det er lite sannsynlig at den blir utryddet med det første, men flere av lokalitetene trues av bebyggelse, så på et langsiktig perspektiv er fremtiden til arten usikker.

Oppdrett av stjernedanio

Stjernedanio drettes på samme måte som resten av fisken fra Danio-slekta, med noen få unntak. Først og fremst bruker hunnene mer enn én dag på å bli klare for å legge egg. Man må derfor regne med å ha dem i oppdrettsakvariet lenger enn andre Danio-arter. I tillegg legger de færre egg, og hver hunn legger typisk rundt 30 egg, fremfor 50-100 som man ser hos andre Danio-arter.

Ellers er det bare å kjøre på med samme metode som anbefalt i «Oppdrett av Danio-arter«. Så ha en liten gruppe med fisk i et eget oppdrettakvarium med like mange av hvert kjønn. Innred dette akvariet med et bunnlag som gjør at fisken ikke får tak i eggene som faller ned, så bruk kunstgress, javamose (Taxiphyllum barbieri), klinkekuler eller lignende. La de går der i et par dager før du fjerner dem. Vent noen få dager til, så ser du snart små yngel. Fôr opp disse på levendefôr til å begynne med, så kommer de raskt til å vokse til å bli miniatyrversjoner av de voksne fiskene. Se for øvrig guiden til oppdrett av Danio-arter for mer detaljert informasjon.

En del stjernedanio ser ut til å la være å spise yngel, noe som er uvanlig for arter fra denne slekta. Det stemmer derimot ikke i alle tilfeller. Om man holder dem i et godt beplantet artskar kan det derfor være at man får yngel helt uten å måtte gjøre noe for det, selv om det .

Stjernedanio i handelen

Det er ikke akkurat helt vanlig å se stjernedanio til salgs i handelen, men det er heller ikke direkte uvanlig. Butikker med et godt sortiment kan godt finne på å ha disse inne, mens dyrebutikker som kun selger «vanlige» fisk sjeldent tar de inn på grunn av prisen.

Stjernedanio er en nokså dyr stimfisk, og koster en del mer enn de fleste andre Danio-artene. Man må regne med å ut med 50+ kr per fisk, så det blir raskt en del penger når man skal ha en stim på 15-20 stykker.