Venusfisk (Tanichthys albonubes)

Venusfisk (Tanichthys albonubes) er en populær akvariefisk som hører til i karpefamilien. Den er hardfør, fredelig, fargerik og regnes av mange som en av de beste nybegynnerfiskene, så det er ikke rart at dette er en populær fisk å holde i akvariet.

Venusfisk
Venusfisk. Foto: Sannse / CC BY-SA 3.0.

Fisken blir omtrent 4 centimeter lang i voksen størrelse, og trives kun i en stim på minst 8 individer. De overlever så godt som alle temperaturer, men trives best mellom 18 og 22o C. Ettersom de ikke blir all verdens store kan man fint holde dem i nokså så akvarier, og en liten stim kan godt trives i en 60L. pH kan være på alt mellom 6 og 8, mens GH (hardhet i vannet) bør være lav eller 0 dGH.

Arten foretrekker innredning med spredt beplantning og noen åpne områder hvor de kan svømme fritt, men det er også mange som holder dem i akvarier med tett beplantning uten at fisken ser ut til å mistrives. De er derimot ikke spesielt glade i sterkt lys, så vurder å ha noen flyteplanter som pistia (Pistia stratiotes) eller andemat (Lemna minor) for å dekke for sterkt lys.

Det er også verdt å merke seg at venusfisk er glade i å hoppe, så hvis man har et åpent akvarium uten toppglass eller heldekkende armatur kan man fort finne dem på gulvet.

Man kan se forskjell på hanner og hunner ved å se at hunnene har en rundere og kraftigere kroppsform enn hannen. Dette er vanskelig å se når de enda ikke er fullvoksne, men med litt øvelse klarer man raskt å se forskjell på voksne individer. Ellers er hannene gjerne litt mer fargerike enn hunnene.

Venusfisk selges også under navnet kardinalfisk, selv om det er nokså sjeldent å se. På engelsk kalles den for White cloud mountain minnow.

Venusfisk.
Venusfisk. Foto: Sannse / CC BY-SA 3.0.

Vanlig venusfisk har en sølvaktig kropp med grønnfarge i seg, samt rød halefinne. Den finnes også i et par andre fargevarianter hvor man har lyse eller røde kanter på hale-, og ryggfinne. Det er dessuten avlet frem en variant med lange finner.

Fôring av venusfisk

Venusfisk spiser mer eller mindre alt, og vil godta det meste man gir dem. De fleste bruker vanlig flakfôr eller frossenfor til disse fiskene, men de blir selvsagt glade om de får levendefôr. Sørg for å gi dem flakfôr av høy kvalitet, så vil de få vakrest farger.

Venusfisk i naturen

I naturen var venusfisk originalt fra Baiyun-fjellet (også kalt White Cloud Mountain) i Kina. Der er den nå trolig uttryddet, men senere har fisken også blitt funnet på Hainan-øya sør for fastlandskina. I ettertid har den også blitt funnet et par andre steder i Kina og Vietnam, så den er ikke lenger regnet som borte fra naturen. Det er likevel svært usikkert hvor vanlig den er i naturen, og det er stor sjanse for at den er utrydningstruet.

Venusfisk holder til i små dammer nokså høyt oppe i fjellet, noe som er grunnen til at den tåler så store variasjoner i temperaturen, ettersom den også har slike forhold naturlig. Fisken er funnet i dammer med både klarvann, så vel som i dammer med svært tett vegetasjon.

Individene man kjøper i dyrebutikken er derimot så godt som garantert fra en oppdrettsfarm hvor de har blitt holdt i flere tiår og hundrevis av generasjoner.

Oppdrett av venusfisk

Det er faktisk veldig enkelt å få til oppdrett på venusfisk, og i motsetning til veldig mange fisk kan man fint få yngelen til å vokse opp uten å styre med levendefôr. Faktisk klarer yngelen til venusfisk å spise knust flakfôr fra første dag er de frittsvømmende, så dette er en super fisk å prøve oppdrett for første gang.

De fleste som kjører oppdrett på venusfisk har den i et eget oppdrettskar. Dette bør ha null innredning foruten en bunn som er dekt i enten javamose (Taxiphyllum barbieri), kunstgress eller klinkekuler. Klinkekulene, kunstgresset eller javamosen er til for at eggene skal falle ned og være utilgjengelige for foreldrene som gjerne vil spise dem.

Javamose.
Javamose fungerer godt som bunnlag i oppdrettskar. Foto: Buchling / CC BY-SA 3.0.

Ha ha par voksne individer i oppdrettskaret og ta et kaldtvannsbytte. La de gå der i et par dager før du fjerner dem og putter dem tilbake i hovedakvariet. På denne tiden har de garantert lekt dersom de er kjønnsmodne og man har fått med minst ett av hvert kjønn. For de fleste holder det nok å ha dem gå der i ca. 24 timer før de flyttes tilbake.

Eggene klekker etter 48 til 60 timer, og da kan man se små yngel som fester seg til akvarieglasset. Yngelen er ekstremt liten, så den kan være vanskelig å få øye på. Noen få dager senere blir de frittsvømmende, og på dette punktet kan de faktisk spise knust flakfôr. Dersom du bruker javamose på bunnen vil de også spise mikroorganismer som finnes i denne mosen, selv om de gjerne kan få knust flakfôr som et tillegg.

Nå er det bare å fôre yngelen to-tre ganger om dagen i et par måneder, så vokser den seg raskt stor nok til å kunne flytte inn med foreldrene. Husk å ta jevnlige vannbytter slik at det ikke blir høye konsentrasjoner av ammonium eller nitritt i dette oppdrettakvariet.

Yngel av venusfisk
Yngel av venusfisk (Tanichthys albonubes), ca. to uker gammelt. Foto: Nicklas Iversen / Akvaportalen.no

Det er mange som opplever å få yngel uten noen spesiell innsats, spesielt om de har et artskar med kun venusfisk og mye beplantning. Foreldrene vil som sagt gjerne prøve å spise både egg og yngel, men dersom man har godt med gjemmesteder er det mulig at noen få individer vokser opp helt av seg selv.

Venusfisk. Foto publisert med tillatelse.

Venusfisk i handelen

Venusfisk er en veldig vanlig fisk, og man ser dem ofte til salgs i dyrebutikker og hos akvarieforhandlere, selv om det ikke nødvendigvis er blant fiskene man finner i alle butikker til enhver tid. Det er en veldig billig fisk, og man kan ofte få en stim på 10 stykker for omtrent 200kr.

Til tross for at det er enkelt å få oppdrett på den ser man den ikke ofte til salgs i det private markedet.

5 kommentarer om “Venusfisk (Tanichthys albonubes)”

Legg igjen en kommentar