Viftereke (Atyopsis moluccensis)

Viftereke (Atyopsis moluccensis) er en populær akvariereke som lever hele sitt voksne liv i ferskvann. I motsetning til dvergreker som kirsebærreker (Neocaridina davidi var. «red») blir vifterekene store, og fullvoksne reker kan være hele 12 centimeter lange, selv om de som oftest blir mellom 6 og 8 centimeter i akvariet.

En kul ting med vifterekene er at de har utviklet de fremste klørne på de to fremste armene sine til å bli store, sirkulære vifter. Disse viftene kan den åpne og lukke som den ønsker, og de brukes til å fange plankton, alger og partikler fra vannmassene. I naturen står den i sterk strøm og venter på at det skal renne partikler, plankton eller mikroorganismer som fester seg til vifta, og deretter spiser den disse. I akvariet gjør den mye av det samme, men du vil se dem stå foran utblåset på filteret eller andre steder med mye sirkulasjon i vannet.

Molukk-viftereke (Atyopsis moluccensis).
Molukk-viftereke (Atyopsis moluccensis). Foto: Emilia Murray / CC BY-SA 2.0.

Det er ikke lett å si hvilken farge vifterekene har, for de kan faktisk forandre dette som de måtte ønske. Det betyr at én og samme reke kan være blå en dag, gul den neste, og brun den tredje dagen. Noen mener at dette har noe å si i forhold til hvilken rang vifterekene har i sitt eget hierarki, selv om dette verken er bevist eller motbevist av vitenskapen.

Vifterekene er nokså territoriale av seg, men de er aldri direkte aggressive verken mot hverandre eller mot noen andre skapninger i akvariet. De som er øverst på rangstigen vil derimot være raske til å jage bort de andre fra de beste plassene. Viftereker kan holdes sammen med både små og litt større fisk, men det er en fordel at de ikke holdes sammen med fisk som kommer til å prøve å nappe etter dem, da det blir svært vanskelig for dem å filtrere nok vann om de hele tiden må løpe og gjemme seg.

Man kan både holde noen få viftereker sammen, eller ha en større gruppe. De vil som sagt danne et hierarki, men det er ikke et strengt krav at man holder et minsteantall sammen. De vil trives i selskapsakvarier, men det er viktig at de har godt med gjemmeplasser når de går i slike akvarier.

Omtrent en gang i måneden bytter vifterekene skall, og da kaster de vekk det gamle skallet. Mange tror gjerne at reka er død når man ser det tomme skallet ligge der, men en død reke er mye mer kjøttfull enn et tomt skall. Uansett, de første dagene etter at de skifter skall er de svært sårbare mot bitt og napping fra fisk, så da vil de som regel gjemme seg så godt de klarer.

Man bør aldri kjøpe viftereker til å ha i nokså nyetablerte akvarier, da det ofte tar en god stund før akvariet er modent nok til å ha en jevn og stabil produksjon av mikroorganismer, plankton og annen fôr som disse vifterekene trenger. Dersom man skal introdusere dem til et nytt akvarium bør de helst være de siste beboerne som ankommer, og de kan godt komme et par uker etter alle de andre.

Viftereker går under en del andre navn. I Norge hender det at den går under navnet Molukk-viftereke eller skunkreke. På engelsk kalles den mest for Wood Shrimp, men også Bamboo Shrimp og Asian Filter Shrimp er mye brukt om den.

Foretrukne vannverdier for viftereker

Temperatur: 24 – 28C.

pH: 6,0 til 7,5.

Hardhet: 8 – 15 dGH.

Sirkulasjon: Er helt avhengig av litt sirkulasjon i vannet, og bør helst få utblåset på filteret eller sirkulasjonspumpa slik at de kan stå og vifte like utenfor.

Minste størrelse på akvarium: 60L.

Viftereke (Atyopsis moluccensis)
Viftereke (Atyopsis moluccensis). Foto: Marrabbio2 / CC BY-SA 3.0.

Kjønnsforskjeller hos viftereker

Man kan nokså enkelt se forskjell på kjønnene hos voksne individer. Hannene vil først og fremst være 2-4 centimeter større enn hunnene. Hunnene blir typisk bare 6 centimeter store, og hannen er tydelig større enn dette.

Man kan også se på de 6 bena. Hunnene har 3 like sett, mens hannene har 2 små sett, samt et mye større sett med ben.

Fôring av viftereker

Viftereker spiser primært plankton, mikroorganismer og partikler som filtrerer inn i viftene dens, men i akvariesammenheng kan den også finne på å forsyne seg av fôr som ligger på bunnen av akvariet. Man kan derfor godt fôre dem med malle-, eller rekepellets med jevne mellomrom. Det er derimot ikke alle individer som godtar dette, så det er viktig at man klarer å ha et akvarium med nok mikroorganismer til at de overlever uten ekstra fôr.

Man kan oppmuntre til flere mikroorganismer og plankton i akvariet ved å ha mange levende planter, sørge for nokså næringsrikt vann (men ikke ha for mye nitritt eller lignende selvsagt), samt prøve å ha et velbalansert økosystem i akvariet. Bruk gjerne et godt lys som oppmuntrer til plankton og litt alger hvis du vil.

En kreativ måte å sørge for at de har nok fôr på er ved å holde de sammen med enten amanoreker (Caridina multidentata) eller småfisk som slipper egg nesten daglig. Spesielt amanoreker er et godt valg, da disse jevnlig slipper egg som klekker til små larver. Disse dør etter et par dager, men ofte rekker vifterekene å fange store mengder av disse, så amanorekene brukes på en måte som produsent av levendefôr for vifterekene. Ha 3-4 amanorekehunner for hver viftereke, så får de mer enn nok mat.

Det kan også være lurt å tilføre ekstra mengder med infusorier til akvariet for å gi dem noe godt å spise.

Viftereker i naturen

Naturlig hører viftereker til i Sørøst-Asia, og har nokså stor utbredelse der. Man finner dem helt fra India og helt til Malayahalvøya, samt på en hel rekke med øyer i områdene i nærheten. De holder til i innsjøer og bekker med høyt næringsinnhold, og står for det meste helt stille mens de filtrerer mat fra vannstrømmen.

Oppdrett av viftereker

Viftereker har en primitiv formeringsmåte, noe som betyr at de slipper hundrevis av knøttsmå larver ut i vannet. Disse må gjennom en saltvannsperiode før de kan utvikle seg til å bli reker, og per 2019 er det ingen i hobbyen som har fått til å drette på rekene. Alle som prøver ender opp med at larvene dør før de rekker å utvikle seg til reker.

Viftereker i handelen

Man kommer ofte over viftereker i dyrebutikker og andre steder som selger fisk og reker, og det er trolig en av de mest vanlig rekene å se til salgs, sammen med amanoreke (Caridina multidentata) og kirsebærreke (Neocaridina davidi var. «red»). Vifterekene er derimot typisk litt dyrere, og det er ikke uvanlig å se en prislapp på litt over hundrelappen per reke. Det er derimot også mulig å få dem for 50-60kr stykket om man har litt flaks med butikken, og er villig til å godta unge reker som ikke er fullvoksne ennå.

Det er svært sjeldent å se viftereker til salgs fra private, da det er så godt som umulig å få oppdrett på den.

Viftereke (Atyopsis moluccensis)
Viftereke (Atyopsis moluccensis). Foto: Marrabbio2 / CC BY-SA 3.0.

En kommentar om “Viftereke (Atyopsis moluccensis)”

Legg igjen en kommentar