Andemat (Lemna minor) er en flyteplante som ofte havner i akvarier. Den har en tendens til å spre seg uten at man egentlig vil det, og mange opplever å få med denne hjem når de kjøper fisk i dyrebutikken. Det er en svært liten flyteplante med blader som stort sett bare blir 3-5mm lange. Som regel er to eller tre blader sammenvokste sammen med stengelen til en struktur som kalles for thallus (selv om thallus har flere andre betydninger innenfor botanikken). Andemat har tynne og korte røtter som hjelper med å holde planten stødig, men disse er ikke store nok til å fungere som gjemmesteder for yngel på samme måte som røttene til andre flyteplanter kan.
I utgangspunktet er andemat en flott plante som er veldig nyttig å ha i akvariet, men den har oppnådd et dårlig rykte som et ugress fordi det er svært vanskelig å kvitte seg med andematen når den først har kommet i akvariet. De fleste blir kvitt andemat ved å plukke den ofte, men mange opplever at den bare kommer tilbake selv om man tilsynelatende plukket alt. Det er noen flere måter å bli kvitt den på, og disse metodene er gjennomgått i artikkelen «Hvordan bli kvitt andemat fra akvariet«.
Det er også mange som har andemat i akvariet med vilje, og det er jo en flott flyteplante. Den er utrolig god til å ta opp næringsstoffer fra vannet, noe som betyr at den fjerner overskuddsnitrat og andre næringsstoffer som potensielt kan bli skadelige for fisken i akvariet. Om man har store mengder andemat kan man derfor ha et mer stabilt vannmiljø i akvariet. Samtidig kan ikke disse næringsstoffene bli tatt opp av alger, så andematen er på den måten med på å forhindre algeutbrudd.
Om det blir for mye andemat kan man derimot få problemer med oksygen, da det ikke skjer gassutveksling mellom vannet og lufta der hvor andematen ligger. Det betyr at akvariet ikke får nok oksygen i verste fall, spesielt om hele vannskorpen er dekt av et lag med andemat. I tillegg til dette vil et tyke teppe med andemat selvsagt begrense hvor mye lys som kommer ned i vannet, og hindre veksten til andre planter.
Andemat er ikke på noen måte kravstor til noen vannparametere i akvariet, og kan til og med vokse selv om det bare er 8o C i vannet! Ved 6-7 grader vil den derimot bli inaktiv, men fortsatt overleve. Den får heller ikke problemer med å klare seg før temperaturen bikker et stykke over 30o C, så denne kommer til å trives i alle akvarier. Andemat tåler dessuten alle hardhetsverdier, og alle realistiske pH-verdier, og vil vokse selv om det er nokså lite tilgang på lys. Den vil formere seg raskest om det er ingen eller liten sirkulasjon i akvariet, men den klarer seg fint selv med en del sirkulasjon i vannoverflaten.
I akvariet er det primært snakk om aseksuell reproduksjon ved at morplanten produserer nye skudd som på sikt skiller seg fra morplanten og vokser til et eget individ. I naturen kan den også spre seg seksuelt med frø og pollen, selv om aseksuell reproduksjon er fremtredende der også. Andemat kan spre seg svært raskt om det er mye næringsstoffer i vannet, og det tar faktisk ikke mange ukene før hele akvariet er «tatt over» av andemat. Dersom man har andemat må man derfor regne med å plukke noen never og kaste med noen få ukers mellomrom.
Om man skal kaste andemat må man alltid kaste de i restavfall! Ikke legg dem i våtorganisk avfall, og i alle fall ikke kast dem i do eller i naturen.
Andemat har fått navnet sitt ettersom den i lang tid har vært brukt som dyremat, og du kan jo selv gjette hva slags dyr den er spesielt populær hos. Planten har veldig mye proteiner i seg i forhold til hvor enkelt det er å dyrke den, så det er mange bønder som har små basseng hvor de driver produksjon av andemat som fôres til dyrene. Noen driver også produksjon av andemat som menneskemat hvor det spises som en type salat.
Det finnes også andre andemat-arter i Lemna-slekten. Utenfor akvariemiljøet refererer gjerne navnet andemat til slekten, mens innen akvaristikken refererer det til Lemna minor. Andemat kalles også noen ganger for vanlig andemat. De andre artene i Lemna-slekta har ennå ikke blitt brukt i akvariesammenheng.
Andemat i naturen
I naturen finner man andemat i Nord-Amerika, Asia, Europa og Afrika, men den har også dukket opp i Sør-Amerika og Australia etter å ha blitt satt ut der. Den trives veldig godt i helt stillestående vann, og kan raskt dekke hele vannoverflaten om den får være i fred der. Den spres til nye vann via fugler.
Arten er ikke uvanlig å se finne i Norge. De fleste innsjøer og elver i Norge er for næringsfattige til at andemat kan trives der, men det er en del eutrofe (næringsrike) innsjøer rundt om hvor andematen florerer.
Andemat i handelen
Det er ikke noe problem å få tak i andemat om man ønsker det, og de fleste dyrebutikker og forhandlere har andemat i minst ett av akvariene sine. Som oftest kan man spørre om å få med seg litt andemat når man kjøper noe i butikken, så pleier man gjerne å få dette helt gratis.