Pistia (Pistia stratiotes)

Pistia (Pistia stratiotes) er en populær akvarieplante som ofte brukes i akvarier hvor man ønsker skjulesteder til småfisk og yngel. Det er den eneste planta i Pistia-slekta, og akvariehobbyen bruker derfor navnet pistia som en forkortelse for arten Pistia stratiotes.

Planten ser ut som rosetter av blågrønne blader som flyter fritt på toppen av vannet. Hver rosett kan bli 15x15cm stor, men det er mer vanlig å se veldig mange småplanter enn noen få store. De vokser nokså raskt i akvarier, og er veldig flinke til å ta opp næring fra vannet.

Pistia
Pistia. Foto: Nicklas Iversen / Akvaportalen.no.

Hver blomsterosett får også en egen rot, og hver av disse kan bli så mye som 50cm lange. Det er ikke uvanlig at de vokser seg ned til bunnen av akvariet om de får mulighet til det. Disse røttene er også grunnen til at den er så genial for yngel, da det er supert for yngel å gjemme seg tett mot disse røttene.

Pistia regnes som en veldig god art for å kvitte seg med stoffer som nitrat fra vannet, da de lange røttene suger til seg utrolig mye næringsstoffer fra vannet. Den kan være med på å utkonkurrere alger, så det er en veldig nyttig plante å ha i akvariet sitt. Det blir raskt veldig mange pistia-planter, men heldigvis er det enkelt å plukke dem hvis man vil tynne ut bestanden litt.

Om man får for mye pistia i akvariet blir naturligvis lyset nede i vannet sterkt redusert. Dersom hele vannoverflaten er dekt kan man også risikere at det ikke kommer nok oksygen ned i vannet, da overflaten som dekkes av planter ikke kan ha gassutveksling mellom vannet og lufta over.

Det er viktig å passe på at kondensvannet ikke skader bladene til planten, og dette gjøres ved å ha en topp på akvariet som er et stykke over vannoverflaten. Vannkondens kommer på sikt til å drepe planten.

Planten kan formere seg seksuelt, men dette er sjeldent å se i akvariet. Den kan heldigvis også formere seg aseksuelt ved å danne nyte rosetter som vokser ut av morplanten. Disse er i starten knyttet sammen med en stengel, men denne stengelen faller av når den nye planten er stor nok til å klare seg selv. I akvariet vil planten raskt danne mange småplanter helt av seg selv, og formeringen går helt av seg selv.

Når man snakker om pistia i andre (ikke-akvarie) sammenhenger kalles den gjerne for vannsalat eller muslingblom.

Pistia
Pistia. Foto: Nicklas Iversen / Akvaportalen.no.

Krav til hold av pistia

Når man skal ha pistia i akvariet bør man ha en del lys. Det er ellers ikke en kravstor plante, og de tåler både bløtt og hardt vann. Den tåler også de fleste temperaturer, men det bør være over 15C i vannet for at den skal vokse. Den tolererer også de fleste pH-verdier fra 5,0 til 8,0. Pistia passer med andre ord godt inn i de fleste selskapsakvarier.

Som med andre flyteplanter er den ikke veldig glad i sterk sirkulasjon,, og vil trives mye bedre i lav sirkulasjon.

Pistia i naturen

Det er litt usikkert nøyaktig hvor pistia kommer fra, men man vet sikker at den stammer fra et sted i nærheten av Victoriasjøen i Afrika. Planten har derimot et helt enormt spredningspotensiale, og så lite som én rosett fra den kan føre til total invasjon av planten i en elv eller innsjø. Dette har ført til at den i dag finnes i nesten hele verden, selv her i Norge.

Den regnes som uønsket de fleste stedene den har kommet til, og det er mye jobb å kvitte seg med planten når den først har etablert seg i en vannforekomst.

12 kommentarer om “Pistia (Pistia stratiotes)”

    • Hei, Eivind.

      Hvor har du det fra?

      Pistia stratiotes står per 2022 på vedlegg III under Forskrift om fremmede organismer. Dvs. den trenger tillatelse for å importeres inn i Norge, men det er ingen aktive restriksjoner mot å kjøpe eller selge den som privatperson.

      Svar

Legg igjen en kommentar