Pygmésverddrager (Xiphophorus pygmaeus) er den minste av sverddrager-artene, og blir betydelig mindre enn vanlig sverddrager (Xiphophorus hellerii). Voksne hunner blir omtrent 4 centimeter lange, mens hannene blir omtrent 3,5 centimeter. Hannene får et sverd på halefinnen, men dette er langt ifra like stort som hos vanlig sverddrager. Hos pygmésverddrager blir sverdet bare 1-3 millimeter langt. Halefinnen og sverdet er dessuten gjennomsiktig, så det kan være vanskelig å se det.
De fleste pygmésverddragene har en sølvaktig kropp med en mørk lateral stripe langs hele kroppen, med mørke partier på den øvre delen av kroppen. Det finnes også en variant (Xiphophorus pygmaeus var. «yellow») hvor hannene har en gul grunnfarge, og de mørke flekkene er helt vekk eller sees som mørkegule flekker. Denne varianten sees med jevne mellomrom i naturen også, og kontrolleres av et gen. Man kan avle frem flere gule varianter, så denne sees også i handelen med jevne mellomrom.
Det er viktig å merke seg at pygmésverddrager krever helt andre forhold enn vanlige sverddrager, da de i naturen finnes i den delen av elva som har sterkest vannføring. I akvariet bør dette etterlignes ved å gi sterk sirkulasjon i vannet. Til tross for størrelsen bør de også holdes i nokså store akvariet, og et akvarium på 120L egner seg godt som et artskar selv om de også trives i akvarier som er noe mindre enn dette. Dette er derimot ikke en «nanofisk» som trives i knøttsmå akvarier.
Pygmésverddrager er nokså skjøre fisk som ikke tåler store endringer i temperaturer eller vannkjemi, så de bør kun holdes i veletablerte akvarier med god filtrering. De fleste holder denne arten i artskar som er spesialtilpasset pygmésverddragene (men det er mange som holder en gruppe reker sammen med dem som algespisere). En del opplever at arten er litt vanskelig å få til, og at alle fisken i akvariet plutselig dør etter å ha hatt det fint i lang tid. Dette er en art som egner seg dårlig for nybegynnere som ikke har full kontroll over vannkjemi og utstyr.
Ideelt sett bør akvariet innredes med tett beplantning, en del røtter og andre gjemmesteder, og sterk sirkulasjon. Sørg for gode rutiner for vannbytter, og følg med på alle vannverdier. Man kan godt holde 2-3 hunner per hann for å få et mest mulig fredelig akvarium, da hanner kan bli litt kranglete mot hverandre. De trenger litt hardhet på vannet, og alkalisk/basisk vann med en pH på over 7,5.
En kul ting med pygmésverddrager er at de ikke spiser eget yngel, så et artskar vil få mange medlemmer når man holder på en stund. Hver hunn føder få unger, men til gjengjeld er det høy overlevelsesrate på yngelen.
Foretrukne vannverdier for pygmésverddrager
Temperatur: 24-28C.
pH: 7,5 til 7,8. Tåler trolig også høyere surhetsverdier.
Hardhet: 5 – 20 dGH.
Sirkulasjon: Sterk sirkulasjon.
Minste størrelse på akvarium: 80L.
Kjønnsforskjeller hos pygmésverddrager
Som hos andre levendefødende tannkarper kan man se forskjell på kjønnene hos pygmésverddrager ved at hannen har en gattefinne som er omdannet til et gonopodium. Halefinnen har også det karakteristiske sverdet, men hos pygmésverddragerhanner blir det bare noen få millimeter langt. Det er også gjennomsiktig, og kommer i sen alder, så ofte er det enklere å bruke gonopodium som et utgangspunkt for å se hvilket kjønn det er på fisken. I tillegg får hanner en høyere ryggfinne enn hunnene.
Hunnene vil få en tydelig rundere buk enn hannene, og når hun er gravis får hun den typiske mørke flekken bak magesekken.
Fôring av pygmésverddrager
Pygmésverddrager spiser det meste de får tilbud om, og kan fôres med helt vanlig mat. Gi dem flakfôr som basisfôr, og gi gjerne frossenfôr og levendefôr tre-fire dager i uka i tillegg til den daglige fôringen med flakfôr.
Pygmésverddrager i naturen
I naturen finner man pygmésverddrager i Pánucoelva sine sideelver i den nordlige delen av Mexico. Her finnes arten midt i elva hvor vannføringen er raskest.
Oppdrett av pygmésverddrager
Som forventet går oppdrett av pygmésverddrager av seg selv om de holdes i et artskar hvor de faktisk trives. Da er det bare å ha minst én av hvert kjønn og litt tålmodighet, så kommer yngelen nokså raskt. Arten er veldig lite produktiv i forhold til andre levendefødende tannkarper, og hver hunn føder kun 2-9 yngel per kull, hvor 3-4 er vanligst.
Foreldre eller andre pygmésverddrager spiser ikke yngelen, så man trenger ikke å ta hunnen over i et fødekar eller noe sånt. Yngelen vil spise på infusorier og mikroorganismer i veletablerte akvarier, men kan få yngelfôr som avskallet artemia eller mikroorm ved siden av.
Det tar en stund før pygmésverddragene blir kjønnsmodne, så man må regne med å vente en god stund før man får sitt første kull når man kjøper ungfisk.
Pygmésverddrager i handelen
Pygmésverddrager er sjeldent i handelen, og det er ikke ofte at man ser dem til salgs. Det er noen dyrebutikker som har mulighet til å ta dem inn, men det er likevel ikke ofte man ser dem her i Norge. Det er derimot noen som dretter disse privat her i landet, så det er mulig å få tak i dem om du er villig til å reise et stykke eller betale litt for frakt. De er å se på fiskeauksjoner med jevne mellomrom.