Molly (Poecilia sphenops)

Molly (Poecilia sphenops) er en levendefødende tannkarpe som er en nokså populær akvariefisk. Den vanligste varianten er den såkalte «black molly» som er en kullsort molly, men dette er kun er fargevariant av vanlig molly. Voksne hunner blir hele 12 centimeter lange, mens hannene bare blir rundt 8 centimeter ved full størrelse.

Mange regner molly som en av de mest aktive og livlige artene med levendefødende fisk, og den passer godt for deg som ønsker en nokså stor og livlig fisk. En fordel med molly er at de også kan holdes med litt større fisk enn det mange ande levendefødende fisk kan.

De er hardføre av seg og tåler en rekke ulike vannkjemiske forhold, og er derfor en god nybegynnerfisk. Den krever nokså hardt vann, og om den holdes i bløtt vann vil den på sikt bli syk og dø av dette. Så alle som har bløtt vann i springen må tilsette noe for å øke hardheten i vannet hvis de skal holde molly.

Molly krever faktisk såpass hardt vann at det er svært begrenset hvilke andre fisker som kan holdes med den, og av den grunn anbefales det ikke å ha den i vanlige selskapsakvarier. Den vil f.eks aldri trives i sammen vannverdier som neontetra (Paracheirodon innesi) eller mange andre fisk fra Sør-Amerika.

Les mer: Slik øker du hardhet (GH) i akvariet.

Molly er en fisk som spiser det meste, vokser fort, og formerer seg raskt. I likhet med de andre levendefødende tannkarpene vil mollyer føde levende yngel, så det er en art hvor det er veldig enkelt å få unger og flere fisk selv om de voksne mollyene gjerne prøver å spise yngelen.

Det finnes mange ulike varianter av molly, og den kommer i både ulike farger så vel som fasonger. Det er et eget avsnitt om de ulike variantene lenger ned i artikkelen.

Man kan holde molly sammen med de fleste andre fisk som tåler like hardt vann som dem, inkludert andre levendefødende tannkarper. De kan derimot være flinke til å spise yngel fra andre arter.

De fleste opplever ikke molly som en aggressiv fisk, men det er likevel noen som mener det. Det kan være lurt å ha en del molly sammen for å forhindre at aggresjonen går ut over andre arter som tåler det dårlig, og det er helt normalt at de har et hierarki hvor visse individer blir jaget en del. Jo flere fisk man har, jo mindre belastende blir derimot dette for hver enkelt fisk. De bør dessuten helst holdes med 2-3 hunner per hann i akvariet, for om det blir for mange hanner vil de jage hunnene helt til hunnene blir utslitte.

Det går mange rykter om at molly trenger salt (NaCl) i vannet for å trives, men dette stemmer ikke. Vanlig molly kan fint holdes i vanlig ferskvannsakvarier uten at man må tilsette salt. Det kan være at mye av denne forvirringen kommer av at man trenger å øke hardheten på vannet, noe som ofte gjøres ved å bruke «GH-salt». Dette er derimot et helt annet stoff enn vanlig salt.

Molly er i samme slekt som guppy (Poecilia reticulata), og i Poecilia-slekta er det to andre guppy-arter og en haug med ulike molly-arter. Denne artikkelen handler kun om vanlig molly (Poecilia sphenops). De fleste andre mollyene er svært sjeldne i handelen, og har mye strengere krav til akvariet de holdes i. Det er et par andre mollyer som er nokså vanlige i handelen, inkludert seilfinnemolly (Poecilia latipinna).

Den naturlige varianten av molly ser faktisk veldig ulik ut fra den som er til salgs i handelen, for molly er knallsterke farger er nemlig et produkt av hundrevis av generasjoner med selektiv avl. Naturvarianten sees derimot svært sjeldent i verken handelen eller generelt i hobbyen.

Foretrukne vannverdier for molly

Temperatur: 22 – 28 C.

pH: 7,0 – 8,5.

Hardhet: 15 – 30 dGH.

Sirkulasjon: Ingen spesielle krav.

Minste størrelse på akvariet: 120L.

Stim: Er ikke en stimfisk, men bør holdes i en gruppe med 2 hunner for hver hann.

Kjønnsforskjeller hos molly

Man kan se forskjell på kjønnene på et par ulike måter. Hannene er omtrent 4 centimeter kortere enn hunnene, og dermed en del mindre. Det er altså ganske enkelt å skille dem kun på størrelse, men om du er usikker kan du se etter et gonopodium, noe alle hanner har. Dette er et organ som ligger der hvor gattefinnen pleier å være, og er tydelig større enn hunnens gattfinner. Ofte er hannene også mer fargerike, men det er jo vanskelig å se om du har en sort fargevariant. Hunnene er også rundere i buken enn det hannen er.

Les mer: Slik ser du forskjell på kjønnene hos levendefødende tannkarper.

Fôring av molly

Molly er en ordentlig omnivore, og spiser alt den får tilbud om. De kan godt fôres med vanlig flakfôr som TetraMin eller Tetra Pro, men blir gjerne mer fargerike og sunnere om de også får jevnlig fôringer med frossenfôr og levendefôr. De har også veldig godt av å få grønnsaker, så gi de gjerne kokte gulrøtter, spinat, brokkoli eller erter.

Ellers skal det nevnes at molly i utgangspunktet kun spiser fôr som flyter i toppen av vannet, men i akvariet lærer den seg raskt å svømme nedover i vannsøylen for å få mer mat. Det er for øvrig en art som enkelt kan trenes til å spise fra fingrene dine hvis du ønsker.

Molly i naturen

I naturen finner man molly i Venezuela, Colombia og Mexico, samt at det er noen små, isolerte populasjoner i Karibia. I tillegg er det mange utsatte populasjoner rundt om i verden, inkludert i Japan, Singapore, USA og flere steder i Øst-Europa.

De fleste molly tilbringer nesten hele livet sitt i ferskvann, men kan svømme ut i brakkvann for små perioder. Det er derimot noen populasjoner som ser ut til å trives fint i brakkvann, og lever hele livet sitt i brakkvannsområder.

Varianter av molly

Molly kommer i mange ulike varianter, og her er noen av de vanligste å se i handelen:

• Black molly (Poecilia sphenops var. «black»): En molly med helt kullsort kropp.
• Hvit molly (Poecilia sphenops var. «white»): Har helt hvit kropp, men ikke røde øyne, så det er ikke en albinovariant.
• Gul molly (Poecilia sphenops var. «yellow»): Hele kroppen er gul.
• Ballongmolly (Poecilia sphenops var. «balloon»): Hos ballongmolly er ryggraden bøyd slik at den får en merkelig fasong hvor den er kort og oppblåst. Denne varianten regnes som mye mindre levedyktig enn de andre, og er trolig ikke bra for fisken.
• Marmorvariant (Poecilia sphenops var. «marble»): Marmor er en herlig miks av mange farger som går over hverandre.
• Lyretail-variant (Poecilia sphenops var. «lyretail»): Lyretail-varianten av molly har blitt avlet frem til at halefinnen er forlenget i toppen og bunnen, slik at den får to sverd som stikker ut bak den. Den kan derfor minne litt om sverddrager (Xiphophorus hellerii) i forhold til halen, men sverddrager har kun ett sverd – ikke to.
• Dalmantinermolly (Poecilia sphenops var. «dalmation»): Denne er hvit med mange små, sorte flekker. Disse flekkene er mye tettere og mindre enn hos dalmantinere, men likevel kan man skjønne hvor de har fått navnet sitt fra.

I tillegg finnes det en haug med kombinasjoner av disse. For eksempel kan man få en lyretail-molly som er helt sort på halve kroppen, og helt gul på den andre. Noen av disse variantene er veldig flotte, men kan også ha en litt høyere prislapp enn de mer vanlige variantene.

Oppdrett av molly

Molly er en levendefødende fisk, så det er veldig enkelt å få oppdrett på den. Man trenger egentlig bare én fisk av hvert kjønn for å komme i gang, men det anbefales altså å ha flere hunner per hann for optimal trivsel. Uansett, hannen bruker gonopodiet sitt for å befrukte hunnen, og etter at hun er befruktet kan hun dessuten lagre sperm inne i kroppen i mange måneder, så ved neste kull trenger hun ikke å bli befruktet på nytt. Dette er grunnen til at man også kan få «jomfrufødsel» på denne arten i akvarier med kun hunner.

Hunnene er gravide i mellom 6 og 8 uker, noe som er en del lenger enn de fleste andre levendefødende fiskene. Når de føder kan de derimot føde hele 120 yngel, så de er likevel en svært produksjonsrik art. Vanligst kullstørrelse ligger et sted mellom 50 og 100 yngel.

Alle de voksne fiskene vil prøve å spise yngelen, så det er lurt å ha veldig mange gjemmeplasser dersom du ønsker å få yngelen til å vokse opp. Enorme masser med javamose (Taxiphyllum barbieri), hornblad (Ceratophyllum demersum) eller lignende fungerer godt for å gi skjul til yngel. Yngelen er stor nok til å spise knust flakfôr allerede rett etter fødsel, og vokser i et veldig raskt tempo.

Mange liker å ta gravide hunner over i en fødeboks eller et eget akvarium for å få frem mest mulig yngel, og dette er selvsagt mulig. Vanlige fødebokser som er beregnet på guppy eller andre småfisk egner seg derimot ikke til en fisk som er mellom 10 og 12 centimeter, men et lite akvarium på 60 liter fungerer greit som fødeakvarium. Også den nye moren vil prøve å spise yngel, så det beste er om dette sekstiliters akvariet også fylles tett av ulike planter for å gi mest mulig skjul for yngelen.

Sykdom hos molly

På grunn av lang selektiv avl er en del varianter av molly nokså sårbare mot sykdom, så det er lurt å lære seg kjennetegnene for de vanligste sykdommene som rammer dem slik at du kan identifisere syk fisk raskt, og begynne behandling før det blir problemer. Om molly holdes i bløtt vann vil man raskt merke at de blir gradvis tynnere og slappere selv om de får i seg nok mat. Dette vil over tid føre til sykdom, mistrivsel og til slutt døden for fisken, selv om det kan ta flere måneder før fisken begynner å få problemer med det bløte vannet.

Noen av sykdommene man må følge litt ekstra med på er hvitprikk og finneråte. Om man holder molly alene i et artskar kan det fungere godt med saltbehandling ettersom denne arten tåler en del salt, men noen ganger trenger man også medisin for at de skal bli friske igjen.

Molly i handelen

De fleste mollyvariantene er veldig vanlige i handelen, og man ser ofte de vanlige fargene som sort, hvit eller gul til salgs. Prisen ligger gjerne på alt mellom 30kr og 50kr stykket.

Så godt som all molly som selges i handelen er fra store oppdrettfarmer, og det er ekstremt sjeldent å komme over viltfangede individer til salgs. Viltvarianten med de naturlige fargene er også sjelden i handelen.