Hvilken algespiser bør du velge i akvariet?

Otocinclus hoppei

Det er vel ingen av oss som liker å ha alger i akvariet, uansett om det er grønnalger, kiselalger, trådalger eller cyanobakterier. De fleste av oss opplever likevel å få minst et par ulike algeproblemer i akvariet før eller siden, og en god løsning på dette er jo å skaffe seg en algeeter. Da kvitter man seg med algene samtidig som man har noen flotte fisk, men hvilken algeeter er den beste?

Som med alle andre ting avhenger den beste algeeteren av hvilke vannparametere man har, hvor stort akvarium man har, og ikke minst hvilken type alge man har problemer med. Nedenfor går vi litt i dybden på ulike algeeter, så kan du selv gjøre et godt valg for hvilken du skal velge. Alle på listen er nokså fredelige algeetere som passer inn i de fleste selskapskar.

Ancistrus sp. «oppdrettvariant»

Ancistrus sp. «oppdrettvariant» er den aller vanlige algeeteren i norske akvarier, og det er ikke uten grunn. Den gjør en knallgod jobb med å spise mange ulike typer alger, og de fleste liker å ha et par-tre ancistruser i akvariet sitt for å unngå algeoppblomsteringer. Ungfisk er spesielt gode til å spise alger, men mange fisk blir dessverre litt latere med alderen.

Ancistrus sp. "oppdrettvariant" - en voksen hann med store utvekster på snuta.
Ancistrus sp. «oppdrettvariant» – en voksen hann med store utvekster på snuta. Foto: Nicklas Iversen / Akvaportalen.no.

Dette er en typisk malle, og den vil henge på glasset mens den gnager på algene som sitter der. Ancistrus sp. «oppdrettvariant» tåler de aller fleste vannverdier, og den vil både overleve og trives i de aller fleste akvarier så lenge den har tilgang på en rot og noen få gjemmesteder. Voksne fisk blir opptil 15 centimeter lange, så de blir ikke så altfor store heller.

Skal du starte ditt første akvarium? I såfall bør du ha noen få ancistrus sp. «oppdrettvariant» i karet ditt! Man får kjøpt dem i så godt som alle dyrebutikker, men de er ofte veldig billige på Finn.no ettersom det er enkelt å få yngel på dem.

Siamesisk algeeter (SAE)

Mange sverger på at Siamesisk algeeter (Crossocheilus siamensis) er den aller beste algeeteren av dem alle, og med en stim av disse kommer man trolig til å få et akvarium som er så godt som algefritt. De fleste forkorter navnet til SAE både når de skriver og når de snakker om den. Denne karpefisken er ikke en malle, men den bruker likevel mye tid på å ligge på bunnen eller på planteblader. Den trives kun i en stim på 4+ individer, så ikke kjøp én enslig fisk. Har man for få kan de bli både sky og agressive.

En siamesisk algeeter. Foto: Lerdsuwa / CC BY-SA 3.0.

En SAE kan bli opptil 16cm lang, og tåler de fleste vanlige vannparametere, foruten at de bør ha en GH på minst 5° dH. De er for øvrig flinke til å hoppe, så man bør enten ha dekkglass eller et lite mellomrom mellom vannoverflaten og kanten av akvariet når man holder disse.

Noe av det beste med SAE er at de spiser såkalte penselalger; alger som vokser på saktevoksende planter og ser ut som en børste eller pensel i formen. Disse er det svært få fisk som bryr seg om, men SAE spiser disse om om det var godteri for dem.

Penselalger
Penselalger som vokser på en Anubias-plante. Foto: Nicklas Iversen / Avkaportalen.no.

Ha en gruppe med SAE i akvariet, så kommer du trolig ikke til å se stort til alger igjen! Når det er tomt for alger bør man være flink til å mate de, og noen opplever at de begynner å forsyne seg av planter hvis man ikke er flink nok til å holde dem mette.

Advarsel: En del butikker selger andre fisk under navner SAE. Dette er ikke for å være kjipe, men fordi det er veldig enkelt å blane SAE med med Flying Fox (Epalzeorhynchos kalopterus). En god måte å være sikker på at man får med seg SAE og ikke Flying Fox er ved å se på følgende:

  • SAE har gjennomsiktig finner, mens Flying Fox har gulaktige finner.
  • SAE har én sort stripe over kroppen, mens Flying Fox har en hvit/lys gyllen stripe rett over den sorte.
  • SAE har kun ett par med barter på snuten.
  • Den sorte stripen ender med en pilform i halen på SAE.

Sjekk at punktene over stemmer, så får du med deg SAE hjem. Flying Fox er en fin fisk det, men den bryr seg fint lite om alger, og er dessuten mye mer aggressiv enn SAE.

Otocinclus sp.

Otocinclus sp. er slekt med mange gode algespisere. De kalles gjerne bare for «otto», og slekten med Otocinclus består av rundt 20 forskjellige arter. Alle disse er gode algeetere. I Norge får man ofte kjøpt O. affinis (men dette er trolig sjeldent korrekt identifisering), O. cocama eller O. hoppei, men mange andre arter er også innom handelen med ujevne mellomrom.

Otocinclus hoppei. Foto: Nicklas Iversen.

Alle otto-fiskene er gode algeetere, men må holdes i stim på minst 6+ for at de skal trives. De bør holdes i akvarier med en del skyggeområder, men vil stort sett gjøre en god jobb med å rense akvariet for alger uansett.

De fleste vanlige otto-artene man finner i handelen trives i normale vannparametere, og passer inn i de fleste selskapskar. Det er små, søte fisk som man kommer til å bli glad i.

Amanoreker

Amanoreker (Caridina multidentata) er utrolig gode algeetere, og disse bruker hele dagen på å farte rundt i akvariet og beite på alger. Dette er en svært fredelig reke som ikke har fare for å krysse seg med andre reker, og aldri kommer til å skade noen andre organismer i akvariet.

En Amanoreke som spiser på alger. Foto: Nicklas Iversen / Akvaportalen.no.

Så lenge man ikke har altfor store og glupske fisker kan man få plass til amanoreker i akvariet sitt. De vil være flinkere til å være ute å rydde alger hvis de ikke føler seg truet, men vil fortsatt gjøre en ålreit jobb selv om det er en del større fisk i akvariet. Som med andre reker bør de ha litt hardt vann, men er ellers enkle å holde.

Kirsebærreker

Kirsebærreker (Neocaridina davidi) er en liten reke som knapt blir to centimeter lang. Det er dermed ikke verdens beste algeeter i seg selv, men med en hel hær av kirsebærreker kan man raskt få kontroll over algeproblemer i et akvarium.

I likhet med amanoreker vil kirsebærreker bruke mesteparten av tiden sin på å gnage på alger rundt omkring i akvariet, og en gjeng med kirsebærreker kan være til god hjelp med å holde algene under kontroll.

Kirsebærreke. Foto: TheJammingYam / CC BY-SA 3.0.

Hvis man skal ha kirsebærreker bør man ha et akvarium med enten mange gjemmeplasser, eller et akvarium med få fisk som klarer å spise dem. Det er nemlig veldig mange fisk som ser på små reker som snadder. Ellers krever de veletablerte akvarier med liten sjanse for øke konsentrasjon av nitritt i akvariet, da de er svært følsomme for dette.

Vi har skrevet kirsebærreker i overskriften her, men hele denne delen gjelder for alle Neocaridina davidi-variasjoner. Så det spiller ingen rolle om du har sakurareker, «Blue Dream» reker, Orange Rili reker eller hvilken som helst annen variant av denne. Alle er like gode på alger, men de andre fargevariantene er typisk mye dyrere enn kirsebærreker.

En «Blue Diamond» reke. Foto: Atulbhats / CC BY-SA 4.0.

Levendefødende fisk som algeetere

Det er faktisk en del frittsvømmende fisk som er flinke til å spise alger, og levendefødere er gjerne en grei fisk å bruke for å kontrollere alger. Det er spesielt sverddragere (Xiphophorus hellerii) og mollyer (Poecilia sphenops) som bruker mye tid på å beite på alger, men også guppy (P. reticulata), platy (X. maculatus) og andre levendefødere vil beite på alger hvis det er lett tilgjengelig.

Molly. Foto: Darkmax / CC BY-SA 2.5.

Å kun ha levendefødere i et akvarium for å rydde opp i alger vil nok ikke fungere, for de er ikke flinke, selv om de gjerne forsyner seg med en del alger i løpet av tiden.

Levendefødere krever litt høy pH og litt hardt vann, og de passer faktisk ikke så godt inn i selskapsakvarier som mange tror. Men dersom du passer på at vannet er greit for de er det spennende fisk som kan hjelpe til med å holde algene på et lavere nivå.

Snegler

Alle akvariesnegler er flinke til å spise opp ekstra mat som faller til bunnen før det råtner, og de er på denne måten veldig gode å ha for å unngå at algene skal få næring nok til å blomstre i utgangspunktet. Det er også en del snegler som beiter på alger, og den beste algeetende sneglen er eplesnegle (Pomacea diffusa). Dette er en stor snegle med like stor apetitt, og disse vil ikke være trege om å beite ned alger som måtte befinne seg på glasset eller på plantene.

Eplesnegler; her i to fargevariasjoner. Foto: Lars Simonsen / CC BY-SA 3.0.

Eplesnegler kan godt trives i vanlige selskapsakvarier, men de krever en viss mengde kalsium i vannet for å klare å bygge skallet sitt. Derfor bør man enten tilsette kalk eller gi dem kalkrik mat som spinat. Dette vil være med på å øke GH og pH i akvariet, så vær obs på dette.

Hold deg unna disse algeeterne

Til slutt skal vi bare nevne litt om et par populære algeetere som vi anbefaler at man undersøker godt før man kjøper. Disse passer nemlig ikke inn i alle akvarier slik som man kanskje tror når man kjøper dem for en hundrelapp på dyrebutikken.

En av disse er Pterygoplichthys gibbiceps. Dette har lenge vært en populær malle å selge for å spise alger, og det gjør den forsåvidt veldig godt. Problemet er bare at den vokser til å bli 50 centimeter lang, så de færreste har et akvarium som er stort nok til å holde disse.

Også Hypostomus plecostomus er en malle som selges som en algeeter i dyrebutikkene, men i likhet med gibbiceps blir også denne en halvmeter lang.

Om du vil ha en malle som spiser maller anbefaler vi heller Ancistrus sp. «oppdrettvariant» eller en annen Ancistrus som L-144.

L-144
L-144. Foto: Nicklas Iversen / Akvaportalen.no.

En kommentar til «Hvilken algespiser bør du velge i akvariet?»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *