Kirsebærreke (Neocaridina davidi var. «red»)

Kirsebærreke (Neocaridina davidi var. «red»)

Kirsebærreke (Neocaridina davidi var. «red») er den mest populære ferskvannsreken i hobbyen, og en vanlig beboer i akvarier rundt om i verden. De har navnet sitt på grunn av den knallrøde fargen på kroppen, og spesielt hunnene har en veldig sterk rødfarge. Det er en veldig hardfør reke som går greit i de fleste akvarier, så lenge den får litt tid til å tilpasses vannverdiene.

En voksen kirsebærreke blir mellom 2 og 2,5 centimeter lang, og trenger dermed ikke store akvariet for å trives. De spiser alt de kommer over, inkludert rester fra fiskmaten, mikroorganismer og alger. Mange liker å holde kirsebærreker i artskar eller kun sammen med småfisk, men om man har nok gjemmesteder er det også mulig å holde dem i et større selskapsakvarium med nokså store fisk.

Til tross for at kirsebærreker i utgangspunktet har en veldig sterk rødfarge kommer den ikke alltid til syne. I likhet med fisk vil de være blekere og blassere i fargen dersom de er utrygge eller stressa. Man vil få mye bedre farger og mer synlige reker dersom man holder dem i artskar uten predatorer, og fôrer dem med ordentlig rekefôr.

Kirsebærreke (Neocaridina davidi var. "red")
Kirsebærreke (Neocaridina davidi var. «red»). Foto: Emilia Murray / CC BY-SA 2.0.

Kirsebærreker er egentlig ikke stimdyr, men de vil føle seg mye tryggere om de holdes i en gruppe. De fleste anbefaler å starte med minst 10 stykker, men man vil trolig se mer sosial adferd om man har 20-30 stykker sammen. Heldigvis er det enkelt å få til oppdrett på dem, så om du begynner med 10 tar det ikke lange tiden før du har 50.

Det skal sies at kirsebærreker er veldig hardføre, men de trenger likevel et etablert akvarium med et godt innkjørt filter, for de er sensitive for ammonium og nitritt. Man må ta jevnlige vannbytter selv om man kun har kirsebærreker i akvariet for å forhindre opphoping av disse nitrogenforbindelsene. Det er også verdt å merke at kirsebærreker er svært sensitive for klor, så det kan være lurt å bruke Aquasafe eller Seachem Prime for å fjerne dette.

Kirsebærrekene bruker mesteparten av tiden sin på å beite på alger i akvariet, lete etter mat, eller bare gjemme seg. Man ser dem ofte vandre rundt i akvariet mens de bruker armene sine for å plukke matrester fra planterøtter, sanden eller hva de kommer over, men det er også vanlig at de tar seg en svømmetur.

Vanlig levealder i akvariet er rundt to år.

Innredning av akvariet for kirsebærreker

Kirsebærreker har ingen spesielle krav til innredning av akvariet, så her kan man gjøre omtrent som man vil. Dersom man skal holde dem sammen med fisk bør man derimot tilrettelegge med en del gjemmesteder og områder hvor kirsebærrekene kan trekke seg vekk fra fisken. Dette vil få dem til å føle seg tryggere, noe som igjen fører til at de blir mer frempå i akvariet.

Når man skal holde kirsebærreker er det viktig å ha et rekesikkert filter hvor rekene ikke kan komme inn i innsuget. I filteret er det nemlig mye snacks for reker som leter etter mikroorganismer, men sjansen er stor for at de ikke kommer seg ut igjen. En enkel løsning er å ta en strømpe eller en svamp over innsuget.

Man bør også vurdere å ha mørk sand eller mørk grus som bunnlag i akvariet. Alle reker vil nemlig ha en kjemisk respons på bunnlaget hvor de endrer fargeintensiteten i forhold til bunnlaget. Med et mørkt bunnlag vil de selv endre fargen til å bli mørkere, noe som gir mye flottere rødfarge enn om man har hvit sand og de prøver å være så blasse som mulig.

Kirsebærreke (Neocaridina davidi var. "red").
Kirsebærreke (Neocaridina davidi var. «red»). Foto: Nicklas Iversen / Akvaportalen.no.

Hvilke fisk kan man ha sammen med dvergreker?

Kirsebærreker kan holdes med mange ulike fisk, og ettersom disse rekene trives i de aller fleste normale vannverdier (og vel så det), så er det primært størrelsen på munnen til de andre fiskene i akvariet som setter en begrensning.

Et trygt valg er å ha kirsebærrekene sammen med fisk som rett og slett er for små til å spise dem. For eksempel fungerer dvergtannkarpe (Heterandria formosa) eller Endlers guppy (Poecilia wingei) veldig godt. Disse vil derimot klare å få plass til nyfødt yngel i munnen sin, så man bør ha noen gjemmeplasser til rekene.

Ellers er maller et trygt valg, og både L-maller og pansermaller (Corydoras spp.) vil verken prøve eller klare å spise kirsebærreker.

Tetraer, Danio-arter og barber som neontetra (Paracheirodon innesi), sebrafisk (Danio rerio) eller lignende arter kan fungere greit. Alle disse er i utgangspunktet ypperlige jegere som alle fint kan angripe en kirsebærreke, så man må regne med en del svinn om disse holdes sammen. Med nok gjemmeplasser vil det derimot som regel gå fint, men rekene kommer nok til å være veldig sjenerte. Noen av disse artene, som for eksempel stjernedanio (Danio margaritatus) er små nok til at de ikke vil prøve seg på voksne kirsebærreker.

Stjernedanio
Stjernedanio (Danio margaritatus). Foto: Cisamarc / CC BY-SA 3.0.

Dersom man har veldig godt med gjemmesteder kan også kirsebærreker holdes sammen med større fisk. Vi på Akvaportalen har tidligere holdt kirsebærreker i et stort akvarium sammen med blant annet en stim skalarer (Pterophyllum scalare) hvor de hadde mange gjemmeplasser i form av hornblad (Ceratophyllum demersum), javamose (Taxiphyllum barbieri) og en del andre planter. Her så vi ikke all verdens til rekene, men de snek seg frem for å spise mat når vi fôret. Trolig har skalarene spist en del av dem, men med nok gjemmesteder klarte de fint å holde populasjonen ved like.

Mange har opplevd at det går fint å holde kirsebærreker sammen med kampfisk (Betta splendens), mens andre har hatt store problemer med dette. Her er det trolig at personligheten til kampfisken spiller en rolle, samt tilgangen til gode gjemmesteder for rekene. Så dette kan man godt prøve, men det kan være litt svinn av reker.

Ellers så går kirsebærreker veldig fint sammen med andre reker og snegler. Man bør holde dem med reker hvor de ikke kan krysse seg, som amanoreker (Caridina multidentata), viftereker (Atyopsis moluccensis), eller rød biereke (Caridina logemanni), men ikke sammen med andre arter fra Neocaridina-slekta. Alle snegler som trives i samme vannverdier som kirsebærrekene går fint, inkludert store snegler som eplesnegler (Pomacea diffusa).

Viftereke (Atyopsis moluccensis)
Viftereke (Atyopsis moluccensis). Foto: Faucon / CC BY-SA 2.5

Dersom du har lyst til å se mye til kirsebærrekene dine er det i utgangspunktet kun andre reker, snegler, maller og noen av de minste fiskene som lar deg holde kirsebærreker uten at de blir veldig sjenerte. Med en gang det er en potensiell predator i akvariet blir de veldig glad i å gjemme seg, selv om de ofte lærer seg å komme ut for å snike til seg mat.

Foretrukne vannverdier for kirsebærreker

Temperatur: 18 – 28 C.

pH: 6,0 – 8,0.

Hardhet: 0 – 30 dGH. Om man vil ha det helt ideelt bør man ligge på rundt 10 dGH, men de klarer seg fint i de fleste verdier.

Sirkulasjon: Ingen krav.

Stim: Foretrekker å være i en gruppe på minst 10+, men det er ikke et krav.

Minste størrelse på akvariet: 15 liter.

Fôring av kirsebærreker

Kirsebærreker er altetende, og spiser absolutt alt de kommer over. Om man holder de sammen med fisk kan det fort være at de klarer seg på rester av flakfôr som synker til bunnen, men om man holder dem alene eller har mange bør man gi dem ekstra rekefôr. Det finnes egne rekepellets og rekesticks som er spesiallaget for reker, og inneholder alt de trenger av både næring og mineraler.

Hvis man ikke gir de eget rekefôr er det viktig å passe på at de får tilgang til mineralene de trenger. En enkel løsning er å bruke såkalte mineralsteiner i akvariet, helst kombinert med mat som er rik på kalsium. Noen godt brukte grønnsaker med mye kalsium er brokkoli eller spinat som kokes i 30 sekunder før de puttes i akvariet. La rekene beite på disse i noen timer, men fjern alltid rester etter toppen 12 timer for å forhindre at de forpester vannverdiene når de begynner å råtne. Kirsebærreker bør få kalsiumrik mat minst en gang i uken dersom de ikke fôres med eget rekefôr.

Kjønnsforskjeller hos kirsebærreker

Hunnene er både større, har sterkere farge, og har en mye kraftigere kroppsfasong. Hannene er ofte veldig lange og tynne, mens hunnene altså er mye kraftigere. Om hunner mistrives vil de noen ganger ligne veldig på hanner, og da kan det være vrient å se forskjell. Man kan likevel skille dem på salen, et organ som ligger i nakken hos hunner. Her ligger ubefruktede egg. Etter befruktning vil eggene flyttes til bena under buken, og kan også enkelt sees med det blotte øyet.

Kirsebærreke
Kirsebærreke. Foto: TheJammingYam / CC BY-SA 3.0.

Selektering av individer for å beholde kirsebærrekene røde

Dersom man ønsker å holde kirsebærrekene røde over tid (her snakker vi om mange generasjoner) må man nødt til å plukke ut de rekene som er blasse i fargen et par ganger i året. Rødfargen bestemmes nemlig av gener, og naturligvis blir noen rødere i fargen enn andre. For å beholde en sterk rødfarge på sikt må man derfor fjerne de som er blasse i fargen, slik at kun de med en sterk rødfarge kan formere seg videre i akvariet.

Hvis man ikke fjerner individene med blass farge vil man se at noen av den får en mer gråaktig eller brunaktig farge etter hvert, og over årenes løp vil en større og større del av stammen få disse uønskede fargene.

Reker som fjernes fra hovedstammen kan ofte fint selges som «Neocaridina rekemiks», for det er mange som er interessert i å ha disse rekene i akvariet sitt selv om rødfargen er veldig blassen sammenlignet med skikkelig kirsebærreker.

Hvilken art er egentlig kirsebærreke?

I motsetning til mange andre reker og fisk er ikke kirsebærreke en egen art i seg selv, men heller en fargevariant av en annen art. Selve arten heter i utgangspunktet dvergreke (Neocaridina davidi), mens kirsebærreken har det vitenskapelige navnet Neocaridina davidi var. «red», som kan leses som «rød variant av dvergreke». Noen bruker også artsvariantnavnet Neocaridina davidi var. «cherry» om kirsebærreker.

Vanlig dvergreke er i utgangspunktet grønnbrun, og rødfargen til kirsebærreken kommer av mange, mange generasjoner med avl hvor man har valgt ut de mest røde individene for å avle videre på disse. På samme måte er det også avlet frem andre fargevarianter av dvergreker, som «Blue Diamond» som du ser på bildet nedenfor. Dette er også samme art, men her har de blåeste individene blitt avlet på i lang nok tid til at de blir helt blå.

"Blue Diamond" reke.
«Blue Diamond» reke. Foto: Atulbhats / CC BY-SA 4.0.

I dag finnes det svært mange fargevarianter av dvergreke, inkludert varianter som har kun deler av kroppen farget, mens andre deler av gjennomsiktige (kalt rili-varianter). Det avles også frem nye fargevarianter hvert eneste år, så det er nesten umulig å få en komplett oversikt over dem.

Noen kilder bruker også artsnavnet Neocaridina heteropoda om dvergreke, og Neocaridina heteropoda var «red» om kirsebærreke, men dette er utdaterte vitenskapelige navn som ikke lenger regnes som gyldige.

Kirsebærreke i naturen

Ekte kirsebærreke finnes ikke i naturen, da det bare er en fargevariant av dvergreke. Dvergreke (Neocaridina davidi) finnes i elver og små dammer i Zhejiang-provinsen i Kina. En del akvariekilder mener også at disse rekene finnes i Taiwan og Sør-Korea, men vi har ikke funnet noen vitenskapelige kilder som kan bekrefte dette.

Man finner også forvillede populasjoner av kirsebærreker flere steder i verden, inkludert sideelver til Rhinen i Tyskland.

Oppdrett av kirsebærreke

Oppdrett av kirsebærreke er svært enkelt, og alt du trenger er minst én reke av hvert kjønn og litt vann, så går det av seg selv. Om man vil få frem en del yngel bør man enten holde de i et akvarium uten predatorer, eller i et akvarium med mange gjemmesteder.

Formeringen foregår ved at hannen befrukter en hunn. Hunnen bærer ubefruktede egg i et område kalt salen i nakken, og etter at eggene befruktes vil hun flytte dem til buken som på bildet nedenfor. Der kan de som enkelt sees, så man er aldri i tvil om hunner er gravide eller ikke. Ofte vil hun også åpne buken for å flytte eggene ned til bena, og deretter stå og vifte vann over dem. Dette gjør hun for å gi dem ekstra oksygen, noe som er bra for utviklingen til eggene.

Kirsebærreke (Neocaridina davidi var. "red") gravid hunn
Kirsebærreke (Neocaridina davidi var. «red») gravid hunn. Foto: Arnaud Ungaro / CC BY-SA 3.0.

Hver hunn har mellom 20 og 50 egg, og prosessen tar 28 til 33 dager fra hun befruktes til eggene klekker. De sitter festet til hunnen under hele prosessen.

Når eggene klekker kommer det små miniatyrreker ut av dem, for kirsebærreker har ikke et larvestadium slik mange andre reker har. De fungerer helt på samme måte som foreldrene, og i artskar vil de ikke bruke mange timene før de er klare til å spise vanlig mat som foreldrene gjør. Ellers vil de være flinke til å overleve på mikroorganismer, fôrrester og alger, så man trenger sjeldent å styre med egen mat til dem.

Yngelen til kirsebærrekene stiller altså egentlig ingen krav, men det er viktig at man har sikret filteret på dette punktet, da småreker har svært lett for å smette inn i filteret.

Det tar tre-fire måneder fra småreker klekker til de er kjønnsmodne selv.

Kirsebærreke i handelen

Kirsebærreke er veldig populær i handelen, og uten tvil den vanligste reken man kan kjøpe. De fleste dyrebutikker pleier å ha kirsebærreker til salgs nå om dagen, så det er enkelt å få tak i dem. Prisen kan ligge på alt fra 20 kroner til 40 kroner stykket.

Det er også mange som selger kirsebærreker privat, da det er veldig enkelt å få avl på dem. Det kan derfor ofte lønne seg å ta en titt på sider som Finn.no før man bruker mye penger på å kjøpe dem i dyrebutikken. Vanlig pris på det private markedet er rundt en tier per reke.

Det er også svært vanlig å se kirsebærreker til salgs på akvarieauksjoner, og som regel er det mange poser med slike reker på de fleste auksjoner. Her er prisnivået som oftest lavt, men det avhenger jo av etterspørselen den dagen.

8 kommentarer til «Kirsebærreke (Neocaridina davidi var. «red»)»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *